Forenklinger i regnskapsloven


Regjeringen har foreslått enkelte forenklinger i gjeldende regnskapslov og selskapslovgivningen, blant annet at små foretak ikke behøver å avlegge årsberetning. Forslaget sier ikke noe om tidspunkt for ikrafttredelse, og vi ser mest sannsynlig et vedtak først i  2018.  Forslaget er en oppfølging av foreslåtte endringer i ny regnskapslov, men omfatter en svært begrenset del av lovutvalgets forslag. Vi må antakeligvis vente en god stund før vi ser en oppfølging av resten.

 

 

4 forenklinger du bør få med deg:

Små foretak skal ikke ha plikt til å utarbeide årsberetning. Dersom det er usikkerhet knyttet til forutsetningen om fortsatt drift skal dette opplyses i note.

Det foreslås begrenset regnskapsplikt for små ansvarlige selskap der ingen av deltakerne er juridiske personer med begrenset ansvar, samt enkeltmannsforetak. Istedenfor å utarbeide årsregnskapet etter ordinære regler for innregning og måling kan disse foretakene sette opp et nærmere angitt sammendrag av informasjon fra næringsoppgaven. Departementets forslag til hvilke regnskapspliktige som kvalifiserer for begrenset regnskapsplikt er betydelig snevrere enn utvalgets forslag, det omfatter blant annet ikke samvirkeforetak, økonomiske foreninger, næringsdrivende stiftelser og boligbyggelag.

Kravene til åpningsbalanse ved stiftelse, fusjon og fisjon oppheves for alle aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Det samme gjelder åpningsbalanse ved omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap.

Proposisjonen angir ikke noe tidspunkt for ikrafttredelse, vi antar at den vil bli behandlet i stortinget i slutten av 2017 eller begynnelsen av 2018.

Endringsforslag som foreløpig ikke er fulgt opp

I delutredning 2 ble det foreslått at foretakene fritt kan velge eget regnskapsår. Det er imidlertid flere av høringsinstansene som har påpekt at fritt valg av regnskapsår forutsetter at det blir mulig å levere flere skattemeldinger i løpet av året, og systemer som håndterer dette vil tidligst være på plass i 2022. Departementet mener derfor at det må gjøres en nærmere vurdering av de praktiske innvendingene som er tatt opp, og vil komme tilbake til dette spørsmålet senere.

De øvrige endringsforslagene fra delutregningene, herunder innføringen av IFRS for SMEs, er også utsatt i påvente av ytterligere utredninger. Det er svært usikkert når de øvrige delene fra de to lovutredningene blir fulgt opp, departementet mener at det vil være behov for ytterligere arbeid før det tas stilling til utvalgets forslag om ny lov. Departementet sier videre at de vil komme tilbake med en lovproposisjon som inneholder forslag til lovendringer som sikrer at norsk rett er i overensstemmelse med EØS-regler som svarer til regnskapsdirektivet.

NRS har i påvente av departementets behandling av forslagene satt sitt arbeid med ny regnskapsstandard på vent. En ny regnskapslov vil etter vår oppfatning neppe kunne tre i kraft før 1.1.2019, kanskje mer sannsynlig 1.1.2020.

Kontakt oss

Signe Moen
Partner | Assurance
Tlf: 952 60 062
Kontakt meg

Gunn Marit Lillebostad
Senior Manager | Assurance
Tlf: 952 61 433
Kontakt meg