Undersøkelse om skatt på næringseiendom

Download

70 nye kommuner varsler skatt for næringseiendom

I statsbudsjettet for 2011 gjorde regjeringen det enklere for kommuner å skrive ut skatt på næringseiendom. Advokatfirmaet PwC har gjennomført en undersøkelse blant 600 kommuneledere for å kartlegge:

• Hvor mange kommuner som planlegger å benytte den utvidede muligheten til å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom.
• Hvilken betydning eiendomsskatt vil ha for kommuneøkonomien.
• Hvilken betydning skatt på næringseiendom antas å få for sysselsettingen i kommunen.

70 nye kommuner vil skattlegge næringseiendom
Undersøkelsen viser at 17 prosent av kommunelederne sier at deres kommune planlegger å skrive ut skatt på næringseiendom – anslagsvis 70 kommuner. Fra før har hver fjerde kommune (112 av 430) skatt på næringseiendom, som hittil har forutsatt at man har eiendomsskatt på både boligeiendom, verk, bruk og annen næringseiendom i hele kommunen.

- Etter statsbudsjettet i fjor høst merket vi en voldsom interesse for eiendomsskatt i næringslivet. Undersøkelsen viser at mange bedrifter vil få skatt på kontorer, butikker, lager og andre bygg, sier Lars Helge Aasen, partner i Advokatfirmaet PwC.

Det er særlig kommuner som allerede beskatter verk og bruk at man ønsker å beskatte øvrig næringseiendom. Men 14 prosent av kommunelederne i kommuner som i dag ikke har eiendomsskatt, sier at deres kommune vil benytte seg av de nye alternativene.

Kommuneledere i Nord-Norge (30 prosent) og Trøndelag (24 prosent) sier i størst grad at deres kommune vil benytte seg av de nye alternativene for eiendomsskatt på næringseiendom. Færrest sier dette i Oslo og Akershus (8 prosent) og på Østlandet sør for hovedstadsregionen (9 prosent).

Viktig inntektskilde
36 prosent av kommunelederne sier at eiendomsskatt vil være svært viktig som inntektskilde for deres kommune i 2011. Ytterligere 27 prosent sier at det vil være viktig. Det vil si at eiendomsskatt vil være viktig eller svært viktig for 63 prosent av de spurte. 14 prosent sier at eiendomsskatt vil være uviktig eller svært uviktig.

24 prosent av kommuneledere fra kommuner som i dag ikke har eiendomsskatt, sier at dette blir en viktig eller svært viktig inntektskilde for deres kommune i 2011.

- Eiendomsskatt er omtrent den eneste muligheten kommunene har til å hente inn inntekter utover overføringene fra sentrale myndigheter. Samtidig er kommunenes tjenesteproduksjon stor og økende. Det er derfor ingen overraskelse at mange ønsker å benytte seg av de utvidede mulighetene de nå har fått til rådighet, sier Aasen.

Uforsvarlig uten eiendomsskatt
60 prosent av kommunelederne sier at det vil være økonomisk sett uforsvarlig om deres kommune ikke har eiendomsskatt fem år fram i tid. 20 prosent sier det vil være forsvarlig, mens 20 prosent svarer vet ikke.

Blant kommuneledere i kommuner som i dag ikke har eiendomsskatt, er det flere som sier at det vil være uforsvarlig (38 prosent) om deres kommune ikke har eiendomsskatt om fem år enn det er som sier at dette fortsatt vil være forsvarlig (34 prosent).

Rådmenn (65 prosent) og stabs- og økonomisjefer (62 prosent) mener i større grad enn ordførere (55 prosent) at det vil være uforsvarlig om kommunen ikke har eiendomsskatt.

Negativ jobbeffekt
30 prosent av kommunelederne mener at eiendomsskatt på næringseiendom vil ha en negativ effekt på sysselsettingen i kommunen. 58 prosent tror på en nøytral effekt, mens 5 prosent tror på en positiv effekt. 8 prosent svarer vet ikke.

- Når kommunene vurderer om de skal skrive ut skatt på næringseiendom er det viktig at de vurderer det store bildet. Dersom skatten skader sysselsettingen vil vinningen fort gå opp i spinningen, sier nasjonal leder Bård Ivar Koppang i Advokatfirmaet PwC.

Ordførere (38 prosent) tror i større grad enn rådmenn (18 prosent) og stabs- og økonomisjefer (28 prosent) på negativ sysselsettingseffekt av eiendomsskatt på næringseiendom. Ordførere fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre (ca. 75 prosent blant samtlige) mener i større grad enn andre ordførere at sysselsettingen vil bli negativt påvirket.

For ytterligere kommentarer, kontakt:
Partner Lars Helge Aasen i Advokatfirmaet PwC, tlf. 95 26 02 74.
Nasjonal leder Bård Ivar Koppang i Advokatfirmaet PwC, tlf. 95 26 11 72.

Om den nye eiendomsskatten
Eiendomsskatten er en frivillig, kommunal skatt. Etter gjeldende regler kan kommunene velge å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom mer generelt kun dersom de skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen. Uten en slik generell eiendomsskatt er det anledning til å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom som faller inn under definisjonen av ”verk og bruk”. I praksis innebærer dagens regelverk en forskjellsbehandling av næringsbygg som brukes i produksjon av varer, og næringsbygg som brukes i produksjon av tjenester, dersom det ikke skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen.

Det er i dag fire ulike alternativer for utskriving av eiendomsskatt: i hele kommunen, i bymessig strøk, på verk og bruk samt i bymessige strøk og på verk og bruk. I praksis innebærer Regjeringens forslag at det også åpnes for å skrive ut eiendomsskatt på:

• verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen, og
• all eiendom i bymessig strøk og på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen.

Næringseiendom som etter gjeldende regler er særskilt fritatt for eiendomsskatt, som for eksempel landbrukseiendom, vil fortsatt være fritatt.

Kilde: Regjeringen

Dagens omfang av eiendomsskatt
I 2009 var det 299 av landets 430 kommuner som benyttet eiendomsskatt. 112 av disse har eiendomsskatt i hele kommunen, det vil si på bolig, verker og bruk og næringseiendom. 133 har eiendomsskatt bare på verker og bruk. 54 kommuner skrev ut eiendomsskatt på verker og bruk samt boligeiendom i tettbygde strøk. Sterkest vekst har det vært blant kommuner som velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, som har blitt mer enn doblet fra 2007 til 2009.

Kommunene fikk til sammen 6,5 milliarder i inntekter fra denne skatten, en økning på 6,1 prosent fra 2008. Disse skatteinntektene utgjorde om lag 2,3 prosent av kommunenes totale brutto driftsinntekter i 2009. I 2009 var 58,4 prosent, eller om lag 3,8 milliarder kroner, inntekter fra eiendomsskatt på verker, bruk og næringseiendom.

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune kan skrive ut med hjemmel i lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29 (eigedomsskattelova). Etter loven er det kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen, og kommunestyret kan skrive ut eiendomsskatt på ”verker og bruk” (for eksempel industri), områder utbygd på byvis, eller både på verker og bruk og i områder utbygd på byvis. Med virkning fra og med skatteåret 2007 kunne kommunene også å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå