Er strengere grenser lik mindre innovasjon?

The 2017 Global Innovation 1000 study

Vi har kartlagt følgene av økonomisk nasjonalisme og strengere regler for arbeidsinnvandring for de tusen største børsnoterte selskapene og deres evne til innovasjon.

 

Fri flyt av kompetanse, penger og idéer har i de senere årene skapt mye av innovasjonen i verdens største selskaper. Nå står en rekke utfordringer i kø som følge av økt økonomisk nasjonalisme, viser ny forskning.

De 10 viktigste funnene i analysen:

 

1)      Mindre til forskning og utvikling

Fortsetter den økonomisk nasjonalistiske trenden, vil den få en signifikant til moderat effekt på bruken av forskning og utviklingspenger i offentlig sektor og næringslivet. Dersom flere nasjonalistiske reguleringer blir iverksatt, mener mange aktører at de innen to år vil foreta endringer i forskning og utviklingsaktivitetene. Tre firedeler vil ta grep innen de fem neste årene.

 

2)      Teknologi tar seieren

Av Global Innovation 1000-selskapene som bruker mest penger på forskning og utvikling, er det for første gang teknologibransjen som kaprer første- til fjerdeplassene på listen. Amazon regjerer på toppen med utgifter på 16,1 milliarder dollar. De 20 øverste på listen brukte totalt 194,5 milliarder dollar på slike aktiviteter i 2017, noe som utgjør 25 % av de totale forskning og utviklingsutgiftene til samtlige av selskapene. I prosent av total omsetning ligger de to verdensomspennende farmasigigantene, Merck og AstraZeneca, på topp. Begge bruker 25 % hver på feltet.

 

3)      Industri, data/elektronikk og kjemikalier/energi ut av listen

Virksomheter fra industrisektoren, datatjeneste- og elektronikkbransjen og kjemikalie- og energinæringene har redusert forskning og utviklingsinvesteringene i 2017 så mye at de er forsvunnet ut av Global Innovation 1000-listen.

I undersøkelsen er innovasjonsinvesteringene også delt inn etter region. Nord-Amerika har flest selskaper innen helse og omsorg, datatjenester og elektronikk, og programvare og internett, mens i Europa og Kina er flesteparten fra industrien. Japan og Europa har flest virksomheter innen bilproduksjon. Nord-Amerika har også størst antall selskaper med raskest vekst i bruk av forskning og utviklingspenger. Virksomhetene er fra programvare- og internett- og helse- og omsorgssektorene.

 

4)      Kina kutter mest

I Kina er forskning og utviklingsmidlene blitt kuttet med 3,3 % i 2017. Det skjer etter flere år med tosifret vekst. Det største bidraget til reduksjonen står industrien i Kina for. Årsakene skal være både den økonomiske nedgangen i landet, i tillegg til innføringen av flere finansielle restriksjoner.

 

5)      Alvorlige konsekvenser

Det som har drevet selskapenes innovasjon fremover, har til nå vært store talentbaser og muligheten til å legge forskning og utviklingsarbeidet nærmere vekstmarkeder og produksjonsfasiliteter i utlandet. Et politisk skifte i retning av en økonomisk nasjonalisme, og dertil beskyttelsestrang, vil innvirke på selskapenes bruk av denne type midler. I studiet svarer 58 % av respondentene fra Japan at påvirkningen for dem vil bli moderat til alvorlig. 48 % sier det samme for Nord-Amerika, og 52 % for Europa og de øvrige landene.

 

6)      Kjenner effekten allerede

To tredeler av de undersøkte selskapene har ennå ikke begynt å merke noe press for å endre innovasjonsstrategi. Likevel sier 30 % av respondentene at de har begynt å kjenne på et slikt press. Dette gjelder både hvor de utfører arbeidet knyttet til innovasjon, og hvordan. I tillegg svarer 23 % at de har erfart denne typen påtrykk i andre land (enn der deres hovedkontor er plassert). Fortsettelse av arbeidskontrakter på grunn av for eksempel visa er én måte selskapene begynner å merke den økonomiske nasjonalismen på. Nesten en tredel svarer at de merker begrensningene med tanke på rekruttering. Tap av ansatte, knappere tilgang på aktuelle kandidater, men også mer rekruttering lokalt er blant konsekvensene.

 

7)      Påvirker innovasjonsselskapene mest

De tre ulike innovasjonstypene Need Seekers (fritt overs. behovsøkere), Market Readers (fritt overs. markedslesere) og Technology Drivers (fritt overs. teknologidrivere) definerer selskapenes ambisjoner på feltet. For Need Seekers- og Technology Drivers-virksomheter er innovasjon mer sentralt for forretningsmodellen, og økonomisk nasjonalisme blir mer risikofylt enn for andre. Technology Drivers vil være mer tilbøyelige til å automatisere arbeidet i møte med økonomisk nasjonalisme. Å ansette spisskompetanse regionalt, eller åpne nye, regionale forskning og utviklingskontorer, vil være mer interessant for Need Seekers og Market Readers.

 

8)      Opplever USA som mest sårbar

Respondentene i undersøkelsen peker på USA som landet med mest å tape på økonomisk nasjonalisme. Noe av årsaken kan være at immigranter i USA står for 32 % av sysselsettingen innen IT og matematikk, og 24 % innen vitenskapsrelaterte stillinger og ingeniørstillinger. Landet har dermed et stort behov for forutsigbarhet i tilstrømningen av og tilgangen til utenlandsk arbeidskraft.

Stormakten blir etterfulgt av Storbritannia, Kina, Mexico og India. Når Kina er den nest største importøren av teknologi, råvarer og talenter knyttet til forskning og utvikling, blir landets evne til innovasjon svært avhengig av utenlandske aktører. Storbritannia opplever også usikkerhet, spesielt etter kunngjøringen av brexit i juni 2016. Det er fremdeles uvisst hvordan britenes tilgang på utenlandsk arbeidskraft vil bli når de forlater EU. Klarer de ikke å beholde eller rekruttere utenlandsk spisskompetent personell, kan landet stå foran en krise.

 

9)      Forskning og utviklingskontorene blir regionale

Manglende viten om den politiske utviklingen skaper usikkerhet rundt den strategiske planleggingen. Kunnskapsdelingen selskapene er så avhengige av, kan bli skadelidende. Men i områder hvor arbeidskraftens mobilitet er utfordret, vil selskapene mer sannsynlig ansette lokale spesialister enn ekspertise fra landet hovedkontoret ligger i.

 

10)  Hva om økonomisk nasjonalisme og beskyttelsestrang blir politisk?

Om den økonomiske nasjonalismen er i fremmarsj, må den globale innovasjonstakten tilpasse seg det. Resultatet kan bli en fremvekst av selvstendige forskning og utviklingsbaser, hvor selskapene selv har kontrollen over både bemanning og fordeling av ressurser. 

Selskapenes avventende holdning kan per nå virke fornuftig. Men beredskapsplaner for å kunne snu skuten raskt er nødvendige, ikke minst om trenden sprer seg til et politisk nivå.

Innovasjon fører til vekst, skaper jobber og forbedrer livene våre så vel når det gjelder tilgangen til kapital som til teknologi, kunnskap og talenter. Konsekvensen av økt økonomisk nasjonalisme kan bli stor, så vel på et globalt som på et lokalt plan.

loading-player

Playback of this video is not currently available





The 2017 Global Innovation 1000 study

Les hele rapporten her

Kontakt oss

Henrik Haakestad Lervold
Markeds- og kommunikasjonsdirektør
Tlf: 958 61 610
Kontakt meg

Følg oss