Høydepunktene innenfor skatt, avgift, selskapsrett og god regnskapsskikk i 2017

Vi oppsummerer kort de forhold som vurderes å være av vesentlig interesse for 2017, og nevner også enkelte forhold for 2018.

 

Informasjonen er ikke ment å gi en fullstendig opplisting av foreslåtte og vedtatte endringer, men er et ekstrakt av hva vi mener er av størst generell interesse.

 

Endringer i regnskapsreglene

Regnskapslovutvalget avga i 2015/2016 sine forslag til ny regnskapslov. Utredningen er i liten grad fulgt opp, og med unntak av én vedtatt endring og tre mindre foreslåtte endringer i gjeldende regnskapslov er det stillstand i arbeidet med nye regler fra Finansdepartementets side. For den vedtatte endringen, fjerning av redegjørelsesplikten knyttet til likestilling og diskriminering, kan man attpåtil forvente at den reverseres i 2018.

Regnskapslovutvalget foreslo at norsk standardsetting skulle bygge på IFRS for Small and Medium-Sized Entities (IFRS for SMEs). Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) igangsatte et omfattende arbeid med en norsk standardsetting basert på denne internasjonale standarden. I mangel på fremdrift fra departementet har NRS nå stoppet sitt arbeid.

Manglende fremdrift betyr i praksis at en eventuell ny regnskapslovgivning vil ligge flere år frem i tid. I det vakuum som oppstår, arbeider heller ikke NRS med utvikling av gjeldende regler i og med at disse antas å forsvinne etter hvert. Les mer om de foreslåtte endringene fra regnskapsutvalget

 

Endret skattesats

Det er foreslått at skattesatsen skal reduseres fra 24 til 23 % med virkning fra 1. januar 2018. Ved målingen av utsatt skatt skal man bruke regnskapsreglene (herunder skattesats) som ved regnskapsavleggelsen er vedtatt å gjelde for fremtidige perioder. Dersom endringen er vedtatt før årsskiftet skal derfor ny skattesats brukes ved beregningen av utsatt skatt pr 31.12.2017. Effekten av den reduserte skattesatsen skal resultatføres som en del av skattekostnaden for 2017.

Virkningen av endret skattesats på periodens skattekostnad skal vises i note. Små foretak har ikke tilsvarende spesifikasjonskrav. NRS 8 sier imidlertid at man bør spesifisere skattekostnaden på betalbar skatt og endring utsatt skatt i note, og dersom virkningen av endret skattesats er vesentlig anbefaler vi at også små foretak viser denne effekten på egen linje.

Konsernbidrag som gis fra morselskap til datterselskap føres i morselskapet mot aksjeinvesteringen, og i datterselskapet føres det som et kapitalinnskudd. Det har vært diskutert om konsernbidraget som mottas i datterselskapet og reduserer utsatt skattefordel / øker utsatt skatt skal bokføres med skattesatsen for betalbar skatt, det vil si 24% pr 31.12.2017, eller skattesatsen som skal benyttes ved beregningen av utsatt skatt/skattefordel pr 31.12.2017, det vil si 23%.

Konsernbidraget er en transaksjon som skjer i regnskapet for 2017. Vi anbefaler derfor at man benytter skattesatsen som er gjeldende for 2017, det vil si 24%. Vi mener imidlertid at begge løsninger kan aksepteres innenfor god regnskapsskikk.

3 vedtatte endringer

 

Årsberetning - kravet er fjernet for små foretak

Små foretak skal ikke ha plikt til å utarbeide årsberetning. Dersom det er usikkerhet knyttet til forutsetningen om fortsatt drift skal dette opplyses i note. Endringen trer i kraft 01.01.2018, og etter vår vurdering får endringen virkning for regnskapsåret 2017.

 

Likestilling og diskriminering - krav om redegjørelse er fjernet for små foretak

Kravet om å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i årsberetningen ble fjernet i juni 2017. Det samme gjaldt kravet om å redegjøre for iverksatte og planlagte tiltak (aktivitetsplikten) vedrørende likestilling og diskriminering (foretak med mer enn 50 ansatte).

Bakgrunnen for å fjerne kravet var en lovendring som gir utvidelser i aktivitetsplikten. Regjeringen mente at når reglene for aktivitetsplikten var så detaljerte, så bortfalt behovet for redegjørelsesplikten i regnskapsloven. Opposisjonen var ikke enig, og i revidert nasjonalbudsjett 2017 ba Stortinget regjeringen om å bevare og styrke redegjørelsesplikten. Før man kan innføre en utvidet redegjørelsesplikt må et nytt lovforslag sendes på høring, dette vil medføre at en styrket redegjørelsesplikt tidligst vil være på plass med virkning for regnskapsåret 2018. Stortinget har derfor vedtatt å gjeninnføre den tidligere redegjørelsesplikten slik at denne fortsatt er gjeldende for 2017, men slik at kravet kun kravet gjelder kun for regnskapspliktige som skal avlegge årsberetning.  Små foretak er derfor unntatt fra krav om redegjørelse.

 

Oppsummert har vi konkludert med at lovendringene må forstås som følger for regnskapsåret 2017:
  • Små foretak er fritatt fra å utarbeide årsberetning, og dermed fritatt fra å omtale arbeidet rettet mot områdene likestilling og diskriminering.
  • Andre regnskapspliktige som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte plikter å redegjøre for arbeidet rettet mot områdene likestilling og diskriminering i årsberetningen. Dette inkluderer også redegjørelsen som omhandler likestilling mellom kjønnene, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 26a første ledd, jf. regnskapsloven ny § 3-3a.
  • Andre regnskapspliktige som jevnlig sysselsetter 50 ansatte eller færre, plikter kun å redegjøre for likestilling mellom kjønnene i årsberetningen, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 26a første ledd og tredje ledd. Omtale av arbeid rettet mot diskriminering for øvrig (etnisitet m.m.) er ikke påkrevet.

 

Begrenset regnskapsplikt

Små ansvarlige selskap der ingen av deltakerne er juridiske personer med begrenset ansvar, samt enkeltmannsforetak,vil få begrenset regnskapsplikt. Istedenfor å utarbeide årsregnskapet etter ordinære regler for innregning og måling kan disse foretakene sette opp et nærmere angitt sammendrag av informasjon fra næringsoppgaven. Endringen trer i kraft 01.01.2018, men før dette unntaket kan tas i bruk må det utarbeides en god regnskapsskikk for foretak med begrenset regnskapsplikt. Utarbeidelsen av dette er ikke påbegynt, det vil derfor ta noe tid før unntaket faktisk kan benyttes.

Departementets forslag til hvilke regnskapspliktige som kvalifiserer for begrenset regnskapsplikt er betydelig snevrere enn utvalgets forslag, og omfatter blant annet ikke samvirkeforetak, økonomiske foreninger, næringsdrivende stiftelser og boligbyggelag.

Næringsbeskatning

Det er ingen viktige endringer i næringsbeskatning for 2017. Vi har her oppsummert de viktigste sakene for 2018 og framover, og til slutt i oppsummeringen omtaler vi en kunngjøring fra Skattedirektoratet som er viktig for ikke-børsnoterte foretak som foretok kapitalendring m.m. i løpet av inntektsåret 2016 og hvor foretaket eier aksjer direkte eller indirekte i underliggende ikke-børsnotert aksjeselskap med næringseiendom.

 

Forslag om endringer i rentebegrensningsreglene

Finansdepartementet foreslo våren 2017 endringer i de norske rentebegrensningsreglene, slik at reglene utvides til også å omfatte ekstern gjeld. Terskelbeløpet (netto rentekostnader) er foreslått forhøyet til MNOK 10 samlet for den norske delen av konsernet, og det er også foreslått  detaljerte unntaksregler basert på regnskapsmessige egenkapitalstørrelser. Vi forventet endringer i statsbudsjettet for 2018, men dette ble utsatt. Departementet vil komme med et nytt lovforslag som trolig vil bli gjeldende fra 2019. Se artikkel om det opprinnelige forslaget samt om utsettelsen ifb. Statsbudsjettet 2018.

 

SAF-T blir pliktig fra 01.01.2020

I forbindelse med digitalisering og automatisering av kontroller fra skattemyndighetene er det vedtatt at foretakene skal kunne innrapportere regnskapsopplysninger elektronisk på et gitt format “Standard Audit File - Tax”. Kravene trer i kraft 1. januar 2020. 

Les mer om innføringen av SAF-T.

 

Nye krav for utdeling av utbytte med redusert eller ingen kildeskatt

Fra og med  1. januar 2018 innføres nye dokumentasjonskrav for kildeskatt ved utdeling av utbytte til utenlandsk aksjonær. Kravene innebærer at den utenlandske aksjonæren må fremskaffe nærmere bestemt dokumentasjon og oversende denne til utdelende selskap forut for utbytteutdelingen. Ved aksjer registrert i VPS, må dokumentasjon sendes til forvalter (nominee-konto) eller kontofører for investor (direkte registrert konto).

For å sikre at utdelende selskap oppfyller sine forpliktelser og at utenlandsk aksjonær oppnår redusert kildeskattesats, les mer på PwCs Skatteblogg.

 

Lovfestet gjennomskjæringsnorm på vei - på tide å gjøre tilpasninger?

På bakgrunn av mandat fra Finansdepartementet, fremla Fredrik Zimmer i mars 2016 forslag til lovfestet gjennomskjæringsnorm. 

Finansdepartementet tar sikte på å følge opp Zimmer sitt forslag til lovfestet gjennomskjæringsnorm i løpet av 2018. Forslaget vil kunne senke terskelen for gjennomskjæring av fisjon med sikte på salg av aksjer og omorganiseringer med utenlandske skattefordeler. Nylige signaler fra Finansdepartementet tyder på at Zimmers forslag vil bli lagt til grunn for lovforslaget på viktige punkter. Det kan derfor være på tide å vurdere tilpasninger før forslaget legges frem.

Lovfesting av gjennomskjæringsnormen vil kunne innebære betydelig usikkerhet og dårlig forutberegnelighet for skattyter i mange år fremover. For nærmere informasjon om Zimmer sitt mandat, forslag til lovfestet gjennomskjæringsnorm og mulige konsekvenser av samme henvises til innlegg på PwCs Skatteblogg.

Statsbudsjettet 2018

Oppsummert ga det foreslåtte statsbudsjettet få nyheter på skatte- og avgiftsområdet. Den største nyheten på næringsområdet knytter seg til forslag om lemping i reglene om eiendomsskatt for produksjonsanlegg. Regjeringen følger opp skatteforliket, men mange varslede endringer, herunder forslag om endring i rentebegrensningsreglene, er utsatt til senere behandling.

Som ventet ble det foreslått å sette ned satsen på alminnelig inntekt til 23 %, mens skattesats på eierinntekt foreslås økt fra 29,76% til 30,59%.

Formuesskattesatsen er foreslått uendret, og som tidligere varslet foreslås en rabatt i formuesskattegrunnlaget for arbeidende kapital (aksjer, andeler mv.) på 20 %.

Regjeringen foreslår videre en ny ordning for beskatning av opsjoner til ansatte i små oppstartsselskap, men slik forslaget foreligger synes det å få et svært begrenset anvendelsesområde og tilhørende begrenset skattemessig effekt.

For mer informasjon om foreslåtte endringer i statsbudsjettet se PwCs Skatteblogg.

 

Formuesverdi på aksjer i ikke-børsnotert aksjeselskap med næringseiendom for inntektsåret 2016

Skattedirektoratet har i kunngjøring av 13. oktober 2017 orientert om at personlige aksjonærer kan ha fått for høy formuesverdi i 2016 og må sende inn korrigert skattemelding. Dette gjelder aksjonærer i ikke-børsnoterte selskap som har hatt kapitalendring m.m. i løpet av inntektsåret 2016 og hvor selskapet eier aksjer direkte eller indirekte i underliggende ikke-børsnotert aksjeselskap med næringseiendom.

Formuesverdi på aksjer i ikke-børsnoterte selskap fastsettes som kjent ut fra skattemessig formuesverdi på eiendelene i selskapet. For inntektsåret 2017 er det innført en rabatt på 10 prosent, slik at aksjer verdsettes til 90 prosent av skattemessig formuesverdi.

Eier selskapet næringseiendom, gis det en rabatt ved verdsettelse av eiendommene. Vanligvis verdsettes eiendommene til 80 prosent av beregnet utleieverdi. For å unngå full rabatt både på eiendommen og aksjen fikk vi en endring i skatteloven § 4-12 (7) om at ikke-børsnotert aksjeselskap som eier næringseiendom for 2016 skal verdsette denne med 89 prosent av beregnet utleieverdi.

I de tilfelle selskapets verdi pr 1. januar 2017 (dvs. verdien i selskapets skattemelding for 2016) skal legges til grunn ved formuesbeskatningen av aksjonærene i 2016 skal eiendommen likevel verdsettes til 80 prosent. Dette fordi rabatt først ble innført for 2017.

I rettledning til skattemeldingen for inntektsåret 2016 (RF-2016) fremgår det at dette gjelder for næringseiendom som er direkte eid i ikke-børsnotert aksjeselskap. Skattedirektoratet presiserer i kunngjøring av 13. oktober 2017 at 80 prosent skal benyttes også i tilfelle hvor næringseiendom er eid av underliggende ikke-børsnotert aksjeselskap, uavhengig av hvilken verdi som er lagt til grunn i skattemelding for det underliggende selskapet.

For nærmere informasjon om oppretting mv henvises til foreliggende kunngjøring fra Skatteetaten av 13. oktober 2017 eller ta kontakt med din revisor.

Personbeskatning

Fradrag for investeringer i gründerselskaper

Fra 1. juli 2017 kan personlige skattytere få skattefradrag i alminnelig inntekt med inntil kr 500 000 pr. år for aksjeinnskudd i gründerselskap/oppstartsselskap. Fradraget kommer i tillegg til  at kostprisen på vanlig måte inngår som del av inngangsverdien på aksjene. Personlig skattyter kan enten investere direkte i selskapet eller gjøre dette gjennom et aksjeselskap skattyter eier helt eller delvis. For at skattyter skal få krav på skattefradraget må selskapet det investeres i (og evt. mellomliggende selskap) gi skattemyndighetene opplysninger om hvilke personlige skattytere som har foretatt fradragsberettigede aksjeinnskudd. Foretaket må rapportere dette i Aksjonærregisteroppgaven (RF-1086). 

Aksjesparekonto fra 1. september 2017

I statsbudsjettet for 2017 ble det vedtatt å innføre en ordning med skattefavorisert aksjesparekonto for privatpersoner.Oppsummert innebærer ordningen at privatpersoner kan investere i børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis, samt aksjefond på en aksjesparekonto. Utbytte skattlegges løpende, mens gevinster og tap først beskattes ved faktisk uttak fra kontoen. Du oppnår altså en form for fritaksmetode for privatpersoner uten å gå veien om et investeringsselskap. Reglene trådte i kraft 1. september 2017.

Merverdiavgift

Import-mva fra 1. januar 2017

Fra 1. januar 2017 ble importørene selv pålagt å beregne og rapportere import-mva i avgiftsoppgaven. I korte trekk medfører det nye systemet at grunnlaget for import-mva fra tolldeklarasjonene må bokføres separat, og at både dette grunnlaget og de inngående fakturaene fra utenlandske leverandører må bokføres etter relevant mva-sats (0, 15 eller 25%).

PwC har utarbeidet en publikasjon, Import-mva 2017 - Bokføring, dokumentasjon og vurderinger, som på en enkel og oversiktlig måte omtaler endringene i regelverket, og forklarer hvordan både dokumentasjon og bokføring innrettes på en praktisk måte.

 

Oppføring av fast eiendom - vilkår for fradrag for inngående merverdiavgift

For å kunne fradragsføre inngående merverdiavgift ved oppføring av lokaler for utleie er det gjennom høyesterettsdom stadfestet et vilkår om at det skal være inngått leieavtale med avgiftspliktig leietaker samt at  leietakeren skal bruke lokalene i avgiftspliktig virksomhet.

I denne saken var det inngått leieavtale med avgiftspliktig leietaker. Høyesterett fant at det på  tidspunkt for krav om fradrag ikke forelå tilstrekkelig avklaring på hvem som skulle bruke lokalene og om brukeren skulle drive avgiftspliktig virksomhet.

 

Infrastruktur og mva-fradrag

Høyesterett har nylig avsagt dom i den såkalte «Avinor-saken». Dommen har stor betydning for mulighetene til å få mva-fradrag for infrastrukturtiltak. Avklaringen er nyttig både for utviklere av boliger og næringseiendom.

Den såkalte «justeringsmodellen» kan benyttes på infrastrukturtiltak som en eiendomsutvikler har oppført, og som ved ferdigstillelse skal overføres vederlagsfritt til kommunen/fylkeskommunen.

Høyesterett kom til at infrastrukturtiltak er omfattet av justeringsreglene. Dette fordi slike tiltak anses som «kapitalvare» (byggetiltak) i relasjon til merverdiavgiftsloven. Dette betyr at «justeringsmodellen» fortsatt kan benyttes for å spare mva-kostnader. Dommen er spesielt gunstig for boligutviklere. Boligsalg er ikke mva-pliktig, og boligbyggere har derfor normalt ikke fradrag for mva på sine kostnader.

Fradrag for mva ved kjøp og salg av aksjer i eiendomsselskap

Det har tidligere foreligget en etablert forvaltningspraksis for at frivillig registrerte eiendomsselskaper kan fradragsføre merverdiavgift på transaksjonskostnader ved kjøp og salg av fast eiendom eller aksjer i et eiendomsselskap. En forutsetning har vært at de solgte eiendomsselskapene har vært brukt i avgiftspliktig utleievirksomhet, har hatt fellesregistrering med morselskapet og at fradrag er gjort med samme fordelingsnøkkel som for avgiftspliktig utleie av tilhørende eiendommer.

Det har senere kommet flere dommer og uttalelser over temaet, og hvor Høyesterett senest i dom av 29. september 2017 vedr. fradragsrett for merverdiavgift på transaksjonskostnader ved kjøp av et eiendomsselskap har konkludert med at det ikke gis fradrag for merverdiavgift selv om eiendommen benyttes i avgiftspliktig virksomhet.

Høyesterett konkluderte videre med at kjøp og salg av aksjer kommer i samme stilling, og hvor transaksjoner i begge tilfelle er unntatt fra merverdiavgift. Høyesterett mente derfor at det ikke foreligger mva-fradrag på transaksjonskostnader verken ved kjøp eller salg av aksjer.

 

Statsbudsjettet 2018

På merverdiavgiftsområdet foreslår regjeringen å øke den lave merverdiavgiftssatsen fra 10 % til 12 %. Typisk vil dette gjelde persontransporttjenester, overnatting, idrettsarrangementer osv.

For  informasjon om foreslåtte endringer på merverdiavgiftsområdet, se PwCs Skatteblogg.

Aksjelovendringer

Med virkning fra og med 1. juli 2017 er det vedtatt enkelte endringer i aksjelovgivningen som en del av regjeringens pågående forenklingsarbeid.

Flere av endringene gjelder både for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, men enkelte av endringene gjelder kun for aksjeselskaper.

Endringene går i hovedsak ut på:

 

Teknologinøytralitet

Endringene gjelder både for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper med unntak for kommunikasjon mellom selskap og aksjeeier som bare gjelder for aksjeselskaper.

 

Selskapsdokumentasjon - utarbeidelse og oppbevaring

Det skal være stor grad av teknologinøytralitet slik at elektronisk håndtering skal likestilles med papirdokumenter. Selskapsdokumentasjon kan utarbeides i en “lesbar form”, men det kreves ikke at den kan skrives ut. Video- og lydopptak vil ikke oppfylle kravet til lesbar form. Samtidig vil det kreves at selskapet vurderer en forholdsmessig sikkerhet mot etterfølgende endring, tap og ødeleggelse.

Oppbevaringstiden for såkalt kjernedokumentasjon (stiftelsesdokument, styreprotokoller, generalforsamlingsprotokoller og aksjeeierbok) er videreført til selskapets levetid. For annen selskapsdokumentasjon vil departementet sende ut forslag på høring vedrørende oppbevaringstid.

For fusjons- og fisjonsdokumenter og oppløsningdokumenter har det fulgt av aksjeloven at disse kreves oppbevart i 10 år etter selskapsrettslig gjennomføring i Foretaksregisteret. Dette er  videreført, men slik at startfristen er ved utgangen av det regnskapsåret selskapsrettslig gjennomføring finner sted i Foretaksregisteret.

Selskapsdokumentasjonen må være tilgjengelig i lesbar form og det kreves at den oppbevares slik at den er tilgjengelig i Norge.

 

Signatur - elektronisk og fysisk

Elektronisk signatur skal likestilles med fysisk underskrift. Sammen med reglene om teknologinøytralitet ved utarbeidelse og oppbevaring bidrar dette til helelektroniske løsninger.

Samtidig mener departementet at det må vurderes å innføre strengere sikkerhet til elektronisk signatur for allmennaksjeselskaper enn aksjeselskaper. Allmennaksjeselskaper har mer omfattende og strenge regler enn aksjeselskaper (gjerne større selskaper med spredt eierskap og offentlig interesse) og dermed er det behov for å stille strenge krav til notoritet rundt dokumentasjonen i allmennaksjeselskaper.

 

Kommunikasjon mellom aksjeselskap og aksjeeierne

Tidligere var det slik at elektronisk kommunikasjon fra selskap til aksjeeier krevde samtykke fra aksjeeier. Nå kan styret bestemme hensiktsmessig kommunikasjonsform med aksjeeierne, men aksjeeierne må få melding før ny kommunikasjonsform settes i verk. For allmennaksjeselskaper er kravet om samtykke fra aksjeeier videreført , men regjeringen vil komme tilbake etter nærmere vurderinger for slike selskaper. 


Organisering

Forenklet generalforsamling

Det er innført adgang til såkalt forenklet generalforsamling dersom ingen aksjeeiere motsetter seg dette etter å ha fått en rimelig frist. Det er også innført egne regler for protokoll fra slik forenklet generalforsamling.

 

Bruk av elektroniske hjelpemidler

Generalforsamlingen kan nå avholdes ved bruk av elektroniske hjelpemidler med mindre det er saklig grunn til å nekte. Det kan bestemmes i vedtektene at aksjeeier må gi beskjed i rimelig tid om man ønsker å delta ved hjelp av elektroniske hjelpemidler.

 

Tjenestetid

Styremedlemmenes normalordning om tjenestetid på 2 år er videreført, men den øvre grensen for tjenestetid er fjernet slik at selskapet i vedtektene kan bestemme lengre tjenestetid enn lovens normalordning. Konsekvensen er at styremedlemmer med slik vedtektsbestemmelse kan velges på ubestemt tid.

Kapitalregler - styrets handleplikt ved tap av egenkapital forenkles og presiseres

Styret har ikke lenger handleplikt hvis mer enn halvparten av aksjekapitalen er tapt, men man beholder kravet om handleplikt dersom selskapet ikke har forsvarlig egenkapital. For allmennaksjeselskaper beholdes styrets handleplikt også der mer enn halvparten av aksjekapitalen er tapt.

 

Åpningsbalanser

Kravene til åpningsbalanse ved stiftelse, fusjon og fisjon oppheves for alle aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Det samme gjelder åpningsbalanse ved omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap

 

Tilvalg og fravalg av revisor

Tilvalg

Det må fremkomme av stiftelsesdokumentet dersom et nystiftet aksjeselskap skal ha revisor (tilvalg). Selskapets styre har en løpende plikt til å vurdere om selskap uten revisor får plikt til å bli revidert der terskelverdiene overskrides.

 

Fravalg

Fravalg kan kun besluttes av generalforsamlingen, tidligere ordning med styrefullmakt etter forutgående vedtak i generalforsamlingen er blitt fjernet som unødvendig komplisert. Beslutningen kan ikke gjelde med tilbakevirkende kraft og gjelder fra registrering av generalforsamlingens beslutning i Foretaksregisteret.

Terskelverdier

Terskelverdiene for balansesum og driftsinntekter er blitt fjernet fra lovteksten og er overført til forskrift for lettere å kunne endres uten å gå veien om lovendring, eksempelvis dersom inflasjon gjør det ønskelig med endring av terskelverdiene.

Morselskap etter aksjeloven § 1-3 kan unnlate å ha revisor forutsatt at konsernets samlede balansesum, inntekter og antall årsverk ikke treffes av terskelverdiene. Dette antas å utgjøre 27.000 selskaper ifølge departementet. 

Allmennaksjeselskap kan uansett ikke velge bort revisor.

Bekreftelse av kontantinnskudd


I tillegg til revisor har også finansforetak kunnet bekrefte kontantinnskudd ved stiftelse eller kapitalforhøyelse. Nå kan også advokater og autoriserte regnskapsførere bekrefte innskudd som utelukkende består av kontanter - både ved stiftelse og ved kapitalforhøyelse. Dette gjelder både for aksje- og allmennaksjeselskaper.

 

Særattestasjoner som er opphevet i aksjeloven

Følgende særattestasjoner er  opphevet for aksjeselskaper, men ikke for allmennaksjeselskaper:

  • Revisors bekreftelse om at det er full dekning for selskapets bundne egenkapital ved kapitalnedsettelse ved utdeling/overføring til annen egenkapital, samt ved fisjon hvor det overdragende selskapet fortsetter.

  • Revisors bekreftelse av at selskapets egenkapital er tilstrekkelig i forbindelse med innløsning og utløsning av en aksjeeier.

  • Bekreftelse fra revisor om at forholdet til selskapets kreditorer ikke hindrer gjennomføring av kapitalnedsettelse med tilhørende kreditorvarsel.

  • Revisors erklæring om kapitalnedsettelse til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte.

Kontakt oss

Signe Moen
Partner | Assurance
Tlf: 952 60 062
Kontakt meg

Følg oss