<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Kontantstøtte for næringslivet - forskriften har kommet -10 viktige oppdateringer

‹ Tilbake til artikler

17. april kom forskrift til lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall. Forskriften ga flere avklaringer og vi behandler 10 av disse. Vi viser også til vår tidligere blogg om ordningen og tidligere webinar. Vi vil holde et nytt gratis webinar om ordningen på tirsdag 21. april kl 10. Meld deg på!

1. Frist

Det er innført en frist for å søke om tilskudd etter ordningen, siste frist for å sende inn søknad om tilskudd etter ordningen er 30. juni 2020.

Portalen åpnet på lørdag 18. april for søkere som er stengt ned av staten. På mandag 20. april åpner portalen for søkere som har hatt omsetningsfall, men som ikke er stengt ned av staten. Link til søknadsportal finner dere her. 

2. Krav om informasjon om reelle eier

Selskaper som skal søke om kompensasjon må dokumentere hvem som eier selskapet og gi informasjon om både direkte og indirekte reelle eiere.

3. Ajour med levering av årsregnskap og skattemelding

Det er også et krav at Skattemelding for formues- og inntektsskatt og årsregnskap for 2018 må være levert.

4. Insolvens og konkurskanrantene

Selskaper i økonomiske vanskeligheter vil ikke ha rett på støtte, dette omfatter blant annet foretak som var insolvent før koronautbruddet og selskaper som på grunn av tvangsgrunnlag eller avtale har kreditorer som ville hatt rett til andel av tilskuddet.

Det er også et krav at personer med ledende roller knyttet til foretaket ikke er ilagt konkurskarantene. Det er en omfattende liste om hva som omfattes som ledende roller. 

Kravet til økonomiske vanskeligheter og konkurskarantene er laget for å sikre at støtten går til selskaper som var levedyktige før koronakrisen, og for å hindre misbruk.

5. Beregning av kompensasjonen og vekstindikator 

Det er gitt detaljerte regler om hvilke kostnader som gir grunnlag for kompensasjon. Hvert selskap må ta en nærmere gjennomgang og kontroll å vurdere hvilke kostnader som omfattes. Det må også utarbeides månedsregnskap for mars 2019 og 2020 hvor både inntekter og kostnader periodiseres. 

Skatteetaten har utarbeidet en egen kalkulator som kan benyttes for å beregne rett til kompensasjon og link til denne finner du her.

Kompensasjonen skal baseres på omsetningsfall i 2020 sammenlignet med samme periode i 2019. I tillegg skal vekst eller fall i omsetningen forut for korona-epedemien henyntas.  Kompensasjonen vil derfor justeres i forhold til endring i omsetning i månedene januar og februar i 2020 i forhold til 2019. Dette innebærer at vekstselskaper får mer støtte. Tilsvarende vil selskap som har hatt et fall i omsetning få mindre støtte.

Det er også regler som kan begrense kompensasjon basert på ved underskudd tidligere år.

6. Maksimalgrensen er økt til NOK 80m per måned og inneholder en begrensing på beløp over NOK 30m

I forskriften er maksimal grense for utbetaling økt  til NOK 80m per måned. 

Kompensasjon inntil til NOK 30m vil bli utbetalt fullt ut. Kompensasjon ut over 30m vil bli avkortet med 50%. Maksimalt tilskudd pr måned er 80m til et foretak. Følgelig vil et selskap som har rett på 30m i kompensasjon vil få utbetalt 30m. Imidlertid vil et selskap som har rett på 70m få utbetalt 50m, da det kun har rett til 50% på de 40m som overstiger 30m.

7. Konsern må konsolidere før søknad kan sendes

Et foretak med flere virksomheter må levere en samlet søknad for de selskapene i konsernet som ønsker å søke om tilskudd, dersom samlet søknad overstiger NOK 30m. Dersom beregnet samlet beløp for konsernet er mindre enn 30m, kan hvert enkelt selskap søke hver for seg. 

Et konsern kan søke om tilskudd samlet som om konsernet var ett foretak. Ved slik søknad skal omsetning og kostnader ta utgangspunkt i konsolidert regnskap for den norske delen av konsernet. Beløpsgrenser og avkortning etter § 3-3 gjelder tilsvarende som om konsernet var ett foretak.

For konsern innebærer bestemmelsen derfor at man ikke får sendt inn søknad før alle selskapene i konsernet har ferdigstilt sine respektive søknader.

Det er ikke krav til formelt konsolidert regnskap. Konserndefinisjonen avviker litt fra aksjeloven.

8. Utleie av fast eiendom

Lovproposisjonen la opp til at utleiere av fast eiendom ikke skulle omfattes. Etter forskriften er nå leieinntekt fra eiendom omfattet slik at selskaper som opplever fall i omsetning i leieinntekter fra eiendom omfattes.

9. Ansvar og dokumentasjon

Det er presisert av regjeringen og skatteetaten at det er viktig at søkerne gjør seg kjent med ordningen. Ved søknad må også søkeren erklære at:

  • søkeren har satt seg inn i regelverket. 
  • foretaket faller inn under ordningen
  • opplysningene i søknaden er riktige
  • opplysningene kan dokumenteres 
  • det kan legges frem bekreftelse fra revisor eller autorisert regnskapsfører
  • At søkeren er kjent med at det er straffbart å gi uriktig eller ufullstendig opplysning.

Søkeren står selv ansvarlig for at opplysningene de gir i søknaden er korrekte. Det er presisert at det vil bli gjennomført kontroller både under saksbehandlingen og særlig i form av etterkontroller. 

Den som søker om kompensasjon må utarbeide en oppstilling som underbygger de tallene og beregningene som ligger til grunn for søknaden. Det skal i denne oppstillingen inntas henvisning til relevant regnskapsmateriale.

10. Bekreftelser og offentliggjøring

Søker må på forespørsel kunne fremlegge bekreftelse på innholdet i søknaden fra revisor eller autorisert regnskapsfører. 

Søker skal uansett legge frem slik bekreftelse ved fastsetting av årsregnskapet for 2020. Søker som ikke er regnskapspliktig, skal legge frem slik bekreftelse ved levering av skattemeldingen for formues- og inntektsskatt for 2020.

Opplysninger om hvem som har fått innvilget støtte og med hvor mye vil være tilgjengelig for alle og i søkbar form.

                                                                   ***

Denne bloggen er skrevet av Marit Barth og Jan Egill Wendelboe Aarø.  

Marit Barth

Marit Barth

Jeg heter Marit Barth, og er partner/advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg har jobbet med mva for næringsdrivende og selskaper siden 2003 og har lyst til å blogge om mine erfaringer på dette området. Mitt mål er å gi deg informasjon, analyser og nyheter på en annen måte enn det du får gjennom nyhetsbrev og annen faginformasjon. Jeg håper også at jeg noen ganger klarer å inspirere deg, utfordre deg og kanskje provosere deg litt. Hvis du har synspunkter, innspill, kommentarer eller spørsmål til noe du leser eller ser her på bloggen blir jeg glad for å høre fra deg.

Velkommen til #norgesskatteblogg.

My name is Marit Barth and I am a lawyer and partner in PwC Tax & Legal Services. I have been working with VAT since 2003, and I would like to blog about my experiences in this area. My goal is to give you information, analyses and news in a different way than you get through newsletters. I also hope that I sometimes manage to inspire you. If you have input, comments or questions to something you read, I will be happy to hear from you.

Welcome to Norway’s Tax blog.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Store endringer i mva- justeringsreglene for utleie og leasing av personkjøretøy - forventet i kraft fra 1. juli 2024

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i merverdiavgiftsloven som har til uttalt hensikt å “gjøre reglene mer ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Utleie av fast eiendom til private og kommunale barnehager - Norge klaget inn til ESA

Norge er klaget inn til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, da Klager mener at ulik mva-status for utleier av fast eiendom til kommunale og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Hva må du vite om SAF-T regnskap hvis du driver virksomhet i Norge fra utlandet (med eller uten mva-representant)?

Om du som utenlandsk næringsdrivende driver skatte- og/eller avgiftspliktig virksomhet i Norge, har du bokføringsplikt etter ...

Les artikkelen