<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Koronakrisen og utbytte - ulike problemstillinger ifb. avleggelse av regnskap og utbyttevedtak

‹ Tilbake til artikler

I lys av koronakrisen ligger det nå klare politiske forventninger om en mer moderat utbyttepolitikk. Usikkerheten for fremtiden og verdensøkonomien er stor, og de kortsiktige følgene av den ekstraordinære situasjonen, er for mange norske foretak b.la. svekket likviditet. Ved innføring av krisepakken (statlig lånegarantier) ble det også foreslått på Stortinget at ordningen ikke skulle gjelde for foretak som vedtok utbytter i 2020. Forslaget ble nedstemt, men viser at det er politisk trykk i denne retningen.

Ved utdeling av utbytte følger det av aksjelovene at det skal foreligge forsvarlig egenkapital og likviditet ved utbytteutdelingen. Alle selskaper har plikt til å vurdere om det foreligger forsvarlig likviditet og egenkapital - herunder etter en fremoverskuende vurdering - til å dele ut utbytte. 

Krav til forsvarlig egenkapital og likviditet - krav om avleggelse av nytt regnskap?

Et aksjeselskap skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen av virksomheten i selskapet, jf. asl § 3-4. Ansvaret tilligger styret, og gjelder kontinuerlig, herunder når det foreslås å dele ut utbytte. Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. asl § 8-1, jf. § 3-4.

Når styret har avlagt og signert (asal: behandlet) årsregnskapet med tilhørende utbytteforslag, men generalforsamlingen ennå ikke har fastsatt dette (asl/asal: godkjent), vil styret måtte vurdere om det foreslåtte utbyttet fortsatt er forsvarlig. Dersom styret ønsker å endre utbyttet, oppstår spørsmålet om det signerte årsregnskapet, der det tidligere utbytteforslaget fremkommer, må avlegges på nytt.

Spørsmålet berører både regnskaps- og aksjeselskapsrettslige problemstillinger. I det følgende gis noen generelle betraktninger innenfor selskaps- og regnskapsretten. Eventuell særlovgivning, børslovgivning, og selskapsspesifikke forhold som for eksempel vedtekter kan i tillegg medføre at det er behov for å innhente en juridisk vurdering for å sikre overholdelse av aktuelle lovkrav. 

For børsnoterte ASA er er fristen for innkalling til generalforsamling tre uker (unoterte to uker), mens AS har én ukes frist for innkalling etter loven. Årsregnskapet gjøres tilgjengelig for aksjonærene senest fra dette tidspunktet.

Dersom styret i perioden fra innkalling og offentliggjøring av årsregnskapet gjør nye vurderinger og vedtar et nytt forslag om redusert utbytte, må dette på vanlig måte fremlegges som en tilleggsopplysning til saken om utbytte som allerede er varslet i innkallingen. Godkjennelse av utbytte følger av loven som en pliktig sak på enhver ordinær generalforsamling. Aksjeloven er for øvrig taus om hvordan tilleggsinformasjon og endringer i perioden fra innkalling til generalforsamling kan kommuniseres. I dagens situasjon og med de tekniske løsninger som foreligger, må det kunne aksepteres at oppdaterte opplysninger sendes elektronisk til aksjonærer med kjent e-postadresse el.l. samt gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmeside. For børsnoterte foretak må et slikt vedtak umiddelbart meldes til markedet, se informasjon fra Oslo Børs.

Generalforsamlingen kan etter aksjelovene ikke vedta et utbytte som er høyere enn det styret har foreslått eller godtar. Generalforsamlingen må forholde seg til det seneste forslaget fra  styret. Styret kan fritt velge å trekke årsregnskapet tilbake og avlegge et nytt årsregnskap og årsberetning med det nye utbytteforslaget. Dette vil i så fall fordre en oppdatert vurdering av hendelser etter balansedato frem til dato for nytt regnskap med tilhørende oppdatering av informasjon i årsberetning og noter til regnskapet. Revisor må avlegge ny revisjonsberetning med tilhørende arbeid. Dersom et årsregnskap som er sendt ut til aksjonærene trekkes tilbake, må trolig generalforsamlingen avlyses og berammes på nytt, med mindre utsendelsen skjer før fristen for innkalling er utløpt.

En alternativ fremgangsmåte er at generalforsamlingen gir fullmakt til styret å dele ut beløpet som er foreslått og avsatt i regnskapet, dersom de finner dette forsvarlig, eventuelt et mindre beløp. På denne måten beholdes en fleksibilitet som kan være hensiktsmessig når fremtidsutsiktene er svært usikre. Vi anser at dette kan vedtas av generalforsamlingen selv om det ikke er konkret foreslått i innkallingen. Et utbytte etter fullmakt blir å anse som et ordinært utbytte innenfor opprinnelig forslag fra styret. Fullmakt utover forslaget eller i tillegg til utbytte besluttet på generalforsamlingen blir et tilleggsutbytte der fri egenkapital beregnes på det sist godkjente årsregnskap.

Plikt til å avlegge nytt regnskap?

IFRS-rapporterende foretak

Etter IFRS representerer styrets forslag til utbytte en hendelse etter balansedagen som etter IAS 1 og IAS 10 skal opplyses om i note. Datoen for signering av regnskapet representerer slutten på perioden der etterfølgende hendelser skal tas med i regnskapet. Styrets forslag til disponering av årsresultatet, herunder utbytte, skal etter regnskapsloven også omtales i årsberetningen.

Et senere vedtak i styret om å redusere foreslått utbytte er også en hendelse etter balansedagen, men den har ikke funnet sted i perioden fra balansedagen til styrets avleggelse av årsregnskapet. Generalforsamlingens senere godkjennelse av årsregnskapet endrer ikke datoen for avleggelse av regnskapet. Generalforsamlingen skal i utgangspunktet godkjenne det regnskapet styret har avlagt gitt den informasjon som var tilgjengelig på denne datoen. Dersom generalforsamlingen finner at det har skjedd så vesentlige endringer i perioden fram til generalforsamling at regnskapet ikke kan godkjennes, typisk ved brudd på forutsetningen om fortsatt drift, kan de be styret om å avlegge et nytt regnskap.

Styret har derfor ingen plikt til å avlegge et nytt årsregnskap på grunn av endret utbytteforslag eller redusert utbyttevedtak fra generalforsamlingen, det være seg en nedsettelse av tidligere forslag eller kansellering av utbytte. 

Dersom endelig vedtatt utbytte avviker fra foreslått utbytte som fremkommer av regnskapet, bør det gis informasjon om dette til brukerne. Dette kan for eksempel skje  ved at et utdrag av generalforsamlingsprotokollen vedlegges årsregnskapet og/eller ved at regnskapet påtegnes generalforsamlingens beslutning. Informasjonen følger derved innsendelsen til Regnskapsregisteret eller andre myndigheter. Det kan også vurderes å legge ut informasjon på foretakets hjemmeside.

God regnskapsskikk-rapporterende foretak

I utgangspunktet gjelder de samme selskapsrettslige og regnskapsrettslige vurderinger som for IFRS-rapporterende foretak, det vil si at det ikke er noen plikt for styret til å avlegge et nytt årsregnskap selv om utbytteforslaget endres. For regnskap som avlegges etter god regnskapsskikk skal styrets forslag til utbytte innarbeides som gjeld i balansen. Dette innebærer at egenkapitalen reduseres med det foreslåtte beløpet. Det kan derfor være ønskelig å avlegge et nytt regnskap for å unngå dette.

Dersom det ikke avlegges nytt årsregnskap innarbeides konsekvensen av at utbyttet ikke ble utdelt i neste årsregnskap, eventuelt delårsregnskap.

Andre typer utdelinger

Tilsvarende problemstillinger reiser seg også der generalforsamlingen skal godkjenne kundeutbytte, gaver og ikke-pliktige renter på fondsobligasjoner, avleggelse av konsernbidrag mv., noen med potensielle skattemessige virkninger.

Reversering av utbytter - skattemessige konsekvenser?

Flere foretak har allerede vedtatt utbytter for 2019 uten at disse er utbetalt og kan nå se behov for å reversere disse. Aksjeutbytte som besluttes utdelt av generalforsamlingen, innvinnes normalt på tidspunktet for generalforsamlingens vedtak. Altså: aksjonærene blir skattepliktige for utbytte på tidspunktet for vedtak på generalforsamling (evt. i styret etter fullmakt). I Skatte-ABC som gir uttrykk for skatteetatens praksis er det vist til at:

“Utbytte som er besluttet utdelt på generalforsamlingen, anses innvunnet selv om det ikke utbetales som følge av betalingsvanskeligheter hos selskapet. Hvis betalingsvanskelighetene medfører at selskapet omgjør beslutningen før utbetalingen, og senest innen utgangen av det året utbyttet ble vedtatt, skal skattlegging unnlates.”

Selskaper som allerede har besluttet men ikke utbetalt utbytte men som nå ser behov for å reversere disse, bør sikre at vedtatt reversert utbytte ikke blir beskattet hos aksjonærene.

Bodil Marie Myklebust

Bodil Marie Myklebust

Mitt navn er Bodil Marie Myklebust og jeg er advokat i PwC der jeg har vært ansatt siden 2007. Hovedsaklig jobber jeg med nasjonal og internasjonal bedriftsbeskatning og øvrige forretningsjuridiske problemstillinger. Jeg er en del av PwC sin gruppe innenfor finansielle tjenester. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Forslag til ny lov om global minimumsbeskatning

I proposisjon til Stortinget den 24. november 2023, kom Finansdepartementet med et forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Renteoppgang kan gi betydelig skattebesparelse på næringseiendom

Ved fastsettelse av formuesverdien for utleid næringseiendom benyttes en kalkulasjonsfaktor som er beregnet basert på renten for ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Ny skattemelding for selskap fra inntektsåret 2023: Dette MÅ du vite!

De siste årene har det vært endringer i vår personlige skattemelding. Vi får i større grad veiledning underveis, og flere opplysninger er ...

Les artikkelen