<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Unngå tapt kompensasjon - fristen for arrangører innen kultur, frivillighet og idrettssektoren er 21. april 2020!

‹ Tilbake til artikler

Kulturdepartementet sin kompensasjonsordning for arrangører i kulturlivet som har måttet avlyse eller utsette arrangementer som følge av korona-krisen har søknadsfrist allerede førstkommende tirsdag, dvs 21. april. Det er derfor kun få dager igjen hvor det foreligger muligheter til å sende inn søknadsskjema for å unngå å tape kompensasjon. Søknadsskjema og nærmere veiledning er tilgjengelig på kulturrådet.no

Tilsvarende frist er også satt for kompensasjonsordningen for arrangører i frivillighets- og idrettssektoren som har avlyst, stengt eller utsatt arrangement som følge av råd eller pålegg fra myndighetene i forbindelse med koronaviruset. Mer veiledning og søknadsskjema finner du her

I denne bloggen vil jeg gå gjennom kompensasjonsordningen for kultursektoren.

1. Hvorfor kompensasjonsordning for kultursektoren? 

Bakgrunnen for ordningen om kompensasjon er at en rekke kulturarrangementer har blitt avlyst, stengt eller utsatt som følge av pålegg eller råd fra helsemyndighetene i forbindelse med virusutbruddet. Ordningen er derfor ment å kompensere for bortfall av inntekter fra billettsalg, samt merutgifter som følge av at arrangementer må avlyses eller utsettes. 

Regjeringen har opprettet midlertidige ordninger for kompensasjon og satt av 300 millioner kroner til kultursektoren og 700 millioner kroner til idrett og frivillighet, herunder kultur. 

Jeg anbefaler alle innen denne sektoren å bruke helgen til å arbeide med søknaden for å ikke gå glipp av muligheten til å få dekket kostnader. 

2. Hvem gjelder ordningen for?

Kompensasjonsordningen gjelder for kulturarrangører som har avlyst, stengt eller utsatt arrangement i perioden fra og med 5. mars til og med 30. april 2020 som følge av råd eller pålegg fra myndighetene i forbindelse med COVID-19. 

Videre er det et vilkår for kompensasjon at arrangøren:

  • Har hovedvirksomhet i Norge og 
  • er registrert i Enhetsregisteret før 5. mars 2020. 

Arrangører som er under konkursbehandling eller mottat 60 % eller mer av sine regnskapsførte inntekter fra offentlig tilskudd i 2019 kan ikke søke kompensasjon. Dette inkluderer støtte fra alle tilskuddsordninger med offentlige midler, inkludert spillemidler.

Arrangører som er registrert i Frivillighetsregisteret omfattes heller ikke av ordningen, men skal søke via kompensasjonsordningen som forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet.  

3. Hvilken type arrangementer er omfattet?

Arrangementene som det søkes kompensasjon for må oppfylle disse kravene:

  • Arrangementet var planlagt avholdt i Norge i perioden fra og med 5. mars til og med 30. april 2020.
  • Arrangementet ville ha vært åpent for allmennheten, dvs åpent for alle og ikke kun en begrenset krets eller gruppe.

Eksempler som er gitt på kulturarrangementer som dekkes av ordningen er:

  • Konserter og musikkfestivaler
  • Teater
  • Museer
  • Stand up 
  • Filmvisninger
  • Sirkus
  • Litteraturarrangementer (litteraturhus og andre litteraturformidlere)
  • Danseforestillinger og, 
  • Kunstutstillinger (gallerier etc)

Eksempler på arrangementer som ikke regnes som kulturarrangementer er:

  • Bilfestivaler
  • Matfestivaler 
  • Bingo
  • Kurs og seminarer

4. Hvilken periode gjelder ordningen for?

Kompensasjonsordningen gjelder kun for arrangementet som er planlagt avholdt i perioden fra og med 5. mars til og med 30. april 2020. Dette betyr at arrangementet skal ha foregått innenfor denne tidsperioden.

Ved arrangement som er påbegynt før utløpet av april men som fortsetter inn i mai, kompenseres det for tapte billettinntekter, deltakeravgifter og merutgifter for arrangementet til og med 3. mai (søndag).

5. Hvilke kostnader kan søkes kompensert? 

Hva man kan søke kompensert avhenger av om arrangementet er avlyst/stengt eller utsatt.

Ved avlysning eller stenging av arrangement som følge av råd eller pålegg fra myndighetene i forbindelse med COVID-19 kan det søkes om kompensasjon for både:

  • tap av netto billettinntekt og deltakeravgift og
  • merutgifter

Ved utsettelse av arrangement som følge av råd eller pålegg fra myndighetene i forbindelse med COVID-19 kan det kun søkes kompensasjon for:

  •  merutgifter

5.1 Hva betyr netto tapt billettinntekt og deltakeravgift?

Med «netto tap» menes differansen mellom arrangementets budsjetterte billettinntekt eller deltakeravgift og arrangementets faktiske billettinntekt eller deltakeravgift. 

Dersom arrangøren for eksempel hadde budsjettert å selge billetter for 400 000 kroner til arrangementet, men kun hadde solgt billetter for 200 000 kroner da arrangementet måtte avlyses, vil arrangøren kunne få inntil 200 000 kroner (differansen) kompensert.

Dersom tapet av billettinntekter eller deltageravgifter kunne vært unngått ved å gjøre gjeldende en annen rettighet, f. eks via en forsikringsordning, avtaleklausul eller lignende, kan det ikke søkes om kompensasjon. 

Det samme gjelder dersom de bortfalte billettinntektene eller deltageravgiftene har blitt dekket av en annen offentlig tilskuddsordning.  

5.2 Hva betyr merutgifter?

For arrangement som er avlyst eller stengt er «merutgifter» utgifter som oppstår som en direkte følge av avlysningen eller stengingen. Eksempler på slike kostnader kan f. eks være kostnader knyttet til refusjon av billetter som arrangøren var avtalerettslig forpliktet til å refundere. 

Utgifter som ville ha påløpt dersom arrangementet hadde blitt avholdt som planlagt, dekkes ikke. Eksempler på slike kostnader er husleie, strøm, personalkostnader, administrasjonskostnader, innkjøpte varer og tjenester o.l. Disse kostnadene kan ikke regnes som en merutgift for arrangement som er avlyst eller stengt. Vi anbefaler imidlertid at det undersøkes nærmere hvorvidt disse kostnadene kan kompenseres via andre kompensasjonsordninger som er opprettet f. eks ordningen for kontantstøtte for næringslivet. 

For arrangement som er utsatt anses utgifter som oppstår som en direkte følge av utsettelsen som «merutgifter». Eksempler på slike kostnader er f. eks kostnader for å endre/avbestille varer/tjenester eller tap som følge av at innkjøpte varer eller tjenester ikke kan benyttes når arrangementet skal gjennomføres på nytt. Dette kan for eksempel omfatte markedsføringskostnader og forhåndsbetalt leie av lokale for arrangementet. Hvis kostnadene oppstår på nytt når arrangementet gjennomføres ved en senere anledning, skal den anses som en merutgift. Varer og tjenester som er kjøpt inn og som kan brukes når arrangementet skal avholdes, kan ikke regnes som en merutgift.

Merk også at bortfalte inntekter som følge av at arrangementet ikke gjennomføres som planlagt, for eksempel reklameinntekter og kiosksalg ikke regnes som merutgifter. 

I likhet med tapt billettinntekter/deltakeravgift kan det heller ikke søkes kompensasjon for merutgiftene dersom disse kunne vært unngått ved å gjøre gjeldende en annen rettighet, f. eks forsikringsordning, avtaleklausul eller lignende. Og heller ikke hvis merutgiftene er dekket av en annen offentlig tilskuddsordning.  

Alle arrangører med søknader som oppfyller ordningens vilkår vil få kompensasjon og kan få kompensert inntil 100 % av sine netto tapte billettinntekter, deltageravgifter og merutgifter. Merk imidlertid at ordningen er rammestyrt i den forstand at det vil bli tildelt midler etter søknad innenfor ordningens ramme. Dersom rammen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortningen være lik for alle som kompenseres. 

6. Hva kan det ikke søkes om kompensasjon for?

Det kan ikke søkes om kompensasjon for blant annet:

  • Tapte inntekter fra planlagt salg av mat og drikke
  • Tapte reklame/sponsorinntekter
  • Kostnader som ikke utgjør merkostnader
  • Arrangementer som ikke er åpne for allmennheten
  • Arrangementer som du ikke selv skulle arrangere
  • Tapt billettinntekt og deltakeravgift eller merutgifter som i den gjeldende perioden for arrangøren samlet utgjør mindre enn 25 000 kroner.
  • Honorarer til for eksempel kunstnere og utøvere 
Martine Karlsen Brustad

Martine Karlsen Brustad

Jeg heter Martine Karlsen Brustad, og jobber som advokat/ senior manager i Advokatfirmaet PwC. Jeg har jobbet med avgiftsmessige problemstillinger for nasjonal og internasjonal selskaper i over 10 år, både i offentlig forvaltning og i privat sektor. Jeg har særlig fokus på klienter innen offentlig sektor, samt fagområdene mva kompensasjon og M&A. Jeg ønsker igjennom mine blogginnlegg å bidra med gode og nyttige tips knyttet til avgiftsrettslige problemstillinger.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Store endringer i mva- justeringsreglene for utleie og leasing av personkjøretøy - forventet i kraft fra 1. juli 2024

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i merverdiavgiftsloven som har til uttalt hensikt å “gjøre reglene mer ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Utleie av fast eiendom til private og kommunale barnehager - Norge klaget inn til ESA

Norge er klaget inn til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, da Klager mener at ulik mva-status for utleier av fast eiendom til kommunale og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Hva må du vite om SAF-T regnskap hvis du driver virksomhet i Norge fra utlandet (med eller uten mva-representant)?

Om du som utenlandsk næringsdrivende driver skatte- og/eller avgiftspliktig virksomhet i Norge, har du bokføringsplikt etter ...

Les artikkelen