Delårsrapportering under god regnskapsskikk

14/12/20

Illustrasjon av møte

Delårsrapportering under god regnskapsskikk

Den norske standarden for delårsrapportering ble opphevet etter at de børsnoterte foretakene gikk over på IFRS. Vi opplever nå et økende antall noteringer på Euronext Growth (tidligere Merkur Market). Selskaper notert på Euronext Growth kan velge å rapportere etter norske regnskapsregler eller IFRS. Det er krav om halvårsregnskap på Euronext Growth, slik at delårsrapportering etter god regnskapsskikk i Norge (GRS) har fått en ny relevans.

Selskaper som rapporterer i henhold til GRS står etter vår mening overfor to valg når det gjelder utarbeidelse av delårsregnskap.  Denne artikkelen vil ta for seg begge valgmulighetene.

Bakgrunn

Innføringen av IFRS for børsnoterte foretak tilsa at det ikke lenger var nødvendig med norsk standardsetting for delårsregnskap, og Norsk Regnskapsstiftelse trakk i 2011 tilbake sin NRS 11 Delårsrapportering. Etter den tid er nye norske markedsplasser etablert, herunder Euronext Growth som kom i 2016. Denne markedsplassen gir foretakene tilgang til kapital fra allmennheten, men opptak på markedsplassen er forenklet med særskilte løpende forpliktelser utstedt av Oslo Børs. Som en del av forenklingene kan selskapene bruke GRS som regnskapsspråk.

Utstedere på Euronext Growth skal i henhold til løpende forpliktelser utarbeide halvårsregnskap, og mange av foretakene velger også å offentliggjøre regnskap for alle kvartalene. 

Pkt 4.2.5 i løpende forpliktelser angir følgende innholdskrav til halvårsrapporten:

Halvårsrapporten skal inneholde:

  1. sammendrag av finansregnskap;

  2. beretning for perioden; og

  3. erklæring fra de personene som er ansvarlige hos utstederen, med tydelig angivelse av navn og stillingsbetegnelse, om at

    1. regnskapet, etter deres beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at

    2. delårsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor.

  4. delårsregnskapet skal minst inneholde sammenfattede balansetall, sammenfattede tall over inntekt og tap og forklarende noter vedrørende disse tallene.

  5. delårsberetningen skal minst inneholde opplysninger om viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på delårsregnskapet. Det skal i tillegg gis en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode.

  6. konsernregnskap dersom utsteder er morselskap i et konsern.

Våre anbefalinger

Selskaper som utarbeider delårsrapportering etter GRS kan etter vår mening løse dette på én av to måter:

  1. Lage delårsregnskapet etter samme mal som årsregnskapet, inkludert fulle noter. Dette vil være et komplett regnskap som avlegges i samsvar med kapittel 4-7 i regnskapsloven og god regnskapsskikk forøvrig. Det kan derfor henvises til det dette rammeverket i prinsippnoten for delårsregnskapet. Prinsippnotene må adressere noen særskilte problemstillinger som oppstår som følge av kort regnskapsperiode. Det vises til nærmere gjennomgang under.

  2. Lage et komprimert regnskap som minst inneholder sammenfattet resultat, balanse og utvalgte noter. Det vil også kunne inkludere kontantstrømoppstilling og oppstilling av endringer i egenkapital. Prinsippnoten må utformes på en annen måte enn for et komplett årsregnskap.

Vi ser at de fleste foretak velger alternativ 2). I slike tilfeller skal en da bruke de samme prinsippene som ved sist avlagte årsregnskap. Prinsippnoten må i tillegg omtale følgende forhold: 

  • At regnskapet er avlagt ved bruk av måle- og innregningsregler i samsvar med god regnskapsskikk. Det vil si de samme som i årsregnskapet. 

  • At prinsippbeskrivelser er de samme som i sist avlagte årsregnskap

  • Eventuelle endringer i regnskapsprinsipp introdusert i delårsperioden. Sammenligningstall må i så fall omarbeides på samme måte som ved årsregnskap. 

  • Løsning for særskilte problemer ved delårsregnskap dersom disse foreligger for det konkrete regnskapet. Eksempler på slike kan være periodisering av skatt, sesongvariasjoner og nedskrivningsvurderinger som omtalt ovenfor. 

For øvrige noteopplysninger må det ses hen til formålet med delårsrapporteringen som er å gi en oppdatering om perioden fra sist avlagte årsregnskap. For å oppnå dette formålet må en gi informasjon om vesentlige hendelser og forhold som har hatt stor innvirkning på tallene. Om en ikke inkluderer oppstilling over endringer i egenkapitalen som en egen oppstilling, bør dette inkluderes i notene. De fleste brukere av delårsregnskapet ønsker også å få informasjon om selskapets finansiering. Vi anbefaler derfor at delårsregnskapene utarbeides slik at brukerne faktisk kan forstå hvordan selskapet er finansiert. 

Selv om den norske standarden for delårsrapportering (NRS 11) er opphevet, er det ikke unaturlig å se hen til hva som var ansett som god regnskapsskikk den gang vi faktisk hadde en regnskapsstandard for delårsregnskap. I tillegg kan IAS 34 benyttes som veiledning selv om regnskapet ikke utarbeides i samsvar med IFRS. 

Særskilte problemstillinger for delårsregnskap

Det oppstår noen problemstillinger knyttet til måling og innregning som følge av at en avlegger regnskap for en kortere periode enn ett år. En standard for delårsrapportering vil typisk adressere disse problemstillingene. I mangel av en standard må selskapene ta stilling til regnskapsprinsipp og informere om valg . Dette gjelder uavhengig av om en avlegger et komplett regnskap eller et mer komprimert delårsregnskap. På generelt grunnlag kan en si at en ikke skal gjøre periodiseringer i et delårsregnskap som en ikke også ville gjort i et årsregnskap. Områder som er særlig krevende i delårsrapportering er følgende. 

  • Skatt: Grunnlaget for for årets betalbare skatt foreligger først ved årsslutt. Permanente forskjeller bør reflekteres i skattekostnaden periode for periode. Midlertidige forskjeller blir i praksis håndtert på ulike måter. For foretak som normalt har mindre endringer i midlertidige forskjeller fra år til år, holdes ofte utsatt skatt uendret gjennom året, slik at hele skattekostnaden blir betalbar skatt. Andre foretak fastsetter skattemessige avskrivninger basert på en lineær fordeling av avskrivninger for hele året. Dersom en har store midlertidige forskjeller knyttet til arbeidskapitalen, og disse svinger gjennom året bør en ta høyde for dette i fordelingen mellom betalbar og utsatt skatt. Om en har utenlandske datterselskap i skatteregimer med trinnskatt må en ta stilling til om en skal beregne skattekostnaden basert på faktisk resultat hittil i år, eller om en skal benytte skattesatsen en forventer vil gjelde for hele året. IFRS krever det siste alternativet. På dette området vil det være behov for å gi informasjon om hvordan en faktisk har fastsatt skattekostnad og fordeling mellom betalbar og utsatt skatt i delårsregnskapets balanse. 

  • Sesongvariasjon: En bør ikke gjøre periodiseringer for å glatte ut effekter av sesongvariasjon. Volumvariasjon kan også få en indirekte effekt gjennom måling av varelagerets anskaffelseskost. Avvik mellom normal produksjon som er lagt til grunn for varelagerkalkylen og faktisk produksjon skaper over- eller underdekning av indirekte faste kostnader. En kortere periode for beregning skaper mer over- og underdekning enn om dette kun gjøres på årsbasis. En kan ikke la være å beregne over- og underdekning i et delårsregnskap, om dette er en beregning selskapet normalt kun gjør på årsbasis. Om selskapet derimot følger et prinsipp der beregningen gjøres månedlig eller kvartalsvis, og dette er opplyst om i årsregnskapet, er det ikke behov for å foreta seg noe spesielt i delårsregnskapet   

  • Nedskrivningsvurderinger: Nedskrivning på goodwill kan iht. GRS ikke reverseres. IFRS har en regulering som slår fast at nedskrivning på goodwill i et delårsregnskap ikke kan reverseres i senere delårsregnskap eller årsregnskapet for det samme året. Denne problemstillingen er ikke regulert under GRS, men etter vår oppfatning vil dette også gjelde goodwill som nedskrives i delårsperioden. Det kan være ulike syn på dette, og hvis foretaket hevder at manglende regulering for delår må anses å åpne for reversering innenfor regnskapsåret, må dette omtales tydelig. Reversering vil i så fall være et valg av prinsipp.

IAS 34 Delårsrapportering gir mer nyttig veiledning til områdene over.

Avslutning

Manglende regulering gjør det mer krevende for foretak som skal rapportere delårsregnskap. Både IAS 34 og den tidligere norske standarden gir relevant veiledning. Uavhengig av valgt tilnærming er det viktig at en gir tydelig informasjon om valgene som er tatt, slik at brukerne kan forstå grunnlaget for regnskapet. 

 

Kontakt oss

Torstein Ytterdal

Torstein Ytterdal

Partner | Assurance, PwC Norway

Tlf: 952 61 267