Hans Jakob har jobbet 25 år i forsvarssektoren, blant annet i Forsvaret og i KONGSBERG. Han har aldri sett større vekst enn nå. – Etter flere tiår med fredsdividende i Europa sitter vi på en gjeld når det gjelder å bygge forsvarsevne og levere det som NATO ber oss om, sier Hans Jakob.
I vår kartlegging av det norske forsvarsmarkedet har vi funnet 270 norske selskaper. 30 av dem har svart på en undersøkelse utført av Norstat. Til tross for rekordhøy etterspørsel peker flertallet på lange og komplekse anskaffelsesprosesser som den største vekstbremsen.
– Det var et før og et etter 2022. Forsvarssektoren er ikke lengre en begrensning for investorer. Et godt verktøy for PE´ene kan være at FMA har rullerende innkjøpsplan. Det vil vise det reelle behovet for forsvarsmateriell, sier Hans Jakob Hurrød som har jobbet 25 år i forsvarsbransjen og nå er forsvarsdirektør i PwC.
Vi har analysert 130 selskaper som har forsvar som en sentral del av virksomheten sin. Disse selskapene omsatte for rundt 74 milliarder kroner i 2025 og sysselsatte rundt 11 500 personer.
Hans Jakob peker på 6–8 store lokomotiver i industrien. – De mindre og mellomstore selskapene bør også vri aktiviteten sin ennå mer mot forsvar. Det er stor mangel på kapasitet i bransjen, sier han.
Sektoren har også hatt god lønnsomhet. EBITDA-marginene har økt fra 15 prosent i 2023 til 19 prosent i 2025.
Samtidig er veksten mer forutsigbar enn i mange andre næringer. Forsvarsindustrien drives av langsiktige investeringsplaner, NATO-forpliktelser og økende forsvarsbudsjetter i Europa.
Les mer: Se hvor raskt C4ISR vokser
82 % forventer mer enn 10 % årlig vekst de neste fem årene
50 % forventer mer enn 15 % årlig vekst
86 % forventer stabile eller forbedrede marginer
Til tross for rekordhøy aktivitet opplever stadig flere selskaper at innkjøps- og anskaffelsesprosessene bremser veksten.
Sju av ti opplever at offentlige anbudsprosesser er ressurskrevende og tidkrevende.
Utfordringene handler ikke lenger bare om sluttleverandørene. Andelen selskaper som peker på råvarer og underleverandører som kritiske flaskehalser har økt fra 42 til 57 prosent på ett år. For komponentproduksjon har andelen økt fra 21 til 50 prosent.
Dette viser at forsvarssektorens største utfordringer ofte ligger flere ledd ned i verdikjeden.
– Når man kommer to, tre eller fire nivåer ned i verdikjeden, er det ofte der utfordringene oppstår. Derfor må man forstå hele verdikjeden, ikke bare de største aktørene, sier Hurrød.
– Forsvaret og industrien må starte dialogen tidligere. Mer informasjonsdeling begge veier vil både redusere ledetider og gi bedre løsninger, sier Hans Jakob. FMA bør også se til andre land for best practice.
Ikke alle anskaffelser er like komplekse. Innfør hurtigspor for mindre og tidskritiske anskaffelser, og sett tydelige KPIer for hvor lang tid ulike prosesser skal ta.
Jo tidligere Forsvaret og industrien snakker sammen, desto bedre blir løsningene. Tidlig dialog gir bedre forståelse for behov, kapasitet og hva markedet faktisk kan levere. Det vil skape forståelse for begge sider av bordet dag ligger det noen barrierer for å involvere industrien tidlig nok.
Publiser rullerende investeringsplaner som sier hva som kommer av investeringer de neste fem årene. Oppdater planen årlig. Gjør mer av dette: Sett krav til bestillinger som industrien skal levere på. Da kan industrien ansette, investere og bygge kapasitet i tide.
Mindre selskaper kan bli stengt ute av markedet når kravene til garantier og risikodekning blir for omfattende. Risiko bør plasseres hos den parten som har best forutsetninger for å håndtere den, det kan være Forsvaret og FMA selv.
Verdien skapes ikke når utstyret kjøpes inn, men gjennom hele levetiden. Anskaffelser bør derfor planlegges med tanke på vedlikehold og kompetansebygging hos nordiske leverandører. Vi må tenke på hele økosystemet rundt levetid så materialet er relevant også i fremtiden. Et eksempel er Ritek som har lært hvordan de vedlikeholder stridsvognene av Tyskland.
Hans Jakob forventer konsolidering både blant de største og de mindre. – Vi snakker med mange selskaper som nå trenger å slå seg sammen med andre for å kunne fortsette å vokse, sier Hans Jakob og nevner et eksempel: Den norske davit-produsenten Vestdavit ble kjøpt opp av det amerikanske forsvarskonsernet Fairbanks Morse Defense (FMD) i september 2025.
89 prosent av selskapene eksporterer nå, mot 77 prosent året før. Samtidig oppgir 79 prosent at partnerskap med internasjonale forsvarskonsern er avgjørende for videre vekst.
– Det viser hvor konkurransedyktig norsk forsvarsindustri er. For hver krone Forsvaret putter inn så får Norge en eksportandel ut i andre enden. Det er kjempepositivt for Norge. Det er viktig at FMA (Forsvarsmateriell) og Forsvarsdepartementet er bevisst på hva vi får når de setter selskaper i stand til å lykkes i markedet, sier Hans Jakob.
– Investorene må få innsyn i fremtidige anskaffelser, så de vet hva som er det virkelige behovet for norsk forsvar, sier Hans Jakob, forsvarsdirektør i PwC.
Transaksjonsvolumet innen europeisk luftfart og forsvar har økt med rundt 76 prosent siden 2023. Samtidig ser PwC sterk interesse for norske selskaper innen komponenter, delsystemer, programvare og vedlikehold.
– Det var et før og et etter 2022. Forsvarssektoren er ikke lengre en begrensning for investorer. Et godt verktøy for PE´ene kan være at FMA har rullerende innkjøpsplan. Det vil vise det reelle behovet, sier Hurrød. Han mener at investorene må få innsyn i fremtidige anskaffelser om norsk forsvarsindustri skal bygge kapasitet raskt nok.
Investorer er mest opptatt av den defensive delen av markedet.
Forsvarsbudsjettet for 2026 anslås til om lag 180 milliarder kroner inkludert støtte til Ukraina.
34,5 milliarder kroner til materiell
7,5 milliarder kroner til eiendom, bygg og anlegg
1,3 milliarder kroner til rekruttering av 600 fast ansatte, 750 reservister og 700 vernepliktige
Samtidig er langtidsplanen for forsvarssektoren oppjustert til 1 854 milliarder kroner fram mot 2036.
Les mer: Dette kan vi i PwC hjelpe deg med
Norwegian Defence Market Study 2026