{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
Sjømat og havbruk: Hvordan balansere fleksibilitet og risiko i norsk havbruk
I en tid med store endringer gir vi deg viktig innsikt i hvordan nye reguleringer kan påvirke norsk havbruksnæring. Våre publikasjoner og innsikter utforsker hvordan næringen kan balansere fleksibilitet og risiko for å sikre bærekraftig vekst.
Havbruksmeldingen: Dette må du vite
Nye regler: Frihet og ansvar
Regjeringens forslag om å gå fra volumbaserte tillatelser til påvirkningsbasert regulering markerer et grunnleggende skifte. Det gir økt fleksibilitet, men innebærer også nye forpliktelser – som omsettelige lusekvoter og avgift på fiskedødelighet. Dette krever presise modeller, sanntidsdata og høyere operasjonell nøyaktighet.
- Det nye systemet må kombineres med overgangsordninger og langsiktige prinsipper for verdifastsettelse. Ellers risikerer vi å svekke investeringsevnen i en næring som er helt avhengig av kapital for å løse utfordringene, forteller Johan Flatebø Selle.
Lusekvoter: Et nytt regime
Det foreslåtte kvotesystemet for lakselus skal belønne lav miljøpåvirkning, ikke bestemte teknologier. Men for at det skal fungere, må kvotefordelingen være rettferdig fra starten, og markedet må være transparent og beskyttet mot spekulasjon.
Et behov for balanse
Havbruksmeldingen introduserer store reformer som vil forme hvordan Norge styrer veksten i havbruksnæringen. For at dette skal lykkes, må systemet både være teknisk robust og praktisk rettferdig. I PwC hjelper vi aktører med å navigere i regulatorisk kompleksitet – og forberede seg på det som kommer.
Fakta
Mellom 15 % og 20 % av fisken dør før slakt i flere regioner – et tydelig tegn på utfordringer innen fiskevelferd.
Modellene for kvotefastsettelse gjelder for 13 produksjonsområder, som samlet dekker over 100 000 km kystlinje – og viser hvor omfattende det regulatoriske inngrepet er.
Fleksibilitet og konkurranse
Større operasjonell frihet øker betydningen av teknologisk tilpasningsevne og risikohåndtering.
– Aktører med god biologisk kontroll kan få vekstmuligheter, men må holde seg innenfor miljøpåvirkning for å lykkes, sier Johan Flatebø Selle. Han jobber tett på næringen og viser til store muligheter for bransjen.
Forutsigbarhet i overgangen
Når tillatelsessystemet legges om, blir tillit og forutsigbarhet avgjørende. Lokalitetsspesifikke tillatelser, fjerning av MTB og frikobling av fleksibilitet på selskapsnivå kan endre hvordan rettigheter vurderes og verdsettes. Uten tydelige overgangsordninger kan den politiske risikoen øke – med konsekvenser for både investeringer og kystsamfunn.
I havbrukets fremtid ligger nøkkelen i å balansere frihet med ansvar, der innovasjon og presis risikohåndtering blir avgjørende for bærekraftig vekst.
– Havbruksmeldingen snur opp-ned på hvordan produksjon skal styres i norsk oppdrett. MTB fjernes. Selskapstillatelser forsvinner. Lusemodeller og dødelighet skal definere kapasitet. Dette er ikke justeringer – det er et skifte i hele logikken for forvaltning, sier Kjetil Raknerud.
PwCs Sjømatbarometeret
3 av 4 ledere svarer at de ikke tror vi når visjonen og vekstmålet om 5 millioner tonn norskprodusert sjømat innen 2050
– PwCs Sjømatbarometer er et objektivt talerør for sjømatnæringen, men samtidig mener vi også noe om hvor veien bør gå videre. I 2017 ble det uttalt en visjon om at Norge som havbruksnasjon vil nå 5 millioner tonn innen 2050. I vårt arbeid ser vi tydelig at dette tallet ikke stemmer med det næringen selv tror vi kan klare. Tallet er altfor høyt, sier Flatebø Selle.
– Siden den gang har rammevilkårene for næringen endret seg radikalt.
– Norges posisjon som verdens største lakseoppdretter er fortsatt sterk, og vi står for over halvparten av verdens produksjon av ørret og laks. Nå ser vi derimot tendenser til at vår posisjon er mer utsatt enn tidligere.
– Fremveksten av landbasert teknologi, kombinert med en eventuell betydelig skatteulempe ved konvensjonell teknologi, tilsier at visjonen om fem millioner tonn sannsynligvis er mer urealistisk enn noen gang, uttaler Selle.
Viktig verdiskapning for Norge
Hanne og Johan er enige om at sjømatnæringen har vært og er særdeles viktig for verdiskaping langs kysten og for hele landet vårt.
– Det er landets nest største industri. Norge står for 50 prosent av all produksjon av laks og ørret i hele verden, sier Sælemyr Johansen. Hun peker på at vi i Norge har særlig gode rammevilkår for havbruk.
– Vi har et klima som legger til rette for sjømatnæringen, vi har en lang kystlinje, og ikke minst har vi en stolt næring som har bygget seg opp gjennom årtier i landet vårt, sier Sælemyr Johansen. Hun sier videre at dette ikke er verdier vi kan ta for gitt i fremtiden.
Når man ikke vet hvordan utfallet blir, hvor mye man skal skatte i morgen av den kronen man tjener i dag, blir mye satt på hold. Dette har store ringvirkninger for hele bransjen.
PwC har inngående kunnskap og nærhet til sjømatnæringen. Vi samler inn fakta og analyser og snakker med sentrale aktører i bransjen, og ser dette fra vårt perspektiv, sier Hanne Sælemyr Johansen og Johan Flatebø Selle.
Fakta om Sjømatbarometeret:
- Sjømatbarometeret 2023 lanseres 6. mars
- Utgitt annethvert år siden 2017
- Er basert på undersøkelser blant toppledere i sjømat-segmentet
- Tar temperaturen på næringen og gir næringen en viktig, samlet stemme
- Viser tendenser og trender i bransjen og bidrar til debatt og utvikling
Flere nyheter for sjømatnæringen
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}
Vi kan hjelpe deg uansett hvilken del av sjømatnæringen du tilhører
Vi har jobbet med bransjen siden den spede begynnelse, og har omfattende kjennskap til de regulatoriske, strategiske og operasjonelle utfordringene aktørene lever med. Det er bredden i vår kunnskap, størrelsen på vår organisasjon og spisskompetanse på særområder som gjør det mulig for oss å gi sjømatnæringen verdiskapende råd på så mange ulike områder.
- Forskning
- Farmasøytisk
- Utstyr
- Oppdrett
- Videreforedling
- Salg og distribusjon
- Fiskeri
Forskning
Vi jobber tett med akvakulturnæringen, forvaltningen og forskningsmiljøer både nasjonalt og internasjonalt som er relevant for pågående oppdrag.
Vi jobber med forskningsmiljøene for å kombinere det kommersielle potensialet i et prosjekt med kunnskapsdrevet forskning. Forskning innen akvakulturnæringen i Norge er ofte drevet gjennom et statlig og privat partnerskap med gjensidig respekt for å oppnå gode resultater for akvakulturnæringen.
Farmasøytisk
Vi ser at en betydelig del av muligheten for videre vekst innen akvakulturnæringen vil være betinget av en effektiv farmasøytisk industri.
For oppdrettere av fisk er vaksiner og sykdomsbehandling svært viktig for å opprettholde tilveksten og effektiviteten i produksjonen. I tillegg er et sentralt element i bærekraftig utvikling at dyrevelferd prioriteres gjennom hele produksjonssyklusen med blant annet vaksiner og behandling. Vi har jobbet med flere prosjekter innen segmentet.
Utstyr
Vi ser en viktig betydning for oppdrettere å bruke det mest effektive verktøyet for å sikre den daglige driften og øke fortjenesten.
Etter hvert som teknologi har tatt over mange sentrale funksjoner i oppdrett vil en god utstyrsleverandør etablere nære samarbeidskonstellasjoner med oppdretter. Et svært relevant eksempel på dette er R&D innen bekjempelse av lus. Vi har jobbet med flere prosjekter innen segmentet.
Oppdrett
Det har de siste tre tiårene vært stor utvikling og vekst i produksjon av fisk i akvakultur.
Sammen med Chile og Canada har Norge tatt en lederrolle globalt på å eie, forvalte og ekspandere oppdrett av atlantisk laks. Pågående konsolidering i bransjen skaper dynamikk og utvikling ledet av store børsnoterte selskaper. Vi har stor aktivitet innenfor oppdrett av fisk.
Videreforedling
Vi anser videreforedlete produkter som et viktig argument for å komme langt ut i verdiskapingen for produsentene, og med det kjenne sitt sluttmarked bedre.
De internasjonale aktørene er av mindre størrelse, men de større samler kunder opp mot effektive nye operasjoner. Dette gjelder spesielt land med lave kostnader.
Videreforedling av fisk i Norge må overvinne et lønnsnivå som er høyere enn i nesten alle land som vi kan sammenligne oss med. Det krever effektivitet og rasjonelle løsninger.
Vår kompetanse innen prosessforbedring kan være det som skal til for å holde videreforedlingen i Norge i stedet for å flytte den ut. Vi har erfaring fra en rekke prosjekter innen videreforedling.
Salg og distribusjon
Markedet for fisk er i evig utvikling og forandring. Det blir åpenbart hvis en ser eksportmarkedet i et 100-årsperspektiv.
Det betyr at eksportørene må lete etter nye markeder samtidig som de forsvarer sine gamle. Regulatoriske og kommersielle barrierer må nedkjempes. Med vårt verdensomspennende nettverk og vår sjømatkompetanse kan PwC være en god medhjelper til å beskytte gamle og erobre nye markeder.
PwC opplever at tradisjonelt salg med distribusjon øker eierskapet til markedet og sikrer produsent en adgang til å kunne utvikle nye markedskanaler.
Et integrert videreforedlings- og salgsledd kan oppnå fordeler ved å forstå kundepreferanser i tidlig fase og utvikle produkter etter deres ønske. Vi har erfaring fra både integrerte og selvstendige salgsaktører.
Fiskeri
Fiske- og fangstsektoren har endret seg voldsomt de siste femti årene. Fangsten er den samme, ca. 2,5 mill tonn, men antall utøvere er gått fra over 100 000 til i omkring 7000. Den teknologiske utviklingen som har gjort dette mulig, vil komme til å fortsette. Lovgivningen henger etter, men reformbehovet er etter hvert blitt overhengende.
PwC har den kompetansen som skal til for å bistå næringen i denne endringsprosessen.
Kontaktpersoner
Johan Flatebø Selle
