Tre års frist og egenendring for kompensasjonskrav

Forslaget står i Prop. 1 LS (2026–2027) Skatter og avgifter 2027. Endringene foreslås å tre i kraft 1. januar 2027, med virkning for krav om kompensasjon som tidfestes fra samme dato.

Kort om gjeldende rett 

Krav om kompensasjon tas med i skattemeldingen for den perioden beløpet er registrert i regnskapssystemet etter regnskapsbestemmelsene som følger av kommuneloven, eller bokført i regnskapssystemet etter bokføringsregelverket.  

Skattemeldingen for kompensasjon skal leveres senest én måned og ti dager etter hver tomånedersperiode, men for tredje periode er fristen 31. august. Kompensasjonskrav som leveres for sent, avvises i utgangspunktet, men de kan tas med i en senere skattemelding så lenge kravet ikke er foreldet. Krav kan tidligst fremmes når perioden er over, og foreldelsesfristen avbrytes bare ved at skattemelding leveres.  

Kommuner og fylkeskommuner må kreve kompensasjon senest tre måneder og ti dager etter at perioden er over. Andre kompensasjonsberettigede har frist til skattemeldingen for sjette periode året etter.  

Når disse fristene er ute, kan kompensasjonen ikke lenger endres til gunst for den som har krav på den. Skattemyndighetene kan derimot endre til ugunst, som hovedregel innen fem år. 

Korte frister har ført til tap av krav 

Fristene som gjelder i dag, er svært korte, og et krav som ikke fremmes i tide, faller bort. Når fristen er ute, kan feil heller ikke rettes til gunst for den som har krav på kompensasjon.  

Departementet viser til at de korte fristene opprinnelig skulle gi myndighetene forutsigbarhet om utbetalingene da ordningen ble innført. Etter mange år med erfaring er dette behovet ikke lenger like stort.  

Dette er de viktigste endringene 

Endringene gjelder alle som har rett til merverdiavgiftskompensasjon. Det vil si kommuner og fylkeskommuner, interkommunale og interfylkeskommunale sammenslutninger, private eller ideelle virksomheter som produserer bestemte tjenester, barnehager, kirkelige fellesråd, borettslag og boligsameier. 

• Tre år til å levere skattemelding: Skattemeldingen for kompensasjon kan leveres inntil tre år etter at skattleggingsperioden (tomånedersperioden) er over. Dette gjelder både kommunesektoren og de andre kompensasjonsberettigede, som i dag har ulike frister. Et krav for januar og februar 2027 kan dermed leveres frem til utgangen av februar 2030. Fristen løper fra utløpet av skattleggingsperioden, ikke fra leveringsfristen for skattemeldingen. 
• Virksomhetene kan rette feil selv: Innenfor samme treårsfrist kan den kompensasjonsberettigede rette tidligere krav ved å levere en ny skattemelding.  
• Fem år for endring til gunst: Etter treårsfristen kan virksomheten be skattemyndighetene om å ta opp saken. Skattemyndighetene kan da endre til gunst innenfor den vanlige femårsfristen, som regnes fra utgangen av skattleggingsperioden, også når det ikke er levert skattemelding innen fristen. Skattemyndighetene vurderer selv om saken skal tas opp, og en beslutning om ikke å ta den opp kan ikke påklages. Et eventuelt endringsvedtak kan derimot påklages. 
• Revisorbekreftelse kreves fortsatt: Kravet skal fortsatt attesteres av statsautorisert revisor eller kommunerevisor. Det gjelder også ved egenendring og når virksomheten ber om endring.  
• Fristreglene flyttes til skatteforvaltningsloven:  Merverdiavgiftskompensasjonsloven § 9 (avvisning) og § 10 (foreldelse) oppheves, og fristreglene skal i stedet følge av skatteforvaltningsloven.  
• Renter ved etterbetaling: Når en egenretting eller et endringsvedtak fører til utbetaling av kompensasjon, skal det beregnes renter fra tre uker etter at den opprinnelige skattemeldingen ble mottatt og frem til forfallstidspunktet.  
• Unntak for negative meldinger: Dagens frister beholdes når en kompensasjonsmelding blir negativ fordi justeringsbeløpet ved omdisponering av bygg eller anlegg er større enn kompensasjonsbeløpet. 

Nytt for enkelte kompensasjonsberettigede 

Interkommunale og interfylkeskommunale sammenslutninger, private eller ideelle virksomheter som produserer bestemte tjenester, barnehager, kirkelige fellesråd, borettslag og boligsameier kan i dag samle krav for hele kalenderåret i skattemeldingen for sjette periode. Departementet legger opp til å fjerne denne muligheten ved forskriftsendring. Kommuner og fylkeskommuner berøres ikke av denne endringen, siden de allerede må kreve kompensasjon for hver periode. 

Flere høringsinstanser gikk imot dette og viste til at ordningen er viktig for små virksomheter. Departementet mener merarbeidet blir begrenset. Virksomhetene kan fortsatt vente til slutten av året og levere flere meldinger samlet, men kravene må da føres på riktig periode.  

Hva betyr dette i praksis? 

For alle kompensasjonsberettigede, både kommunesektoren og de private og ideelle aktørene, blir det mindre risiko for at krav går tapt, og mer tid til å kvalitetssikre kravene. Skattedirektoratet mener også at en lengre frist vil gi bedre kontroller fra revisor og færre korrigerende fastsettinger fra myndighetene. Med lengre frist slipper kompensasjonssubjektene å sende inn kompensasjonskrav før grunnlaget er avklart, bare for å hindre at krav foreldes.  

Merk at kompensasjonen fortsatt kommer raskest når skattemeldingen leveres tidlig, og departementet legger til grunn at de fleste krav vil bli levert riktig innenfor treårsfristen. Departementet anslår at forslaget får ubetydelige provenyvirkninger.  

Gjelder bare nye krav 

Endringene får ikke tilbakevirkende kraft. Etter forslaget gjelder de for krav om kompensasjon som tidfestes fra og med 1. januar 2027. For krav før denne datoen gjelder dagens korte frister fortsatt.  

Forslaget er ennå ikke vedtatt av Stortinget. Proposisjonen ble lagt frem 7. oktober 2026 og behandles nå av finanskomiteen.