PwC-podden: Hvor mange tiltakspakker tåler norsk økonomi?

– Vi er inne i det verste tilbakeslaget vi har sett siden krigen. Større enn slutten av 80-tallet og finanskrisen. Det rammer ualminnelig skjevt, sier Øystein Dørum. 

Større forbruk i Sverige 

– Fallet i aktivitet i Sverige og Norge ser ut til å bli det samme, ca 4%. Forbruket har holdt seg mer oppe i Sverige enn i Norge. Men Sverige har blitt hardere rammet på eksportsiden. Det er andre land rundt oss som har mye større fall i aktiviteten, blant annet land med mer turisme, sier sjeføkonomen.

Svenskene rausere på tiltakspakkene

– Våre ansatte har blitt rammet hardt. Vi har måttet permittere og si opp i tusentall. Vi har sendt ansatte rett ut i usikkerhet. Jeg ville foretrukket Sverige når det kommer til tiltakspakkene. De er romsligere, og har et høyere tak på hvor mye du kan få, sier Marsdal som er CFO i Nordic Choice Hotels. 

Like dypt nede som 12. mars

– Dette er ikke noe trendskifte.  Konferanser på Teams er iallfall ikke noe våre kunder etterspør, sier hotell-økonomisjefen. -Vi får en tøffere start på året enn det vi trodde for en måned siden. Det er ikke noe aktivitet å stimulere til nå. Vi opplever at vi er like dypt nede som vi var 12.mars.

Alle leverandører på mat og drikke, renseri osv. De får også de samme virkningene som oss, forteller Marsdal.

Vanskelig å søke– det hindrer de mindre

Har tiltakspakkene fungert?, spør programleder Eivind Nilsen. 

– Gjeldsbyrden er den store utfordringen. Skatteetaten har en krevende jobb med å forstå hver bransje, og forskrifter har kommet i stand fort. Nå skal vi søke via Brønnøysundregistrene. Vi må hente regnskaps- og revisjonsgodkjenning før vi får søkt om pengene. Det er et hinder særlig for de mindre bedriftene, forteller økonomisjefen. 

Hva tåler norsk økonomi? 

– Andre land låner. Vi trekker på oljefondet. En milliard i banken har ikke større verdi enn en milliard i arbeidskraft. Vi har hatt 20 år med gullår i norsk økonomi. Fremover skal vi stramme livreima hvert år. Det blir tøffere prioriteringer, og vi må forsøke å dempe effekten av krisen. 

– Er vi bedre rustet enn andre land fordi vi har oljepenger, Dørum?

Spør Signe Moen. – Før finanskrisen for tolv år siden så var det for mye offentlig gjeld. Etter finanskrisen ble det enda mer offentlig gjeld. I dag har vi mer gjeld enn vi har hatt siden 2.verdenskrig. Samtidig som eldrebølgen kommer for fullt. Det er potensielt mange konflikter mellom arbeidende unge og ikke-arbeidende eldre. Konflikten er mildere hos oss enn andre land. Det handler om å ha et samfunn hvor du klarer å holde konfliktnivået nede og tilliten oppe. Svaret er: Ja, men konkurranseevne handler om så uendelig mye mer enn det. 

Tips til bedrifter:

– Lærdommen vår var å ta det på alvor med en gang. Være ekstremt raske. Og etablere gode samarbeid. Det er en kamp om likviditet. Vi flyttet fort fokus fra resultat til cash, sier Marsdal. 

I midten av 2022 er vi tilbake til 2019-nivå

Det mener Øystein Dørum. – Svaret ligger i hvor snart en vaksine rulles ut. Stor forskjell på om det skjer før sommerferien eller ikke.  Som vi tenker nå: Vaksinering av utsatte grupper i vår. Så bredere grupper i de månedene som følger, og om et år er koronaviruset nedkjempet. Men så skal vi kjenne på lavere investeringer, de mange som har mistet jobben, de endrede adferdsmønstrene, sier Dørum som mener økonomien vil være tilbake i 2022.