Treffer eierne – ikke bare selskapene
Forslaget er ikke en ny skatt på produksjon eller overskudd. Det treffer først og fremst personlige aksjonærer gjennom formuesskatten.
Det gjør endringen særlig krevende for familieeide og mellomstore sjømatbedrifter. Mange har store verdier i konsesjoner og driftsmidler, men begrenset fri likviditet hos eierne.
Dersom formuesskatten øker, må eierne finansiere skatten. Det kan skje gjennom privat likviditet, salg av eierandeler eller økte utbytter.
Her blir samspillet med utbytteskatten viktig. Kommisjonen foreslår å beholde utbytteskatten på dagens nivå. Det betyr at eiere som må ta ut utbytte for å betale formuesskatt, først må betale skatt på utbyttet. Formuesskatten blir dermed mer tyngende enn den isolerte satsen tilsier, fordi selskapet må dele ut betydelig mer enn selve formuesskattebeløpet for at eieren skal sitte igjen med nok likviditet etter utbytteskatt.
Kan påvirke eierskap og konsolidering
Utenlandske eiere rammes som hovedregel ikke av norsk formuesskatt på samme måte som norske personlige aksjonærer. Det kan skape ulike rammevilkår mellom ulike eiertyper.
For mindre og mellomstore privateide selskaper kan økt formuesskatt presse frem høyere utbytter eller salg av eierandeler. På sikt kan det bidra til økt konsolidering og svekket lokalt og familieforankret eierskap langs kysten.
Ikke nok å se på lavere formuesskattesats
Kommisjonen foreslår lavere sats i formuesskatten, men samtidig et bredere skattegrunnlag og færre verdsettelsesrabatter. For sjømatnæringen er det derfor ikke nok å se på satsen alene.
Dersom verdien av tillatelser og aksjer øker betydelig i skattegrunnlaget, kan den samlede skattebelastningen likevel bli høyere for mange eiere. Når utbytteskatten samtidig videreføres på dagens nivå, kan likviditetsbelastningen bli særlig krevende for eiere som må hente midler ut av selskapet for å betale formuesskatten.
Dette er særlig viktig ved generasjonsskifter. Neste generasjon kan overta aksjer med høy formuesverdi, uten at de har tilsvarende privat likviditet til å håndtere den løpende skatten.
Fritaksmetoden beholdes
Kommisjonen foreslår å videreføre fritaksmetoden og selskapsskatten på 22 prosent. Det gir stabilitet for konsernstruktur, omorganiseringer og transaksjoner.
Men dette løser ikke hovedutfordringen for personlige aksjonærer: økt formuesskatt på verdier som er bundet i konsesjoner og virksomhet, kombinert med utbytteskatt dersom skatten må finansieres gjennom utdelinger.
Hva bør eiere i sjømatnæringen gjøre nå?
Rapporten er ikke et lovforslag, men eiere bør allerede nå vurdere konsekvensene.
Sentrale tiltak er:
- Beregn effekten av bortfall av verdsettelsesrabatt på tillatelser.
- Modellér formuesskatt for personlige aksjonærer.
- Beregn hvor stort brutto utbytte som må tas ut for å dekke formuesskatten etter utbytteskatt.
- Gjennomgå eierstruktur og generasjonsskifteplaner.
- Dokumenter verdien av tillatelser, inkludert risiko, lokaliteter og investeringsbehov.
- Følg den politiske prosessen og vurder høringsinnspill.
Kort sagt
Skattekommisjonen foreslår ingen ny havbruksskatt. Men fjerning av verdsettelsesrabatten på akvakulturtillatelser kan likevel gi en betydelig skatteskjerpelse for personlige aksjonærer i sjømatnæringen.
Særlig krevende blir samspillet mellom økt formuesskatt og videreføring av dagens utbytteskatt. For eiere som må ta ut utbytte for å betale formuesskatten, kan den reelle likviditetsbelastningen bli vesentlig høyere enn formuesskatten isolert sett tilsier.
For næringen handler dette derfor ikke bare om skatt. Det handler om likviditet, generasjonsskifter, investeringskapasitet og fremtidig eierskap til norske sjømatverdier.
