Carried interest

Hvem skal skattelegges, og hvordan?

To kvinner sitter foran en pc og diskuterer
  • 19/11/26

Carried interest, eller «carry», er en sentral del av incentivstrukturen i fondsoppsett. Skattemessig reiser carry to beslektede, men separate spørsmål. 

Det første er tilordningen: hvem – forvalteren, general partner, et carry-selskap eller de personlige eierne – skal skattlegges for inntekten? Det andre er klassifiseringen: skal inntekten hos mottakeren behandles som kapitalinntekt, virksomhetsinntekt eller arbeidsinntekt? Svaret beror ikke bare på hvem som formelt mottar utbetalingen, men også på hva som i realiteten har utløst den. Denne artikkelen gir en oversikt over de alminnelige prinsippene, de praktiske vurderingsmomentene og typiske fallgruver.

Få faglig påfyll

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Hva er carried interest?  

Carried interest, omtalt som carry, er en rett for forvalteren eller forvalterteamet til en andel av fondets avkastning som overstiger et avtalt avkastningsnivå (ofte omtalt som «hurdle» eller preferanseavkastning). Typisk skal investorene først få tilbake innskutt kapital og en minimumsavkastning, før den resterende avkastningen deretter fordeles etter en avtalt nøkkel. En vanlig markedsmodell har vært om lag 20 prosent av meravkastningen over en årlig minimumsavkastning på 6-8 prosent, men vilkårene varierer mellom fond. Med andre ord er retten til meravkastningen betinget, og den kommer bare til utbetaling dersom fondet lykkes. 

Carry må skilles fra det løpende forvaltningshonoraret som forvalter ofte mottar som betaling for å drive fondet. Mens forvaltningshonoraret klart er virksomhetsinntekt forvalteren mottar for sine tjenester, er det mer sammensatt hvordan carried interest skal behandles, og vurderingen må i utgangspunktet gjøres konkret fra struktur til struktur. Retten til å motta carry vil gjerne være knyttet til en særskilt aksjeklasse, ofte eid av et eget selskap, og kan dermed også være omfattet av fritaksmetoden.  

Hvorfor er tilordningen viktig?  

Spørsmålet om hvem inntekten skal tilordnes, og hvordan inntekten skal klassifiseres hos mottakeren, henger nært sammen. Svaret på det første spørsmålet vil ofte være avgjørende for det andre, men vurderingene må likevel holdes fra hverandre. Den skattemessige forskjellen kan være betydelig. Dersom meravkastningen tilordnes et selskap med en reell eierposisjon, vil inntekten kunne regnes som kapitalinntekt omfattet av fritaksmetoden dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Gevinster er da skattefrie, mens 3 prosent av utbytte og utdelinger inntektsføres, noe som gir en effektiv skatt på 0,66 prosent (per 2026, jf. skatteloven § 2-38 sjette ledd). Dersom meravkastningen derimot tilordnes forvalteren som vederlag for forvaltningstjenestene, vil inntekten kunne behandles som virksomhetsinntekt og skattlegges som alminnelig inntekt (22 prosent per 2026), eller som arbeidsinntekt med trinnskatt og arbeidsgiveravgift dersom inntekten anses vunnet ved arbeid av en fysisk person. 

Det norske rettslige utgangspunktet  

Det finnes ingen egen norsk lovbestemmelse som regulerer carried interest som sådan. Vurderingen må derfor forankres i de alminnelige tilordnings- og klassifikasjonsreglene. Utgangspunktet er at inntekt skattlegges hos det subjektet som etter privatretten har krav på inntekten. Dette er likevel ikke avgjørende dersom den privatrettslige plasseringen ikke gjenspeiler den underliggende realiteten, og det er mange eksempler på at skattemyndighetene utfordrer dette – både i Norge og internasjonalt. Er disposisjonene reelle og bindende, må en annen tilordning i utgangspunktet bygge på omgåelsesregelen eller skatteloven § 13-1 om interessefellesskap. Er partenes betegnelse derimot ikke i samsvar med realiteten, kan skattemyndighetene omklassifisere etter de alminnelige prinsippene, uten å gå veien om disse særlige hjemlene. 

I Rt. 2015 s. 1260 (Herkules) tok Høyesterett utgangspunkt i den privatrettslige ordningen, men presiserte at det ikke er tilstrekkelig å vise til at en betaling følger av en bindende avtale. Det må også kreves at selskapet som mottar betalingen, i realiteten har ytt et bidrag som kan begrunne den. Ved vurderingen må det derfor ses hen til funksjonen til de ulike selskapene, hva som foranlediget betalingen, og om strukturen har en reell forretningsmessig begrunnelse. 

Herkules-dommen gjaldt en struktur der general partner (GP) traff investeringsbeslutningene, mens et norsk rådgiverselskap, der prinsipalene var ansatt, utførte rådgivnings- og forvaltningsoppgaver. For Høyesterett var partene enige om at carry var virksomhetsinntekt. Tvisten gjaldt dermed tilordningen og den videre klassifiseringen: skulle virksomhetsinntekten tilordnes GP eller rådgiverselskapet, og skulle utdelingene videre til prinsipalenes holdingselskaper omklassifiseres til arbeidsinntekt? Høyesterett kom til at inntekten skulle tilordnes GP, blant annet fordi GP hadde reelle funksjoner og det forelå en forretningsmessig begrunnelse for at carry tilfalt GP. Høyesterett kom videre til at utdelingene ikke var arbeidsinntekt, fordi prinsipalene mottok dem som reelle eiere og avkastningen også skyldtes organisasjonen, porteføljeselskapene og markedsutviklingen. Det er verdt å merke seg at den andelen av carry som gikk til den andre eieren av GP, ble behandlet som kapitalinntekt i et separat administrativt vedtak. Dommen må imidlertid leses på bakgrunn av sitt faktum. Den fastslår ikke at carry alltid er virksomhetsinntekt, eller at enhver struktur med et eget carry-selskap skal respekteres. 

Hvordan vurderes tilordningen i praksis?

Tilordningen beror på en konkret helhetsvurdering. Basert på rettspraksis vil blant annet følgende momenter stå sentralt: (i) hvilke funksjoner mottakerselskapet faktisk utøver, for eksempel investeringsbeslutninger, ansvar og risiko i fondsstrukturen; (ii) om mottakeren har gjort en egen kapitalinvestering, når den ble gjort og på hvilke vilkår; (iii) om mottakeren er part i avtaleverket og om retten til carry kan forankres i mottakerens egen rolle; (iv) om andre investorer med samme kapitalandel har tilsvarende rett til meravkastning; (v) om carry-retten er knyttet til arbeid, for eksempel gjennom ansettelsesvilkår, bad leaver-klausuler eller tvungent salg ved fratreden, og; (vi) om strukturen har en dokumentert forretningsmessig begrunnelse ut over skattebesparelsen. 

Hvordan klassifiseres inntekten hos mottakeren?

Når tilordningen er avklart, gjenstår klassifiseringen hos mottakeren. For et selskap med en reell eierposisjon i fondet kan carry være kapitalinntekt innenfor fritaksmetoden. Tilordnes inntekten derimot et selskap som vederlag for tjenester, vil den typisk være virksomhetsinntekt. For personlige skattytere kan inntekten bli klassifisert som arbeidsinntekt dersom arbeidsforholdet har vært foranledningen til fordelen, og ikke eierposisjonen. En sammenheng mellom eierskap og arbeid er i seg selv ikke nok; Høyesterett har skilt mellom reelle eiere og ordninger der utbetalingen i realiteten erstatter bonus.  

Nyere underrettspraksis (per november 2026) 

Oslo tingrett avsa 12. oktober 2026 dom om tilordning og klassifisering av carried interest i en eiendomsfondsstruktur. Retten tilordnet carry til forvalteren og ikke til holdingselskapet som eide carry-aksjene, blant annet fordi holdingselskapet ikke var part i avtaleverket og ikke hadde noen annen dokumentert funksjon enn å eie aksjene etter en intern overføring. Inntekten ble klassifisert som virksomhetsinntekt, og 20 prosent tilleggsskatt ble opprettholdt. Dommen illustrerer momentene ovenfor, men det er en underrettsavgjørelse. 

Les mer om dommen her.

Praktiske råd og fallgruver for forvaltere, PE-aktører og family offices 

Skattemyndighetene vil særlig kunne utfordre strukturer der carried interest mottas av et annet selskap enn forvalteren, og selskapene har samme eiere. Mottakerselskapets rett til carried interest bør derfor kunne forankres i dets egen investering, egen risiko og reell kommersiell rolle. En avtalefestet rett vil trolig få mindre vekt dersom mottakeren kom inn etter at verdiene var skapt, eller ikke kan vise hvilket bidrag avkastningen kompenserer. 

Aktører med eksisterende strukturer bør derfor dokumentere carry-selskapets funksjon. De bør også sikre at avtaleverket og interne overføringer henger sammen, og være særlig oppmerksomme på overføringer av carry-aksjer innad i konsernet, som både kan svekke tilordningen og utløse selvstendige spørsmål om verdsettelse og arbeidsinntekt. Der tilordningen kan være usikker, bør hvert selskap som kan bli berørt, gi opplysninger om dette i sin egen skattemelding; opplysninger gitt av et søsterselskap vil ikke nødvendigvis være tilstrekkelig for å unngå tilleggsskatt. Ved nye fond bør carry-strukturen etableres og begrunnes samtidig med den øvrige fondsstrukturen, ikke i etterkant, og eventuelle koblinger mellom carry og ansettelse bør vurderes særskilt med tanke på risikoen for arbeidsinntekt. 

Vurder tilordningen og klassifiseringen tidlig

Carried interest kan ha en legitim og kommersielt begrunnet plass i en fondsstruktur. Den skattemessige behandlingen vil likevel bero på mer enn hvor utbetalingen formelt havner. Herkules-dommen gir støtte for å respektere reelle og forretningsmessig begrunnede strukturer, mens senere praksis viser risikoen når mottakeren ikke har en selvstendig funksjon eller et dokumentert bidrag som kan forklare retten til meravkastningen. For forvaltere, PE-aktører og family offices er hovedbudskapet derfor å vurdere både tilordningen og klassifiseringen tidlig, dokumentere dem løpende og sikre at den juridiske strukturen gjenspeiler den økonomiske realiteten. 

Er carry-strukturen deres godt nok dokumentert? Ta kontakt for en gjennomgang av tilordning, klassifisering og dokumentasjon. Sammen kan vi identifisere skattemessige risikopunkter og avklare hva dere bør følge opp.

Magnus Tvedt Bakka

Kontakt oss

Kjetil Vinnes Raknerud

Advokat | Partner, Bergen, PwC Norway

952 60 172

Kontakt meg

Magnus Tvedt Bakka

Senior Associate | Advokatfullmektig, PwC Norway

+47 98 08 38 75

Kontakt meg


Hold deg faglig oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.

Våre eksperter bistår deg

Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.