Dom av 12. oktober 2026 hvor carried interest ble skattlagt som virksomhetsinntekt hos forvalteren

Tilordning av carried interest 

Oslo tingrett har i dom av 12. oktober 2026 gitt Skatteetaten medhold i at carried interest mottatt av et holdingselskap skulle tilordnes konsernets forvalterselskap og beskattes som virksomhetsinntekt, ikke som kapitalinntekt under fritaksmetoden. Også tilleggsskatt på 20 prosent ble opprettholdt. Retten bygget på Herkules-dommen (Rt-2015-1260), som krever at mottakeren i realiteten har ytt et bidrag som kan begrunne avkastningen.  

Faktum  

I 2015 kjøpte en utenlandsk investor 98 prosent av aksjene (A-aksjer) i et eiendomsfond, mens en norsk eiendomsaktør investerte i de resterende 2 prosentene (B-aksjer), med rett til 15-20 prosent av utdelingene utover et avtalt avkastningsnivå (carried interest). Forvalteren, eide opprinnelig B-aksjene og mottok et forvaltningshonorar på 1,5 prosent av fondets verdijusterte egenkapital.  

I 2017 ble forvalterens aksjer overført til et annet selskap med samme ultimate eier. Holdingselskapet hadde ingen virksomhet utover aksjeeierskapet, men mottok carried interest i 2018, 2020 og 2021, også for de resterende aksjene (0,27 prosent), som var eid av et annet konsernselskap. Skatteetaten tilordnet meravkastningen utover eierandelen på 2 prosent til forvalteren som alminnelig virksomhetsinntekt og ila tilleggsskatt.  

Rettens vurdering  

Skattyter anførte at carried interest var avkastning på illikvid og risikofylt kapital etter avtale med en uavhengig motpart, og at resultatet skyldtes markedet og rentefallet, ikke forvalterens innsats.  

Retten fant at holdingselskapet ikke hadde ytt et bidrag som kunne forsvare en avkastning langt utover eierandelen. Selskapet kom først inn i 2017, som passiv eier i en ferdig investert portefølje styrt av forvalteren. At konsernselskapet med 0,27 prosent ikke selv mottok carried interest, tilsa at kapitalinnskuddet ikke var avgjørende. Felles eierskap svekket også vekten av den fremforhandlede avtalen, siden det for investoren var likegyldig hvilket konsernselskap som mottok utbetalingene.  

Carried interest ble ansett som vederlag for konsernets rolle som forvalter og medinvestor, og dermed som virksomhetsinntekt hos forvalteren. Retten skilte saken fra Herkules-dommen, der General Partner selv traff investeringsbeslutningene og strukturen hadde en reell forretningsmessig begrunnelse.  

Staten ble frifunnet, og tilleggsskatten ble opprettholdt selv om ordningen var opplyst i holdingselskapets skattemeldinger.  

Hva betyr dette?  

Dommen er særlig relevant der carried interest mottas av et annet selskap enn forvalteren, selskapene har samme eiere og mottakeren i hovedsak er en passiv eier. Mottakerens rett bør forankres i egen investering, risiko og kommersiell rolle, og dokumenteres når strukturen etableres. Ved usikker tilordning bør det vurderes å gi særskilte opplysninger i skattemeldingen for alle potensielt berørte selskaper for å redusere risikoen for tilleggsskatt. 

Les mer om carried interest ved å klikke her

Kontakt oss

Kjetil Vinnes Raknerud

Advokat | Partner, Bergen, PwC Norway

952 60 172

Kontakt meg

Magnus Tvedt Bakka

Senior Associate | Advokatfullmektig, PwC Norway

+47 98 08 38 75

Kontakt meg

Hold deg faglig oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.

Våre eksperter bistår deg

Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.