Hva betyr dette for deg? Norske virksomheter med B2C-salg til Brasil må registrere seg for CBS/IBS innen august 2026. For B2B-leveranser er rettstilstanden mer uklar, men solidarisk ansvar for utenlandske leverandører tilsier at registrering bør vurderes konkret. Offshore-, shipping- og maritime aktører bør kartlegge om spesialregimene Repetro og Renaval kan gi avgiftsfritak.
Hovedtrekk ved skattereformen
Brasil gjennomfører den mest omfattende omleggingen av sitt indirekte skattesystem i moderne tid. Gjennom Constitutional Amendment No. 132/2023 og gjennomføringsloven Complementary Law No. 214/2025 erstattes fem ulike skatter på tre forvaltningsnivåer med et nytt dobbelt MVA-system («Dual VAT»). Reformen har en gradvis overgangsperiode fra 2026 til 2033, men stiller allerede nå krav til utenlandske virksomheter som selger varer og tjenester til brasilianske kunder. For norske selskaper som er involvert i innkjøp fra eller salg til Brasil uten å være etablert i landet, innebærer reformen vesentlige endringer som krever oppmerksomhet og handling.
Det nye skattesystemet i korthet
Det nye systemet består av to hovedskatter som erstatter fem eksisterende, samt en punktavgift:
CBS (Contribuição sobre Bens e Serviços) er en føderal avgift som erstatter PIS og COFINS, med en forventet sats på ca. 8,8 %. IBS (Imposto sobre Bens e Serviços) er en delstatlig og kommunal avgift som erstatter ICMS og ISS, med en forventet sats på ca. 17,7 %. Den samlede standardsatsen vil dermed ligge på ca. 26,5 %. I tillegg innføres Imposto Seletivo (IS), en punktavgift på helse- og miljøskadelige produkter.
Et sentralt prinsipp i reformen er overgangen til destinasjonsbasert beskatning: skatten tilfaller stedet der varen eller tjenesten forbrukes, ikke der den produseres. Videre innføres full fradragsrett for inngående avgift, noe som eliminerer den kumulative skattebelastningen som har kjennetegnet det brasilianske systemet slik vi kjenner det idag.
B2B-transaksjoner: Omvendt avgiftsplikt (reverse charge) eller registreringsplikt?
For norske virksomheter som leverer varer eller tjenester til brasilianske næringsdrivende kunder (B2B), er spørsmålet om avgiftshåndtering særlig viktig. Regelverket gir her et mer nyansert bilde enn for B2C-transaksjoner.
Decree No. 12.955/2026 og tilhørende regulering peker i retning av at B2B-transaksjoner i prinsippet kan håndteres ved at den brasilianske næringsdrivende kjøperen selv innberetter og betaler CBS/IBS gjennom en omvendt avgiftsplikt (reverse charge). Under denne modellen vil den utenlandske leverandøren ikke nødvendigvis behøve å registrere seg, kreve inn avgift og utstede brasiliansk e-faktura, ettersom den brasilianske kjøperen selv beregner og innrapporterer skatten.
Det er imidlertid viktig å understreke at rettstilstanden ikke er avklart. Det fremstår ikke klart om de nye CBS/IBS-reglene skiller mellom B2B- og B2C-transaksjoner hva gjelder registreringsplikt for utenlandske leverandører, og at ikke-hjemmehørende leverandører alltid anses som solidarisk ansvarlige for skatten og derfor bør registrere seg. Dersom den utenlandske leverandøren ikke er registrert, kan CBS/IBS bli tilbakeholdt av den brasilianske finansinstitusjonen som gjennomfører valutaoverføringen.
For norske virksomheter som leverer konsulenttjenester, IT-tjenester, lisensiering av programvare eller andre immaterielle rettigheter til brasilianske bedriftskunder, anbefaler vi å foreta en konkret vurdering av registreringsplikt basert på transaksjonenes karakter og volum. Det solidariske ansvaret innebærer at den utenlandske leverandøren risikerer krav fra brasilianske skattemyndigheter, inklusive renter og bøter, selv om partene kontraktsmessig har avtalt at kjøperen bærer avgiftsansvaret.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Hold deg oppdatert på det som påvirker deg og din bedrift.
B2C-transaksjoner: Registrerings- og innkrevingsplikt
For leveranser til brasilianske forbrukere (B2C) er situasjonen klarere. Utenlandske leverandører av digitale tjenester og andre varer og tjenester som forbrukes i Brasil, er pålagt å registrere seg for CBS/IBS, kreve inn avgiften og innberette den til brasilianske skattemyndigheter. Det gjelder ingen beløpsgrense (registreringsterskel); plikten inntrer fra den første avgiftspliktige transaksjonen.
Norske virksomheter som selger digitale tjenester – herunder SaaS, strømmetjenester, nettbasert reklame, cloud-løsninger og annet – direkte til brasilianske forbrukere, må forberede seg på følgende:
Virksomheten må innhente et brasiliansk skattenummer (CNPJ) for ikke-hjemmehørende, og registreringen må være på plass før avgiftspliktig aktivitet påbegynnes. Virksomheten kan utpeke en fiskal representant i Brasil for å ivareta avgiftsrapporteringsforpliktelsene. Brasilianske e-faktureringskrav (NF-e for varer, NFS-e for tjenester) må overholdes, med korrekt utfylling av CBS/IBS data. Registreringsplikten gjelder fra 1. august 2026, med innkreving fra 1. januar 2027.
Konsekvenser for norske virksomheter som kjøper varer og tjenester fra Brasil
Norske virksomheter som importerer varer fra eller kjøper tjenester av brasilianske leverandører, bør også være oppmerksomme på endringene. Brasilianske eksportører vil fortsatt nyte godt av nullsats (fritak) på eksport, med rett til fullt fradrag for inngående CBS/IBS. For den norske kjøperen innebærer dette at de brasilianske leverandørenes priser over tid kan reflektere lavere innebygde avgiftskostnader, ettersom det nye systemet fjerner den kumulative skattebelastningen som tidligere ble «bakt inn» i eksportprisene.
Norske virksomheter bør imidlertid være oppmerksomme på at overgangsperioden 2026–2032, der gamle og nye avgifter eksisterer parallelt, kan skape midlertidig kompleksitet ved prissettingen og i forhandlingene med brasilianske leverandører.
Digitale plattformer og markedsplasser
Reformen innfører et eget ansvarsregime for digitale plattformer. Plattformer som formidler transaksjoner mellom leverandører og kjøpere i Brasil, og som kontrollerer minst ett vesentlig element i transaksjonen (som betaling, vilkår eller levering), kan bli ansvarlig for CBS/IBS-innkrevingen.
Dersom den underliggende leverandøren er utenlandsk, kan plattformen bli solidarisk ansvarlig for avgiften. Plattformer kan oppnå en «safe harbour» ved å operere en split- payment mekanisme og rapportere alle formidlede transaksjoner til skattemyndighetene. Norske virksomheter som selger gjennom internasjonale markedsplasser, bør avklare ansvarsforholdet for CBS/IBS med plattformoperatøren og sikre kontraktsfesting av partenes forpliktelser.
Split payment-mekanismen
Et innovativt trekk ved reformen er innføringen av et automatisert split payment-system. Ved betalingsoppgjør skilles avgiftsdelen automatisk ut og overføres direkte til skattemyndighetene, mens nettoverdien går til leverandøren. Systemet er bygget på Brasils avanserte digitale betalingsinfrastruktur, inkludert Pix-systemet.
For B2B-transaksjoner mellom registrerte skattytere opererer systemet med sanntidsoppslag av debet- og kreditposisjoner, slik at kun netto avgift tilbakeholdes. For B2C-transaksjoner opererer systemet med en fast gjennomsnittsprosent, med månedlig avregning. Split payment vil være frivillig for B2B-transaksjoner fra 2027.
Overgangsperioden: Sentrale milepæler
Implementeringen skjer gradvis:
- 2026 er et testår. CBS vises med 0,9 % og IBS med 0,1 % på fakturaer, uten reell innkreving. Fra 1. august 2026 gjelder imidlertid registrerings- og e-faktureringskrav for ikke-hjemmehørende leverandører, og feil kan sanksjoneres.
- 2027 markerer det første store skiftet: PIS og COFINS avvikles, CBS innkreves til full sats, og den selektive skatten (IS) trer i kraft. Ikke-hjemmehørende digitale leverandører vil ha plikt til å starte oppkrevingen.
- 2029–2032 innebærer en gradvis utfasing av ICMS og ISS, med tilsvarende opptrapping av IBS. I denne perioden må virksomheter håndtere begge systemer parallelt.
- 2033 representerer full overgang til det nye systemet. Kun CBS, IBS og IS gjelder.
Anbefalte tiltak for norske virksomheter
Basert på den nye lovgivningen og den pågående implementeringen anbefaler vi følgende tiltak for norske virksomheter med aktivitet rettet mot Brasil:
Kartlegg eksponeringen. Identifiser alle transaksjonsstrømmer til og fra Brasil, og klassifiser disse etter om de utgjør B2B eller B2C, om de gjelder varer, tjenester eller immaterielle rettigheter, og om de formidles via plattformer.
Vurder registreringsplikt. For virksomheter med direkte B2C-salg til Brasil er registrering i praksis uunngåelig. For B2B-transaksjoner bør det foretas en konkret vurdering av om omvendt avgiftsplikt kan anvendes, eller om registrering likevel er tilrådelig for å unngå solidarisk ansvarseksponering.
Oppdater systemer. ERP- og faktureringssystemer må tilpasses for å håndtere CBS/IBS-felt i e-fakturaer og eventuell integrasjon med Brasils split payment-infrastruktur.
Gjennomgå kontraktsporteføljen. Eksisterende og nye kontrakter med brasilianske kunder og leverandører bør gjennomgås for å sikre korrekt fordeling av avgiftsansvaret, og for å reflektere endringene som reformen medfører.
Følg regulatorisk utvikling. Ytterligere forskrifter fra Receita Federal og CGIBS (IBS Management Committee) forventes gjennom 2026. Disse vil detaljere prosedyrer for registrering, e-fakturering, rapportering og split payment for ikke-hjemmehørende virksomheter.
Key-take aways for norske bedrifter
Brasils skattereform representerer en grunnleggende modernisering av Latin-Amerikas største økonomis indirekte skattesystem. For norske virksomheter som handler med Brasil, betyr reformen både nye utfordringer og nye muligheter. Utfordringene knytter seg først og fremst til økte compliance-krav, mens mulighetene ligger i et mer forutsigbart og transparent skatteregime, med full fradragsrett og eliminering av kaskadeeffekter. Vi oppfordrer våre klienter til å ta aktivt grep allerede nå, slik at overgangen til det nye systemet blir så smidig som mulig.
Vi bistår gjerne med nærmere vurdering av hvordan reformen påvirker din virksomhets aktiviteter i Brasil. Ta kontakt for en uforpliktende samtale.
Dette nyhetsbrevet er kun ment som generell informasjon og utgjør ikke juridisk eller skatterettslig rådgivning. Det bør ikke legges til grunn for konkrete disposisjoner uten forutgående individuell rådgivning.