I praksis ser vi ofte at eiendomsaktører bruker forskjellige avtalestrukturer for å organisere driftstjenestene. Noen opererer med rene administrasjonsavtaler, der driftsselskapet koordinerer og følger opp tjenester på vegne av eierne. Andre har drifts- og serviceavtaler, der driftsselskapet fremstår som leverandør av en samlet tjeneste overfor leietaker. I tillegg er det vanlig med viderefaktureringsklausuler i leieavtaler eller serviceavtaler, der tredjepartskostnader belastes videre.
Selv om modellene kan ligne hverandre i det daglige, gir de potensielt svært ulike utslag når man skal ta stilling til de underliggende regnskaps- og avgiftsspørsmålene. Det sentrale spørsmålet på regnskapssiden er om driftsselskapet skal bruttoføre hele det fakturerte beløpet som inntekt, eller om det kan nettoføre og kun inntektsføre sitt eget påslag eller honorar. På avgiftssiden er spørsmålet tilsvarende: Skal det beregnes utgående mva på hele beløpet som faktureres leietaker, eller bare på driftsselskapets eget administrasjonsvederlag?
Det er ikke uvanlig at avtaler inneholder formuleringer om at kostnader «viderefaktureres», eller at driftsselskapet ikke bærer risiko for de underliggende tjenestene. Mange legger til grunn at slike formuleringer i seg selv tilsier nettoføring eller et begrenset mva-grunnlag. Så enkelt er det imidlertid ikke.
Både regnskapsmessig og avgiftsmessig må det normalt foretas en konkret vurdering av den faktiske rollen driftsselskapet spiller. Det avgjørende er ikke bare hva avtalen sier, men hvordan forholdet faktisk er organisert. Hvem er den reelle leverandøren av tjenesten overfor leietaker? Hvem bærer ansvaret hvis noe går galt? Hvem har inngått avtalen med underleverandøren, og hvordan er fakturerings- og betalingsstrømmene satt opp i praksis?
Det er nettopp i skjæringspunktet mellom det avtalene formelt sier og det som faktisk skjer, at usikkerheten oppstår. Og det er her feilvurderinger lettest sniker seg inn.
Dersom avtaler og praksis ikke henger godt nok sammen, eller dersom den avgiftsmessige vurderingen ikke er gjort grundig nok, kan konsekvensene bli merkbare. Det kan dreie seg om feil i inntektsføringen, usikkerhet rundt brutto- eller nettoføring, feilaktig mva-behandling, eller økt risiko ved bokettersyn og revisjon. I tillegg kan en uhensiktsmessig struktur gi uheldige utslag i rapportering og nøkkeltall som påvirker hvordan virksomheten fremstår.
Samtidig er vår erfaring at en grundig gjennomgang av strukturen ikke bare handler om å redusere risiko. Like ofte avdekker gjennomgangen muligheter for å innrette modellen på en måte som er mer robust og hensiktsmessig – både fra et regnskapsperspektiv og et avgiftsperspektiv.
For eiendomsaktører med egne driftsselskaper kan det være klokt å stille seg noen grunnleggende spørsmål: Er dagens avtaler tilpasset den rollen driftsselskapet faktisk har? Er administrasjonsavtalene tydelige nok til å tåle en nærmere faglig vurdering? Er viderefaktureringsklausulene utformet slik at de gir et klart grunnlag for riktig avgiftsbehandling? Og er regnskapsføringen faktisk konsistent med den leveransemodellen som praktiseres?
I mange tilfeller vil svaret avhenge av detaljer i avtaleverket som aldri har vært gjenstand for en grundig gjennomgang. Det betyr ikke nødvendigvis at noe er feil – men det betyr at det kan være verdt å få bekreftet at strukturen holder.
Vi bistår eiendomsaktører med å gjennomgå hele kjeden – fra leieavtaler og driftsavtaler til administrasjonsavtaler, viderefaktureringsklausuler, leverandøravtaler og den faktiske fakturerings- og avgiftsbehandlingen. Formålet er å avklare om driftsselskapet i realiteten bør behandles som leverandør, administrator eller formidler, og hva dette betyr for brutto- og nettoføring og mva.
Er dere usikre på om dagens modell er riktig innrettet, kan det være en god investering å få avtalene gjennomgått nå – før spørsmålene dukker opp i forbindelse med revisjon eller kontroll fra skattemyndighetene. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale. Vi hjelper dere med å identifisere risiko, avklare handlingsrommet og finne en løsning som er både faglig solid og praktisk gjennomførbar.