{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.text}}
Kort om gjeldende ordning
Tilskuddsordningen er et skipsfartspolitisk virkemiddel som skal bidra til å opprettholde norsk maritim kompetanse og sysselsetting. Rederier kan i dag søke om tilskudd for mannskap på skip registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR) og Norsk internasjonalt skipsregister (NIS), innenfor nærmere angitte fartøygrupper. Tilskuddet beregnes på grunnlag av innbetalt norsk inntektsskatt på lønn, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift.
Ordningen omfatter i dag om lag 14 100 sjøfolk og 650 skip under norsk flagg. Omtrent 2 700 av sjøfolkene er EU/EØS-borgere. Rundt 210 organisasjoner mottok tilskudd i 2024. Den nærmere utformingen ligger i forskriften, med ulike tilskuddsmodeller for blant annet NOR, NIS, petroleumsskip og konstruksjonsskip.
Ordningen er utformet som en refusjonsordning på arbeidsgivers hånd. Den endrer ikke sjøfolks skatteplikt etter skatteloven §§ 2-1 og 2-3, og påvirker ikke grunnlag og satser etter skatteloven, folketrygdloven og skattebetalingsloven. Rederiet mottar tilskudd i etterkant, basert på dokumenterte innbetalinger av norsk inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for arbeidstakere som oppfyller vilkårene i forskriften, blant annet rett til særskilt fradrag for sjøfolk og tilknytning til Maritim pensjonskasse. I praksis innebærer dette at det faktisk påløper norske skatter og avgifter som tilskuddet kan knyttes til.
Åpning for EU/EØS-flagg
Bakgrunnen for forslaget er at både ESA og EU-kommisjonen, som håndhever statsstøttereglene i henholdsvis EØS og EU, i nyere praksis har lagt til grunn et mer restriktivt syn på flaggbasert forskjellsbehandling. I forbindelse med re-notifisering mener ESA at ordningen må være flaggnøytral innenfor EØS. EU-kommisjonens praksis går i samme retning, ved at støtteordninger for sjøfolk ikke lenger anses forenlig med det indre marked dersom de forskjellsbehandler mellom skip registrert i ulike EØS-land, selv om retningslinjene formelt åpner for nasjonale registre.
Departementet foreslår derfor å åpne ordningen for rederier som har sjøfolk på skip registrert med EU/EØS-flagg, i tillegg til NOR og NIS. Et sentralt punkt er at vilkåret om norsk skatte- eller trygdetilknytning videreføres. Arbeidstakerne må følgelig fortsatt være skattepliktige til Norge og/eller betale trygdeavgift til Norge for at det skal kunne gis tilskudd.
Forslaget gjennomføres ved å etablere en ny tilskuddsmodell i forskriften for EU/EØS-registrerte skip. Modellen skal gjelde skip i EØS-register som utfører aktiviteter som i dag er dekket av de eksisterende tilskuddsmodellene, med unntak for skip som allerede omfattes av NOR/NIS-modellene. For enkelte fartøytyper begrenses tilskudd til sikkerhetsbemanningen. For fartøy med blandet aktivitet, som slepebåter og mudringsfartøy, stilles det krav om at mer enn halvparten av virksomheten er maritim transport. Støttenivået legges på samme nivå som øvrige modeller, med et årlig makstak fastsatt i budsjettet.
Skattemessig betydning
Forslaget endrer ikke de grunnleggende prinsippene for tilskuddsberegning. Tilskuddsgrunnlaget skal fortsatt være innbetalt norsk inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift knyttet til tilskuddsberettigede arbeidstakere.
I praksis innebærer dette at:
- Sjøfolk som omfattes av ordningen, må være skattepliktige til Norge og/eller betale trygdeavgift til Norge, slik at det faktisk påløper norske skatter eller avgifter som tilskuddet kan knyttes til
- Arbeidsgiver må innberette og innbetale forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift etter norsk regelverk
- Tilskudd beregnes på grunnlag av dokumenterte innbetalinger av disse skattene og avgiftene
Forslaget åpner dermed for at sjøfolk på EU/EØS-registrerte skip kan omfattes, men bare når vilkårene for norsk skatte- og/eller trygdetilknytning faktisk er oppfylt. For trygdedekning vil hovedregelen ved EU/EØS-flagg normalt være medlemskap i flaggstatens ordning, slik at norsk trygdeplikt og tilskudd etter den norske modellen bare vil være aktuelt i spesielle tilfeller der folketrygdloven og EØS-reglene om trygdekoordinering gir grunnlag for norsk tilknytning. Ordningen endrer ikke disse reglene, men kan gjøre det mer økonomisk attraktivt å beholde eller etablere norsk skatte- og trygdetilknytning i situasjoner hvor rederi og arbeidstaker allerede har reelle valg mellom ulike strukturer og tilknytningsalternativer.
Krav om norskregistrert enhet
Når ordningen åpnes for skip registrert i andre EU/EØS-land, foreslås det innført et uttrykkelig krav om at tilskuddsmottaker skal være registrert i Foretaksregisteret. Dette kan være enten et norsk selskap eller en filial av et utenlandsk foretak.
Skatte- og kontrollmessig har dette betydning ved at:
- Det er et identifiserbart norskregistrert rettssubjekt som kan følges opp av norske myndigheter når det foreligger skatte-, avgifts- eller rapporteringsplikt i Norge, selv om registreringen i seg selv ikke etablerer slike plikter
- Rettssubjektet blir underlagt de regnskaps- og rapporteringsregler som gjelder etter norsk rett for den aktuelle virksomhetenNorsk skattemyndighet og tilskuddsforvaltning får et klart kontaktpunkt, også der skipet er registrert i et annet EØS-land
Kravet innebærer noe mer administrasjon for utenlandske aktører, men styrker grunnlaget for kontroll og etterlevelse.
Videre foreslås det å presisere at skip må være over 100 BT og minst 15 meter for å inngå. Dette er i tråd med gjeldende praksis og avgrenser tilskuddet mot mindre fartøy, som ikke har vært ment omfattet.
Compliance og kontroll
Utvidelsen til EU/EØS-flagg øker betydningen av gode rutiner for dokumentasjon og kontroll, særlig i tilfeller med internasjonale konsernstrukturer.
For å kunne motta tilskudd må rederiet kunne dokumentere at:
- Den utenlandske, norskregistrerte enheten faktisk er arbeidsgiver for de sjøfolkene det søkes tilskudd for
- Det er denne enheten som rapporterer og betaler norsk skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for de aktuelle arbeidstakerne
- Arbeidet faller innunder de aktivitets- og fartøykravene forskriften oppstiller
I praksis vil dette kreve god oversikt over selskapsstruktur, arbeidsforhold og lønn, og at rapporteringen til norske skattemyndigheter og tilskuddsforvaltningen er konsistent. Særlig for fartøy i blandet virksomhet og for strukturer med bemanningsselskap i utlandet, kan det oppstå spørsmål som bør vurderes særskilt.
Kort oppsummert
Forslaget innebærer hovedsakelig:
- Utvidelse av ordningen til også å gjelde sjøfolk på EU/EØS-registrerte skip, forutsatt norsk skatte- eller trygdeavgiftstilknytning
- Videreføring av tilskuddsgrunnlaget basert på innbetalt norsk inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift
- Krav om norsk registrering i Foretaksregisteret (norsk selskap eller norsk filial av utenlandsk foretak) som vilkår for å motta tilskudd
- Presisering av hvilke skip som kan omfattes, og enkelte tekniske justeringer i forskriften
Høringsfristen er 9. mars 2026. Aktører som berøres, bør vurdere de skattemessige konsekvensene og kontrollkravene, og eventuelt gi innspill til departementet innen fristen.
Vi i Advokatfirmaet PwC kan bistå gjennom hele denne prosessen. Ta kontakt for en uforpliktende prat.
Kontakt oss
Hold deg faglig oppdatert
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om forretningsjus rett i din mailboks.
Våre eksperter bistår deg
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}