{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.text}}
Ettersom de nye reglene er nært forestående, haster det for virksomhetene som omfattes å få på plass gode rutiner for hvordan innkjøpene av tjenester i utlandet skal klassifiseres og allokeres til norsk filial for rapporteringsformål. Etter vår erfaring byr regelendringene på flere praktiske og rettslige utfordringer, som det er viktig for virksomhetene å få avklart i forkant av mva-rapporteringen og forventede kontroller fra skattemyndighetene.
Overføringer av tjenester mellom et utenlandsk hovedkontor og en norsk filial anses etter dagens regler som interne overføringer innenfor étt og samme rettssubjekt, og utløser derfor ikke plikt til å beregne merverdiavgift etter norske avgiftsregler.
Denne situasjonen endrer seg fra 1. juli, da finansielle virksomheter med en etablering i utlandet som gjør innkjøp av fjernleverbare tjenester til bruk for sin norske filial, vil måtte beregne norsk merverdiavgift (ved snudd avregning) på den andelen av tjenestene som er til bruk i Norge. Avgiftsplikten gjelder eksternt innkjøpte tjenester, og omfatter dermed ikke tjenester som er egenprodusert av hovedkontoret.
Som nærmere forklart i vårt tidligere nyhetsbrev, bygger endringene på OECDs fordelingsmetode, slik at kostnaden for eksternt anskaffede tjenester skal fordeles internt basert på hvor tjenestene faktisk brukes.
For å motvirke dobbeltbeskatning er det innført en sikkerhetsventil: Plikten til å beregne norsk mva bortfaller dersom virksomheten kan dokumentere at det er beregnet mva i utlandet, at denne ikke har blitt fradragsført, og at reglene heller ikke åpner for fradragsføring. I tillegg gjelder reglene i praksis ikke for virksomheter som har full fradragsrett for mva på fjernleverbare tjenester kjøpt fra utlandet. Dette innebærer at det primært er virksomheter med omsetning som helt eller delvis er unntatt fra mva som omfattes av de nye reglene – typisk innen finans, bank og forsikring.
Et forslag til ny § 15-9-4 i merverdiavgiftsforskriften har nylig vært på høring. Forslaget innebærer at det innføres en alternativ metode for tidfestingen av merverdiavgift etter de nye reglene, ettersom en løpende kostnadsallokering basert på enkeltfakturaer kan være svært ressurskrevende for virksomhetene som omfattes.
Forslaget gir virksomhetene mulighet til å velge å rapportere merverdiavgiften på grunnlag av budsjetterte størrelser, over en periode på inntil 12 måneder, fordelt likt på hver mva-termin.
Virksomheter som velger å bruke den alternative metoden, må sette opp et realistisk og fullstendig budsjett over merverdiavgiften som forventes å påløpe i den aktuelle perioden. Det er også viktig å merke seg at virksomheten senest seks måneder etter utløpet av budsjettperioden må foreta en avstemming mot faktisk avgiftspliktige beløp, og korrigere eventuelle avvik ved innsendelse av endringsmelding for den siste mva-terminen i budsjettperioden.
Også virksomheter som benytter den alternative metoden, vil dermed være avhengige av å etablere gode rutiner for å kontrollere og avstemme hvilken andel fjernleverbare tjenester anskaffet i utlandet som faktisk er til bruk for den norske filialen.
Forskriften forventes å tre i kraft fra 1. juli 2026, samtidig med de vedtatte lovendringene.
Virksomhetene som omfattes av de nye reglene, er avhengige av å få etablert nødvendige rutiner, systemer og prosesser for å etterleve reglene i god tid før innkjøpene av tjenester fra utlandet skal rapporteres i mva-meldingen. Mange finansielle virksomheter opplever allerede at arbeidet med å få oversikt over alle relevante innkjøp i utlandet er krevende, og det er viktig å ikke undervurdere omfanget av de interne forberedelsene som kreves.
Selv om adgangen til å rapportere basert på budsjetterte tall skal forenkle rapporteringen, er det også en metode som krever at virksomheten på forhånd har utarbeidet et velbegrunnet og realistisk budsjett over hvilke innkjøp som vil være avgiftspliktige i Norge. I tillegg må virksomheten ha gode rutiner som sikrer at det etter utløpet av budsjettperioden kan gjøres en nøyaktig fordeling av innkjøpene som faktisk ble gjort til bruk for norsk filial, og at eventuelle avvik korrigeres i tide. Et solid rammeverk for rapporteringen bør være på plass før de nye reglene trer i kraft, slik at virksomheten unngår feil allerede fra første mva-termin.
De nye reglene innebærer en vesentlig utvidelse av avgiftsgrunnlaget, med anslått merproveny på 800 millioner kroner.
Det er derfor all grunn til å forvente at skattemyndighetene vil prioritere kontroll av mva-rapporteringen allerede fra innsendelsen av de første mva-meldingene etter at reglene trer i kraft. Det forventes i denne sammenhengen at skattemyndighetene også vil benytte tekniske verktøy for å overvåke og kontrollere endringer i avgiftsgrunnlaget for virksomheter som er omfattet av de nye reglene. Reglene innebærer betalbar merverdiavgift for virksomheter som tidligere ikke har hatt slik plikt på disse transaksjonene, og erfaringsmessig følger myndighetene nye regelendringer med målrettede kontrollaksjoner – særlig der provenypotensialet er betydelig.
Virksomheter som ikke kan dokumentere en forsvarlig håndtering av de nye kravene, vil løpe en betydelig risiko for ileggelse av tilleggsskatt og renter. Det er derfor avgjørende å ha et solid rammeverk på plass allerede fra dag én.
Advokatfirmaet PwC har opparbeidet god erfaring med å hjelpe finansielle virksomheter med å forberede seg på implementeringen av de nye mva-reglene. Basert på vår dialog med finansielle aktører som har filialer i Norge eller utlandet, ser vi særlig at disse aktørene har nytte av å få bistand med:
Det kan være krevende å identifisere hvilke innkjøp gjort av utenlandske hovedkontorer (eller filialer) som helt eller delvis er til bruk for den norske filialen. Vi kan bistå med å kartlegge og holde oversikt over hvilke andeler av eksterne anskaffelser som er til bruk i Norge.
I tillegg ser vi at flere virksomheter kan ha behov for bistand med vurderinger av om tjenestene skal klassifiseres som fjernleverbare eller stedbundne, eller avklaringer av om deler av tjenestene kan anses som egenproduksjon – noe som eventuelt kan redusere den norske merverdiavgiften.
Virksomheter som velger å rapportere basert på budsjetterte tall, må utarbeide et realistisk budsjett og implementere rutiner for etterfølgende korreksjoner. Vi kan i denne forbindelse typisk bistå med gjennomgang og kvalitetssikring av selskapets rutiner og prinsipper for beregning, løpende oppfølging og korreksjon av innrapportert merverdiavgift.
Den nevnte sikkerhetsventilen mot dobbeltbeskatning forutsetter tilstrekkelig dokumentasjon av at mva er beregnet og ikke kan fradragsføres i utlandet. Vi bistår med å vurdere om vilkårene er oppfylt i de aktuelle landene, samt med fremskaffelse av nødvendig dokumentasjon.
For noen virksomheter kan det også være aktuelt å vurdere mulige endringer av innkjøpsmodellen som kan redusere merverdiavgiftsbelastningen under de nye reglene. Dette kan både være relevant for virksomheter som vurderer økt egenproduksjon av tjenester i utlandet, og virksomheter som har mulighet til å flytte innkjøpsfunksjoner til Norge.
De nye mva-reglene trer i kraft om kort tid, og virksomhetene som omfattes, bør ha en klar plan for implementeringen allerede nå.
Vi tar gjerne et møte for å diskutere hvordan vi kan hjelpe nettopp din virksomhet med å tilpasse seg de nye kravene – ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.
{{item.text}}
{{item.text}}