En avgjørelse verdt å kjenne til
Skatteklagenemnda har i SKNA1-2022-26 bekreftet det vi allerede vet: En midlertidig brukstillatelse utløser fullføringstidspunktet etter merverdiavgiftsloven § 9-4 annet ledd. Det gjelder hele arealet tillatelsen omfatter, også rålokaler med betydelige gjenstående investeringer og ingen leietaker i sikte.
Resultatet i denne saken: Cirka 10 millioner kroner i tidligere fradragsført inngående merverdiavgift ble tilbakeført. Avgjørelsen er fra juli 2022, men ble først publisert 11. juni 2026. Den timingen er i seg selv verdt å merke seg.
Hva skjedde
Et frivillig registrert utleieselskap hadde oppført et næringsbygg i to byggetrinn. Midlertidig brukstillatelse ble gitt i desember 2018 og mars 2019, for samtlige arealer, inkludert rålokaler uten leiekontrakter og med gjenstående investeringer på rundt 14,5 millioner kroner.
Leieavtalene for disse arealene ble først inngått i november og desember 2019. Det vil si mer enn seks måneder etter at brukstillatelsene var utstedt. Og da var det for sent.
Merverdiavgiftsforskriften er klar: Det gis ikke tilbakegående avgiftsoppgjør i den grad bygget ikke er leid ut innen seks måneder etter fullføring. Og fullføring inntrer, etter lovens ordlyd, når midlertidig brukstillatelse er gitt.
Selskapets forsøk på å redde fradraget
Selskapet argumenterte langs to linjer. For det første at de midlertidige brukstillatelsene var gitt på feil grunnlag av kommunen, og at skattemyndighetene derfor ikke kunne legge dem til grunn. For det andre at det måtte innfortolkes et krav om at arealene faktisk kan tas i bruk, at rålokaler uten ferdig innredning ikke kan anses «fullført» i avgiftsmessig forstand.
Nemnda forkastet begge anførslene. Skattemyndighetene kan ikke overprøve eller se bort fra en gyldig, ikke-tilbakekalt kommunal brukstillatelse. Og lovens ordlyd er avgjørende: Når tillatelsen er gitt for alle arealer, kan det ikke inntre et senere fullføringstidspunkt. Rålokalene kunne ikke i etterkant skilles ut som egne, ikke-fullførte kapitalvarer. Fristen var oversittet. Retten til tilbakegående avgiftsoppgjør var tapt.
Hvorfor dette treffer bredere enn én sak
Det underliggende problemet er vanlig: En utbygger søker midlertidig brukstillatelse for hele bygget fordi deler av det skal tas i bruk. Kanskje er det press fra leietakere som vil inn. Kanskje er det finansieringsbetingelser som krever det. Kanskje tenker ingen på avgiftskonsekvensene i det øyeblikket søknaden sendes.
Men konsekvensen er dyr. Enten er leieavtale inngått innen seks måneder, eller så er retten til tilbakegående avgiftsoppgjør borte. Det finnes ingen skjønnsmessig vurdering, ingen rimelighetsvurdering, ingen forlenget frist fordi lokalene åpenbart ikke var ferdigstilt.
Det er også verdt å merke seg at leietakertilpasninger kan utgjøre egne kapitalvarer med egen justeringsperiode. Det kan foreligge justeringsrett som delvis avbøter tapet. Men det er en langt mindre gunstig vei til fradraget enn den opprinnelige.
Det praktiske budskapet
Vurder mva-konsekvensene før det søkes om midlertidig brukstillatelse, ikke etter. Det betyr konkret: Kartlegg utleiestatus for alle arealer opp mot seksmånedersfristen. Vurder om arealer uten nær forestående leieavtale bør holdes utenfor en tidlig brukstillatelse. Og sørg for at den som håndterer byggesøknaden snakker med den som håndterer avgiftsposisjonen, før søknaden sendes.
At en avgjørelse fra 2022 publiseres fire år senere kan signalisere at Skatteetaten ønsker oppmerksomhet rundt problemstillingen. Uansett årsak er budskapet det samme: Feil timing på en byggesøknad kan koste millioner i tapt likviditet. Og feilen er enkel å unngå, hvis du vet at den finnes.
Hold deg faglig oppdatert
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Våre eksperter bistår deg
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.