{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.text}}
Arbeid fra hjemmekontor i utlandet
Etter Covid-19 har arbeidslivet endret karakter. Globaliseringen og digitale samhandlingsverktøy gjør grensekryssende samarbeid sømløst, samtidig som kampen om spesialisert kompetanse er blitt tøffere. For mange virksomheter er derfor ansatte som arbeider fra hjemmekontor i utlandet ikke lenger et unntak, men en bevisst og nødvendig, strategisk tilpasning. Det kan være for å komme nærmere leverandører og kunder, utnytte tidsforskjeller for bedre dekning, eller sikre tilgang til nøkkelkompetanse.
Spørsmålet er når slik arbeidssituasjon får skatterettslig betydning for norsk arbeidsgiver. OECDs nylige oppdaterte kommentarer til mønsteravtalen presiserer tersklene: Skatteplikt for selskapet kan utløses når arbeidstaker utfører minst 50 prosent av arbeidet fra hjemmekontoret i løpet av enhver rullerende 12‑månedersperiode, og arbeidet i utlandet har et klart kommersielt formål. Oppdateringen gir dermed en mer forutsigbar vurderingsramme som reflekterer dagens arbeidsformer.
Mønsteravtalen som rammeverk
OECDs mønsteravtale er den ledende globale malen for bilaterale skatteavtaler. Den regulerer fordelingen av beskatningsrett mellom stater for å unngå dobbeltbeskatning og motvirke skatteomgåelse. Til avtalen følger også kommentarer fra OECD, som gir veiledning om praktisk bruk og tolkning av bestemmelsene.
Artikkel 5 – Fast driftssted og skatteplikt i utlandet
Et norsk selskap er kun skattepliktig til utlandet dersom virksomheten som drives der anses som skattepliktig under både internretten i landet og etter skatteavtalen som Norge har inngått med landet.
Etter skatteavtalen artikkel 5 foreligger det et krav om at det norske selskapet må utøve virksomhet av en viss karakter for at den utenlandske staten skal få beskatningsrett til inntekter fra virksomheten der. Dette er nærmere definert som at det norske selskapet må ha etablert et såkalt fast driftssted i landet.
For å forstå endringene som OECD nå gjør, er det nyttig å merke seg hva som har vært utgangspunktet frem til nå. Det følger av artikkel 5 første ledd at:
“For the purposes of this Convention, the term “permanent establishment” means a fixed place of business through which the business of an enterprise is wholly or partly carried on”.
Videre er det i andre ledd spesifisert angitte arbeidstyper eller innretninger som anses som et fast driftssted, eksempelvis et sted det utøves ledelse (management), et kontor eller en fabrikk.
Økende bruk av hjemmekontor har reist spørsmål om når ansattes bruk av hjemmekontor i utlandet medfører at selskapet anses å drive virksomhet fra dette landet.
Dagens praksis – behov for endringer
Det siste året har vi bistått en rekke utenlandske klienter i bokettersyn knyttet til skatteplikt og etablering av fast driftssted som følge av norske ansatte som arbeider fra hjemmekontor i Norge på vegne av utenlandske arbeidsgivere. Omfanget av saker i 2025 kan indikere at dette har vært et prioritert fokusområde for Skatteetaten. Etter vår vurdering har Skatteetaten lagt til grunn en svært streng tolkning av vilkårene for skatteplikt ved bruk av hjemmekontor, med den konsekvens at flere utenlandske selskaper har måttet rapportere og betale skatt i Norge utelukkende fordi ansatte tidvis jobber fra hjemmekontor (eller hyttekontor) i Norge.
I et konkret tilfelle bistod vi et utenlandsk selskap med to ansatte bosatt i Norge. Selskapet drev virksomhet utelukkende i hjemlandet og hadde verken kunder i Norge eller planer om å gå inn i det norske markedet. De to ansatte ønsket å arbeide fra sine hjem i Norge av familiære hensyn og ønsket ikke å flytte permanent. Begge hadde samtidig full mulighet til å arbeide fra selskapets kontorer i utlandet. Fordi de jobbet 100 prosent fra Norge, ble de lønnsbeskattet her, og selskapet innrapporterte lønnen i A‑melding gjennom sin norske filial.
I tillegg til lønnsbeskatningen mente Skatteetaten at selskapet hadde etablert fast driftssted i Norge som følge av arbeidet utført her. Etter Skatteetatens syn skulle derfor en andel av selskapets verdiskaping allokeres til en norsk filial etter artikkel 7 i skatteavtalen. Vi var uenige og anførte at det ikke forelå grunnlag for beskatning ut over lønnsbeskatningen. Skatteetaten opprettholdt likevel sitt syn og traff vedtak om skatteplikt.
Mot dette bakteppet er de oppdaterte OECD‑kommentarene etter vårt syn klargjørende. Slik vi leser kommentarene, bør Norge ikke hevde beskatningsrett til virksomhetsinntekt i situasjoner der arbeid fra Norge ikke gir selskapet en kommersiell fordel, og hvor hjemmekontorbruken primært skyldes arbeidstakers personlige forhold. Oppdateringen gir dermed økt forutberegnelighet for skattytere og et rammeverk som bedre speiler moderne, grensekryssende arbeidsformer.
OECDs nye kommentarer
Oppdateringene i kommentarene til mønsteravtalen endrer ikke selve mønsteravtalen eller Norges skatteavtaler. Derimot er tolkningen blitt mer utfyllende, blant annet ved konkrete eksempler på når terskelen for fast driftssted er oversteget eller ikke. Der vurderingen av hjemmekontor tidligere var mer skjønnspreget, innfører oppdateringen en mer strukturert tilnærming.
Et hovedpunkt er en terskel der minst 50 prosent av arbeidstiden utføres fra hjemmekontor i et annet land i løpet av enhver rullerende 12‑månedersperiode. Arbeid under 50 prosent vil som utgangspunkt ikke utgjøre fast driftssted. Ved arbeid over 50 prosent må situasjonen vurderes opp mot øvrige vilkår.
OECD introduserer også et krav om «kommersielt formål» for arbeidet fra hjemmekontor. Kommentarene inneholder en indikatorliste med eksempler på kommersielle formål, herunder kundekontakt eller leverandøroppfølging, valg av arbeidssted på grunn av tidssoner og tilgang til lokale ressurser. Dersom en ansatt for eksempel arbeider 60 prosent fra Spania, og formålet er nærhet til kunder og fysisk leveranse, vil dette typisk kunne utgjøre fast driftssted.
Det skal likevel foretas en helhetsvurdering av om et kommersielt formål foreligger. Arbeider en ansatt i Spania av personlige eller familiære grunner, men selskapet har kunder der, må det vurderes om kundetilstedeværelsen i seg selv er tilstrekkelig til å oppfylle kravet om kommersielt formål.
Det er samtidig verdt å merke seg at USA har tatt forbehold mot den oppdaterte teksten til artikkel 5. For amerikanske formål vil derfor ordlyden i 2017‑utgaven fortsatt legges til grunn.
Oppdateringen gjenspeiler moderne arbeidsformer
Oppsummert gir endringene en tydeligere og mer strukturert ramme for vurdering av moderne arbeidsformer, noe som øker forutsigbarheten for arbeidsgivere. Samtidig presiserer OECD at eksemplene i kommentarene er illustrerende og ikke uttømmende: Hvert tilfelle må vurderes konkret ut fra faktum og omstendigheter. Oppdateringen er dermed ingen fasit, men den gir klarere anvisninger for vurderingen hos arbeidsgivere, skattemyndigheter og rådgivere.
Kort om andre sentrale endringer i mønsteravtalen og kommentarene
- Det gjøres endringer i artikkel 25 og kommentarene til den, som gjelder skatteavtalens tvisteløsningsprosesser.
- Det tilføres en alternativ (valgfri) bestemmelse om aktiviteter i tilknytning til leting og utvinning av uttakbare naturressurser i kommentarene til artikkel 5.
- Det gjøres endringer i kommentarene til artikkel 9 vedrørende internprising av finansielle transaksjoner, særlig i relasjon til nasjonale regler om rentefradrag.
- Det gjøres endringer i kommentarene til artikkel 25 knyttet til «Amount B» (A simplified and streamlined approach for applying the arm’s length principle to in-country baseline marketing and distribution activities), som viser til spesifikke formuleringer om skattesikkerhet og eliminering av dobbeltbeskatning som er inkludert i rapporten om «Amount B».
- Kommentarene til artikkel 26 om informasjonsutveksling i skattesaker endres i den hensikt å uttrykkelig angi at informasjon mottatt kan brukes for skattesaker som gjelder andre personer enn dem informasjonen opprinnelig ble innhentet for, samt å gjenspeile omforent tolkningsveiledning om skattyteres tilgang til utvekslet informasjon.
Hva bør en arbeidsgiver gjøre videre - og hvorfor?
Ettersom det innføres en terskel på 50 prosent arbeid eller mer fra hjemmekontor i utlandet, blir det viktig å ha oversikt over antall dager. Vi anbefaler å ha gode rutiner for dette, både for den enkelte arbeidstaker og på selskapsnivå. Videre er det essensielt å vurdere hva som er begrunnelsen for et valg om hjemmekontor – dreier det seg om et valg av personlige årsaker for den ansatte eller er det driftsavhengig?
Uavhengig av om det etableres et fast driftssted eller ikke, kan ansatte som jobber i utlandet skape en rekke forpliktelser for arbeidsgiverselskapet. Det kan eksempelvis oppstå forpliktelser til å registrere seg som arbeidsgiver og rapportere lønn (shadow payroll), krav om å levere (null)-skattemelding og regnskap, samt betalinger av arbeidsgiveravgift, trygd og indirekte avgifter.
Vi har lang erfaring på området og tilgang på et omfattende internasjonalt nettverk. Vi kan bistå med vurderinger i forkant av ansettelser, samt vurderinger knyttet til nåværende arbeidstakere som arbeider fra hjemmekontor i utlandet. Vi kan også bistå med vurderinger og bistand med rapporteringsforpliktelser i Norge og i utlandet.
Kontakt oss
Hold deg faglig oppdatert
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Våre eksperter bistår deg
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}