Skatte- og avgiftsnyheter
Statsbudsjettet for 2027
Statsbudsjettet for 2027 ble lagt frem 7. oktober 2026 kl 10:00. Her følger en omtale av de viktigste forslagene til endringer på skatte- og avgiftsområdet.
Nasjonalt budsjett for 2027 ble lagt frem kl 10.00 i dag, den 7. oktober 2026. Regjeringen Støre har lagt frem et budsjett som inneholder enkelte lettelser og justeringer, men uten de helt store reformene. Dette er langt på vei som forventet, gitt at Skattekommisjonens rapport nettopp har vært på høring, og eventuelle større endringer i skattesystemet vil derfor komme på et senere tidspunkt etter videre politisk debatt.
Enkelte punkter er imidlertid verdt å nevne:
- De foreslåtte innstrammingene i SkatteFUNN-ordningen foreslås innført fra inntektsåret 2027 med enkelte overgangsregler. Endringene vil bl.a. innebære en beløpsgrense på 25m per konsern i stedet for 25m per juridiske enhet.
- Forslaget gir brede, men små lettelser i personbeskatningen, særlig knyttet til nedsettelse av trygdeavgift og at personfradraget økes.
- Avviklingen av elbil-fritaket fortsetter; Det foreslås at beløpsgrensen i mva-fritaket reduseres til kr 150 000 fra 1. januar 2027og tenkes avviklet i sin helhet fra 2028.
- Tollavgift på klær og tekstiler foreslås redusert til 5 prosent for å styrke norske butikkers stilling i konkurransen med utenlandske nettbutikker.
- Forslag til endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital er fortsatt til vurdering i departementet og det foreslås derfor ikke endringer med virkning fra 1. januar 2027.
Næringsbeskatning
Endringer i suppleringsskatten / Pillar 2
Finansdepartementet foreslår endringer i regelverket om suppleringsskatt som reflekterer de nyeste publiserte administrative veiledninger om Safe Harbour-regler under Pillar 2. Disse veiledningene er også omtalt som «side-by-side-pakken». Departementet sendte et forslag til implementering av disse veiledningene i det norske regelverket på høring i juni 2026.
Departementet fastholder som forventet sine forslag som i høringsnotatet etter høringsrunden. De nye reglene innebærer følgende Safe Harbours:
- Forenklet effektiv skattesats Safe Harbour – Gjennom om en forenklet effektiv skattesats gis konsernet anledning til å vise at det er lav risiko for at konsernets virksomhet i den aktuelle jurisdiksjonen er underbeskattet
- Substansbasert skatteinsentiv Safe Harbour - Substansbasert skatteinsentiv virker ved at verdien av det substansbaserte skatteinsentivet legges til skatten ved beregningen av effektiv skattesats eller forenklet effektiv skattesats
- Sidestilt regelverk Safe Harbour - Sidestilt regelverk går ut på å skjerme konsern fra suppleringsskatt dersom konsernet er omfattet av et annet kvalifisert regelverk om global minimumsskatt
- Øverste morselskap Safe Harbour – Denne regelen er foreslått gjeldende for konsern med øverste morselskap i en jurisdiksjon som har et kvalifiserende nasjonalt skattesystem.
Endringene foreslås vedtatt ved å forskriftsfeste hver enkelt Safe Harbour.
Endringene i suppleringsskatteloven foreslås i hovedsak å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2025.
Endringer i skattereglene for havbruk
Fratrekksretten i grunnrenteskatten på havbruk
Departementet foreslår endringer i skatteloven § 19-9 vedrørende fratrekksretten for avgift på oppdrettsfisk i grunnrenteskatten. Forslaget går ut på å avgrense fratrekksretten til å gjelde for de samme tillatelsene som inngår i grunnrenteskatten, i likhet med forslaget som ble sendt på høring i oktober 2025.
Forslaget innebærer at fratrekksretten for avgift på oppdrettsfisk i grunnrenteskatten skal følge grunnrenteskatteplikten. Avgift på tillatelser til særlige formål vil da i stedet komme til fradrag i alminnelig inntekt, etter de alminnelige fradragsreglene. Departementet viser til at gjeldende regler fører til at selskap som driver produksjon av fisk på tillatelser til særlige formål, som faller utenfor definisjonen i skatteloven § 19-1, vil bli ulikt behandlet avhengig av om selskapet også driver grunnrenteskattepliktig virksomhet. Selskaper som har både ordinære tillatelser og tillatelser til særlige formål, kan trekke fra avgift knyttet til alle sine avgiftspliktige tillatelser i fastsatt grunnrenteskatt. Selskaper som bare har tillatelser til særlige formål, kan derimot bare føre avgiften til fradrag i alminnelig inntekt.
Med regjeringens forslag vil selskaper med tillatelser til særlige formål bli behandlet likt, uavhengig av om de også driver grunnrenteskattepliktig virksomhet.
Det foreslås at endringen gis virkning fra og med inntektsåret 2027.
Mulige fremtidige endringer av inntektsfastsetting av grunnrenteskatt på havbruk
Budsjettforslaget inneholder også en redegjørelse av dagens inntektsfastsetting på havbruk. Departementet følger opp Stortingets anmodning fra juni 2026 om å vurdere avvikling av ordningen med normpris og Prisrådet.
Regjeringen mener likevel at det er nødvendig at prisrådet videreføres for inntektsåret 2027, for å unngå at grunnrenteskatten uthules, at etterlevelseskostnadene øker og at forutsigbarheten avtar.
Departementet viser til at de er i gang med å vurdere ulike tiltak langs to hovedspor:
- at prisrådet avvikles og de grunnrenteskattepliktige selv fastsetter markedsverdien ved merdkanten,
- at det fortsatt settes bindende skatteavregningspriser, men med justeringer fra dagens modell
Etter vår vurdering bør iden skattepliktige selv fastsette inntekten på grunnlag av faktisk markedsverdi ved merdkanten etter armlengdeprinsippet, med kontroll fra Skatteetaten, slik det ellers gjøres i skattesystemet. Normprisene er i utgangspunktet gjennomsnittspriser og treffer ikke nødvendigvis den enkelte skattepliktiges faktiske inntekter.
Endelig forslag er antatt å komme på høring våren 2027, og en eventuell endring av ordningen vil tidligst kunne få virkning fra og med inntektsåret 2028.
Tiltak mot misbruk av SkatteFUNN-ordningen
Regjerningen foreslår flere innstramminger som gjelder SkatteFUNN-ordningen. Kort fortalt er SkatteFUNN en ordning som gir rett til fradrag i skatt for kostnader til selskapets forsknings- og utviklingsprosjekter. Etter at et prosjekt er godkjent hos Norges forskningsråd, gis et direktefradrag i skatt på 19% av prosjektkostnadene opptil en øvre fradragsramme på 25 millioner kroner per inntektsår.
I et høringsnotat sendt fra Finansdepartementet 30. april 2026 ble det foreslått en rekke endringer med innstramminger i denne ordningen:
- oppheving av garantifristen
- en samlet fradragsramme for konsern
- en geografisk begrensning for alle FoU-kostnader
- utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger mellom Forskningsrådet og skattemyndighetene
Disse endringene foreslås å gjelde fra og med inntektsåret 2027.
Garantifristen oppheves
I dag gis det fradrag for kostnader pådratt før prosjekter godkjennes, så lenge det godkjennes i samme inntektsår. Videre er også søknader Forskningsrådet mottar før 1. september garantert å bli behandlet innen årets utgang.
I høringsnotatet ble det foreslått at denne garantiperioden oppheves og at kostnader som er pådratt før godkjenning ikke lenger skal gi fradrag. Videre ble det foreslått at prosjektperioden ikke lenger vil følge kalenderåret, med den følge at den årlige fradragsrammen reduseres forholdsmessig i prosjektets oppstarts- og avslutningsår.
Regjeringen foreslår nå at fradragsrammen i år der prosjektet ikke løper et helt kalenderår, skal utgjøre det antallet tolvtedeler av 25m kroner som svarer til antallet kalendermåneder prosjektet løper i inntektsåret. Det innebærer at et prosjekt som godkjennes 1. august, får dermed en fradragsramme på 10,4m kroner i oppstartsåret og 14,6m kroner i avslutningsåret. Altså baseres beregningen på hele måneder, med den 15. i måneden som skjæringspunkt. Videre er det foreslått at der en støttemottaker har flere samtidige prosjekter, fastsettes det fradragsrammen på to nivåer, med én samlet ramme for støttemottakeren, som aldri kan overstige 25m kroner, og én ramme for hvert prosjekt. Innenfor disse rammene kan fradragsgrunnlaget fordeles fritt mellom prosjektene.
Dette gjelder ikke for prosjekter som er godkjent før 1. januar 2027, som foreslås regulert i en overgangsregel.
Innføring av samlet fradragsramme for konsern
Fradragsrammen gjelder i dag per skattyter, slik at hvert konsernselskap i utgangspunktet har sin egen ramme, med unntak for prosjekter med innbyrdes sammenheng, som behandles som ett prosjekt.
I høringsnotatet ble det foreslått en samlet ramme på 25m kroner for konsernet, fordelt forholdsmessig etter kostnadsandel, og at regelen om innbyrdes sammenheng oppheves.
Dette forslaget fastholdes av regjeringen, med den presisering at det skal fastsettes en egen definisjon av konsernbegrepet, basert på eierskap til mer enn 50% av stemmene. Denne definisjonen skal også omfatte konsern med utenlandsk morselskap.
Denne endringen er heller ikke foreslått å omfatte prosjekter som er godkjent før 1. januar 2027, og overgangsreglene kan her få virkning til og med 2029.
Geografisk begrensning for alle forsknings- og utviklingskostnader
Siden 2020 har kostnader knyttet til kjøp av forsknings- og utviklingstjenester bare inngått i fradragsrammen dersom tjenesten har vært kjøpt fra et foretak innenfor EØS eller i et land Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. Denne begrensningen har imidlertid vært begrenset til kjøp av forsknings- og utviklingstjenester, og ikke omfattet andre kostnader, slik som kjøp av varer, lisenser og utenlandsk arbeidskraft.
I høringsnotatet ble det foreslått å utvide denne geografiske begrensningen til å gjelde alle SkatteFUNN-kostnader, slik at også andre kostnader, som kjøp av varer, lisenser og utenlandsk arbeidskraft, er fradragsberettiget, så fremt de er kjøpt av foretak innenfor EØS eller i et land Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. Dette forslaget opprettholder Regjeringen.
Utvidet forskriftshjemmel for deling av taushetsbelagte opplysninger
Forskningsrådet og skattemyndighetene kan i dag utveksle taushetsbelagte opplysninger, men adgangen praktiseres slik at den i hovedsak bare gjelder kontroll av konkrete prosjekter.
I høringsnotatet ble det foreslått å utvide forskriftshjemmelen slik at opplysninger kan deles automatisk og uavhengig av en konkret kontroll. Opplysninger om straffbare forhold skulle kunne deles for inntil fem år tilbake i tid.
Regjeringen opprettholder forslaget, og presiserer at med «automatisk» deling menes løpende systematisk deling uten forutgående anmodning.
Personskatt
Forslaget gir brede, men små lettelser i personbeskatningen, anslått til om lag 6,4 mrd. kroner i redusert inntektsskatt. De to tyngste grepene er at trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekt settes ned, og personfradraget økes.
Trygdeavgift
Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,2 prosentenheter, til henholdsvis 7,4 pst. og 10,6 pst., mens satsen på pensjon holdes uendret på 5,1 pst. Den lavere satsen for fiske, fangst og barnepass følger lønnssatsen ned fra 7,6 til 7,4 pst., og differansen til ordinær næringssats dekkes fortsatt gjennom produktavgiften. Nedre grense for å betale trygdeavgift (99 650 kroner), opptrappingssatsen på 25 pst. og frikortgrensen på 100 000 kroner videreføres nominelt.
Personfradraget
Personfradraget foreslås økt med 4,9 pst., fra 114 540 kroner i 2026 til 120 180 kroner i 2027. Dette er mer enn ren indeksjustering: Det tilsvarer en reell økning på om lag 1 200 kroner sammenlignet med referansesystemet. For skattytere med høy nok alminnelig inntekt til å utnytte hele fradraget, gir det en skattelettelse på om lag 250 kroner målt mot referansen, og lettelsen er størst i prosent av inntekt for dem med lavest inntekt.
Trinnskatt
Satsene holdes uendret i alle fem trinn. Innslagspunktene justeres kun med anslått lønnsvekst på 4,0 pst., til 235 150 kroner (trinn 1), 331 050 kroner (trinn 2), 754 050 kroner (trinn 3), 1 019 300 kroner (trinn 4) og 1 525 900 kroner (trinn 5).
Firmabilbeskatning
I dag fastsettes fordelen ved privat bruk av arbeidsgivers bil sjablongmessig til 30 pst. av listepris som ny inntil 370 300 kroner og 20 pst. av overskytende verdi. Regjeringen foreslår en mer treffsikker modell som i større grad skiller på kostnadsforskjeller mellom motortyper, hvor fordelen settes til 20 pst. av listeprisen tillagt et eget kostnadselement fastsatt i forskrift ut fra motortype.
Formuesskatt
På formuesskatten er budskapet at regjeringen bevisst gjør lite i 2027, fordi den vil avvente Stortingets behandling av skattekommisjonens rapport (jf. NOU 2026: 9). Det foreslås to konkrete grep som henger sammen. For det første videreføres innslagspunktet for trinn 2 (21,5 mill. kroner) og grensen for lav verdsetting av primærbolig (14 mill. kroner) nominelt. For det andre brukes dette merprovenyet til å øke bunnfradraget med 90 000 kroner, fra 1 900 000 til 1 990 000 kroner for enslige (og fra 3 800 000 til 3 980 000 kroner for ektepar).
Satsene og verdsettingsreglene ligger ellers fast.
Aksjesparekonto (ASK)
I dag kan ASK bare brukes til børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis i selskap hjemmehørende i EØS samt andeler i aksjefond (verdipapirfond med mer enn 80 pst. aksjeandel) i EØS, der “børsnotert” også dekker andre regulerte markeder enn ordinær børs, som Euronext Expand.
Forslaget utvider ordningen slik at også aksjer og egenkapitalbevis som er tatt opp til handel på en multilateral handelsfasilitet (MHF) – typisk Euronext Growth – kan eies gjennom ASK. Departementet vil utrede videre muligheten for å utvide ordningen slik at man kan investere i obligasjoner, rentefond og kombinasjonsfond innenfor ASK i løpet av høsten 2026.
Merverdiavgift
Endringer i mva-fritaket for elbiler
Omsetning og leasing av elbiler er i dag fritatt for mva. for vederlag opp til kr 300 000.
Det foreslås at beløpsgrensen i mva-fritaket reduseres til kr 150 000 fra 1. januar 2027. Regjeringen legger videre opp til å avvikle fritaket helt fra 2028, slik at det skal beregnes mva. av hele salgsvederlaget på lik linje med øvrige kjøretøy.
Dersom forslaget vedtas, innebærer dette at det for elbiler som leveres etter 31. Desember 2026 skal beregnes mva av den delen av kjøpsesummen som overstiger kr 150 000. Bilen regnes, ifølge uttalelse fra Skattedirektoratet i 2022, som levert den dagen den registreres på kunden i kjøretøysregisteret.
Mva-fritaket for transport av postsendinger ut av landet utvides
Transporttjenester som gjelder transport direkte til eller fra steder utenfor merverdiavgiftsområdet, er som hovedregel fritatt for mva. Etter dagens regler gjelder det imidlertid et unntak for enkeltforsendelser av brev til utlandet, som innebærer at det skal beregnes mva. av portoen.
Det foreslås å begrense dette unntaket, slik at fritaket også skal gjelde postsendinger der det ved kjøp av transporttjenesten dokumenteres at sendingen skal til en angitt mottaker utenfor merverdiavgiftsområdet. Enkeltforsendelser som sendes med frimerker eller annen porto merket «Norge» eller «Noreg», vil fortsatt være mva-pliktige.
Endringen er foreslått å tre i kraft 1. januar 2027.
Lengre frister for å kreve merverdiavgiftskompensasjon
Regjeringen foreslår å gi kommuner, fylkeskommuner og visse private og ideelle virksomheter lengre frister for å kreve mva-kompensasjon. I dag er fristene korte, og når en frist er ute, er det ikke mulig å rette feil til gunst for den som har krav på kompensasjon. Departementet mener at dette i noen tilfeller kan slå uheldig ut.
Kompensasjonen kreves for perioder på to måneder om gangen, for eksempel januar og februar. Med forslaget får virksomhetene tre år fra slutten av hver slik periode til å levere skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon. Et krav for januar og februar 2027 kan dermed leveres helt frem til utgangen av februar 2030. I dag er foreldelsesfristen bare én måned og ti dager etter at påfølgende periode er over.
Innenfor den samme fristen kan de også selv rette opp tidligere krav ved å levere en ny skattemelding. Når treårsfristen er ute, må de eventuelt be skattemyndighetene om å ta opp saken til endring. I tillegg får skattemyndighetene større adgang til å endre fastsettingen til fordel for den kompensasjonsberettigede.
Endringene skal etter forslaget tre i kraft 1. januar 2027 og gjelde for krav om kompensasjon som tidfestes fra og med denne datoen.
Toll og særavgifter
Redusert tollavgift på klær og tekstiler
Regjeringen foreslår å redusere tollavgift på klær og tekstiler til en felles sats på 5 prosent. Bakgrunnen for forslaget er å styrke norske butikkers konkurransekraft og redusere konkurransefordelen som netthandel har.
Endringer i tollavgifter
Regjeringen foreslår å gjøre enkelte fisk og marine produkter tollavgiftsfrie. Forslaget omfatter produkter av død fisk utjenelig til menneskeføde, fett og oljer av fisk til dyrefor og safter av hvalkjøtt, og endringen innebærer at Norge vil ha tollavgiftsfrihet for alle fisk og fiskeprodukter.
I tråd med liknende tiltak i EU er det fra 1. juli 2026 fastsatt økt tollavgift på landbruksvarer og kunstgjødsel fra Russland og Belarus. Importen av slike produkter gjelder i hovedsak fiskefor og råvarer til fiskefor.
Særavgifter
Med enkelte unntak foreslås alle særavgifter økt med 2,7 prosent for å ta hensyn til forventet prisvekst.
Regjeringen foreslår videre å redusere veibruksavgift på mineralolje, biodiesel og bensin med 0,50 kroner per liter etter prisjustering. Forslaget må sees i sammenheng med forslaget om økt CO2-avgift. Samlet sett vil forslagene gi omtrent uendret avgift på mineralolje, biodiesel og bensin.
Opptrappingen av klimaavgiftene fortsetter; Regjeringen foreslår å øke det generelle avgiftsnivået for CO2-avgiften på mineralske produkter og avgiftene på HFK/PFK og SF6.
I tillegg foreslår regjeringen å innføre CO2-avgift på 25 prosent av generelt nivå på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser. Videre foreslås det å øke satsen for veksthusnæringen fra 29,1 til 71,6 prosent av den generelle CO2-avgiftssatsen og videreføre CO2-avgiftssatsen for fiske i fjerne farvann samt CO2-avgiften på kvotepliktige utslipp i petroleumsvirksomheten og avfallsforbrenningsavgiften.
Regjeringen vil tilbakeføre fremtidige merinntekter for staten fra økte klimaavgifter til skatteytere gjennom lettelser i andre skatter og avgifter.
I tråd med anmodning fra Stortinget foreslår regjeringen å utvide fritaket i trafikkforsikringsavgiften for lette elektriske varebiler til å gjelde alle elektriske varebiler.
Omtalesaker
Skattemessig innbetalt kapital
Departementet vurderer fortsatt de foreslåtte endringene i reglene for innbetalt kapital som har vært på høring. Det legges dermed ikke opp til endringer fra 1. januar 2027, slik det opprinnelig ble foreslått i høringsnotatet.
Sirkulær økonomi
Det legges foreløpig ikke opp til noen store skatte- eller avgiftsmessige endringer for å fremme sirkulær økonomi. Stortinget anmodet i juni 2026 om at Regjeringen utreder en konkret og praktisk gjennomførbar modell for hvordan omsetning av brukte varer kan fritas for merverdiavgift innen 1. november 2027. Det fremkommer i omtalesaken at Regjeringen vil vurdere merverdiavgiftsreglene ved omsetning av brukte varer og komme tilbake til Stortinget om saken. Regjeringen vil også vurdere ulike virkemidler for å redusere mengden tekstilavfall i Norge. Dette vil bl.a. innebære en utredning av en mulig tekstilavgift.
Dokumentavgift
Der foreslås heller ikke endringer dokumentavgiftsreglene for bygg, hvor dokumentavgiften fastsettes til tomteverdien for nybygg, i motsetning til rehabiliterte bygg der også byggets verdi inngår. Departementet peker på negative effekter for både aktivitet og effektivitet i bygge- og eiendomsnæringen som begrunnelse for at det ikke foreslås endringer. Økt administrativ kompleksitet trekkes også frem.
Denne artikkelen er skrevet av Synne Hangeland, Kjetil Vinnes Raknerud, Lars Hallvard Walby, Gina Sørbye Larsen, Kjetil Øpstad, Bjørnar Michaelsen, Per-Kristian Sandberg Hansen, Lina Skyberg, Emma Lindflaten, Magnus Tvedt Bakka og Mats Seeberg Berggren.
Hva betyr statsbudsjettet for deg? Vi hjelper deg å se konsekvensene, mulighetene og hvilke grep du bør ta. Ta kontakt med oss for en konkret vurdering.
Kontakt oss
Hold deg faglig oppdatert
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Våre eksperter bistår deg
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.