{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.text}}
Eieragendaen i skattereformen
Skattekommisjonen og Private-segmentet:
Skattekommisjonen foreslår en bred skatteveksling med lavere skatt på arbeid og lavere formuesskatt, finansiert blant annet gjennom økt merverdiavgift og bredere skattegrunnlag. For Private-segmentet er hovedspørsmålet hvordan forslagene kan påvirke eierstruktur, kapitalflyt, generasjonsskifte, utflytting, insentivmodeller og mva-eksponering. Forslagene er foreløpig ikke lovendringer, men dersom de følges opp, bør familieeide virksomheter, gründere og family offices bruke tiden på scenarioanalyse, dokumentasjon og robust skatteplanlegging.
En skattereform som også er en eieragenda
Skattekommisjonens rapport er bred. Den handler om arbeid, kapital, forbruk, eiendom, merverdiavgift, bilavgifter og internasjonal beskatning. For Private-segmentet er det likevel ikke bare de enkelte skattesatsene som er interessante. Det sentrale er hvordan forslagene samlet kan påvirke eierstruktur, kapitalallokering, generasjonsskifte, internasjonal mobilitet og langsiktig eierskap.
Dette er særlig relevant for familieeide virksomheter, vekstselskaper, selskaper eid av private equity, investorer og family office-strukturer. I slike strukturer henger virksomhet, eierskap, familie og kapital ofte tett sammen. Et forslag om formuesskatt er derfor ikke bare et forslag om formuesskatt. Det kan påvirke utbyttepolitikk, finansiering, investeringshorisont og hvorvidt kapital beholdes i virksomheten eller tas ut til eierne. Tilsvarende er forslag om arv og gave ikke bare et spørsmål om skatt ved overføring, men også om styring, kontroll og kontinuitet i eierskapet.
Rapporten er heller ikke et lovforslag. Det gjenstår politiske prosesser, høringer og konkrete lovarbeider for flere av punktene. Likevel er rapporten viktig fordi den peker ut hvilke temaer som kan bli sentrale i et fremtidig skatteforlik, og hvilke kompromisser som kan bli aktuelle på tvers av partier.
Formuesskatt: lavere sats, men mer krevende grunnlag
Formuesskatten er det mest direkte Private-temaet i rapporten. Kommisjonen foreslår at formuesskatten skal bestå, men reformeres. Hovedretningen er lavere sats, bredere grunnlag og mer ensartet verdsettelse. Kommisjonen foreslår at dagens to satser erstattes med én lavere sats i intervallet 0,25 til 0,75 prosent. Samtidig foreslås det at det generelle bunnfradraget økes til 2 millioner kroner, og at det innføres et eget bunnfradrag per primærbolig.
Retningen kan gi lavere løpende formuesskatt for enkelte formuesposisjoner, særlig dersom satsen settes lavt. Samtidig kan virkningen bli en annen for formuer der dagens skattegrunnlag ligger betydelig under markedsverdi. Forslaget bør derfor ikke leses som en generell lettelse, men som en omlegging der sats, bunnfradrag og verdsettelsesregler må vurderes samlet.
Det er imidlertid viktig å merke seg at lettelsene kombineres med forslag om bredere og mer markedsnær verdsettelse. Kommisjonen foreslår blant annet å fjerne formelle verdsettelsesrabatter for primærbolig, aksjer, direkte eide driftsmidler og akvakulturtillatelser. Det foreslås også mer treffsikker verdsettelse av fritidsboliger, at aksjer notert på markedsplasser som Euronext Growth og NOTC i større grad skal verdsettes til observerbar kursverdi, og at offentligrettslige tillatelser bør vurderes innlemmet i formuesskattegrunnlaget.
Effekten for den enkelte vil derfor avhenge av sammensetningen av formuen. Fullt verdsatte eiendeler, som bankinnskudd eller noterte aksjer, kan komme relativt bedre ut dersom satsen reduseres. Eiendeler som i dag har lav formuesverdi, som enkelte fritidsboliger, unoterte eller markedsnoterte vekstselskapsaksjer og enkelte tillatelser, kan få et høyere grunnlag. For virksomhetseiere og investeringsmiljøer blir det derfor nødvendig å beregne flere scenarioer, ikke bare vurdere satsendringen isolert.
Kommisjonen er heller ikke samlet om den prinsipielle retningen. Enkelte medlemmer mener formuesskatten bør avvikles, mens andre vil bevare den og eventuelt skjerpe den for store formuer. Det gjør den konkrete satsen og innretningen politisk usikker. For Private-segmentet tilsier dette at planleggingen bør bygge på intervaller og alternativer, ikke på ett forventet utfall.
Eierbeskatning: uendret selskapsskatt og uendret aksjonærskatt
Kommisjonen foreslår å beholde selskapsskattesatsen på 22 prosent. Samtidig anbefales det å følge utviklingen i selskapsskatten tett, særlig i de nordiske landene. For eierledede og familieeide virksomheter betyr dette at rapporten ikke gir noen umiddelbar selskapsskattelettelse, selv om flere medlemmer peker på at lavere selskapsskatt og bedre avskrivninger kan ha gode grunner for seg.
På eiersiden foreslår kommisjonen å beholde dagens effektive skattesats på aksjeinntekter på 37,84 prosent, og å videreføre skjermingsfradraget. Kommisjonen anbefaler i stedet å prioritere lettelser i formuesskatten fremfor lettelser i utbytteskatten.
Dette er et viktig signal for personlige eiere. Rapporten legger ikke opp til at uttak fra selskap til personlig eier skal bli vesentlig billigere. Lettelsen, dersom den kommer, vil i større grad ligge i den løpende beskatningen av formue. For familieeide selskaper og investeringsselskaper betyr dette at utbyttepolitikk, reinvestering og likviditetsplanlegging fortsatt må vurderes opp mot en høy samlet eierbeskatning.
Kommisjonen foreslår samtidig enkelte justeringer i aksjonærmodellen. Blant annet foreslås det at ubenyttet skjerming ikke skal gå tapt ved realisasjon, men inngå fullt ut i gevinst- og tapsberegningen. Det foreslås også en endret beregning av skjermingsrenten, basert på gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med ti års løpetid uten påslag. Dette kan være positivt for langsiktige personlige aksjonærer, men er ikke hovedgrepet i rapporten.
Generasjonsskifte og kapitalstruktur
For familieeide virksomheter er forslagene om arv, gave og kapitalstruktur særlig viktige. Etter dagens regler er arv og gave normalt ikke realisasjon. Mottaker trer som utgangspunkt inn i givers skatteposisjoner etter kontinuitetsprinsippet. Kommisjonen foreslår å utrede realisasjonsbeskatning ved arv eller gaveoverføring av eiendeler til upersonlige skattytere, for eksempel selskaper, stiftelser eller andre juridiske personer, der latent skatt ellers kan falle bort.
Et mindretall vil gå lenger og innføre generell realisasjonsbeskatning ved arv og gave av aksjer, også til personlige skattytere i Norge. Dette er ikke flertallets forslag, men det viser at beskatning ved generasjonsskifte kan bli et sentralt tema i det videre arbeidet.
Private-segmentet bør derfor se generasjonsskifte, eierstyring og skatt i sammenheng. Dersom eierskap skal flyttes mellom generasjoner, inn i stiftelser, via holdingselskaper eller gjennom andre strukturer, kan tidspunkt og gjennomføring få stor betydning. Det samme gjelder etablering av familiecharter, aksjonæravtaler og beslutningsstrukturer. Et generasjonsskifte er sjelden bare en skattehendelse, men skattereglene kan avgjøre om løsningen er praktisk gjennomførbar.
Kommisjonen foreslår også å følge opp høringsforslaget om endrede regler for tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital. Dagens regler innebærer at skatteposisjonen innbetalt kapital følger aksjen, og i noen tilfeller kan overstige aksjonærens egen inngangsverdi. Endringer kan få betydning for aksjonærer som har kjøpt aksjer med høy innbetalt kapital-posisjon, og for eiere som bruker tilbakebetaling av kapital som alternativ til utbytte. Dersom slike regler innføres, bør historikk, aksjonærregisteropplysninger, kostpris og tidligere kapitalendringer dokumenteres før transaksjoner gjennomføres.
I tillegg foreslår kommisjonen å vurdere mer målrettede regler om privat konsum i selskap, å utrede om syntetiske aksjer og lignende instrumenter bør omfattes av aksjonærmodellen, og å se nærmere på beskatning av enkelte gevinster på enkle pengekrav. Dette er tekniske forslag, men de peker mot et bredere tema: disposisjoner i skjæringspunktet mellom privatøkonomi, selskapsstruktur og kapitalavkastning vil kunne få økt oppmerksomhet.
Når forretning blir personlig
Revisjon, skatt og rådgivning for familieeide bedrifter, vekstselskaper og andre private virksomheter
Utflytting og internasjonal mobilitet
Utflyttingsskatten har allerede vært et av de mest omtalte skattetemaene for norske eiere. Kommisjonen foreslår ikke å oppheve reglene, men peker på enkelte justeringer. For eiere som har fått utsettelse med betaling av utflyttingsskatt, foreslås det at avdrag ved utdelinger reduseres fra 70 prosent av utdelingen til aksjeinntektsskattesatsen, i dag 37,84 prosent. Det foreslås også fradrag for kildeskatt betalt til Norge.
Videre foreslår kommisjonen å innføre et unntak fra utflyttingsskatt for personer med midlertidig botid i Norge, med inspirasjon fra dansk rett. Dette kan være viktig for Norge som vertsland for internasjonale gründere, ledere, investorer og høykompetent arbeidskraft. Dersom personer som flytter til Norge risikerer utflyttingsskatt på verdier opptjent før innflytting, kan det redusere Norges attraktivitet.
Kommisjonen foreslår også å vurdere fradrag for etterfølgende verdifall som realiseres innen tre år etter utflytting. Flertallet vil likevel videreføre 12-årsregelen dersom den ikke strider mot EØS-retten. For aksjonærer med illikvide aksjer, vekstselskapsaksjer eller familieeide virksomheter vil utflyttingsskatten derfor fortsatt kunne ha betydelig likviditetseffekt.
Praktisk betyr dette at eiere med internasjonal mobilitet bør planlegge tidligere enn før. Det gjelder både norske eiere som vurderer utflytting, utenlandske eiere som vurderer innflytting til Norge, og familier der neste generasjon bor eller arbeider i flere land.
Vekstselskaper, ansatteopsjoner og talent
For gründere og vekstselskaper er forslaget om ansatteopsjoner et av de mer interessante punktene. Kommisjonen anbefaler å utrede endringer i opsjonsskattereglene, med sikte på en konkurransedyktig og enklere ordning, men uten betydelig inntektsskifting fra lønn til kapital. Som et minimum peker kommisjonen på at den norske særordningen bør gjøres mer lik den svenske ordningen.
Dette er viktig fordi vekstselskaper ofte konkurrerer om nøkkelpersoner uten å kunne matche lønnsnivået i større etablerte virksomheter. Opsjoner og andre aksjebaserte insentivordninger kan da være avgjørende for å tiltrekke og beholde talent. Samtidig er grensen mellom arbeidsvederlag og kapitalavkastning et klassisk skattetema, og kommisjonen er tydelig på at en eventuell reform må utformes slik at den ikke åpner for omfattende inntektsskifting.
Private equity-eide selskaper og andre vekstselskaper bør også merke seg forslagene om syntetiske aksjer og finansielle instrumenter. Dersom slike instrumenter i større grad skal omfattes av aksjonærmodellen, kan det endre den skattemessige effekten av enkelte leder- og insentivprogrammer.
Merverdiavgift: flere forslag med praktisk betydning
Kommisjonen foreslår flere endringer i merverdiavgiftssystemet. Overordnet er retningen færre satser, bredere grunnlag og mer nøytralitet. Den lave satsen på 12 prosent foreslås økt til 15 prosent, slik at antall reduserte satser reduseres fra to til én. Kommisjonen ber også om at det vurderes om satsen bør økes til 25 prosent dersom større inntektsskattelettelser eller forenkling prioriteres.
For eierledede virksomheter og porteføljeselskaper kan mva-forslagene få direkte betydning for prising, marginer og systemoppsett. Reiseliv, kultur, transport, overnatting og andre virksomheter som i dag bruker 12 prosent sats, kan måtte håndtere høyere sats. Kommisjonen foreslår videre å utrede merverdiavgift på kommersielle idrettstilbud og kommersielle kurs, herunder enkelte fritidsrettede kurs.
Det foreslås også å utrede merverdiavgift på skadeforsikring, med sikte på å erstatte finansskatt for skadeforsikringsforetak. For virksomheter med fradragsrett kan dette gi en annen kostnadsprofil enn for husholdninger og aktører uten fradragsrett. Forslaget bør derfor vurderes opp mot forsikringsprogram, egenandeler, konserninterne kostnadsfordelinger og eventuell prisoverveltning.
På eiendomsområdet foreslår kommisjonen å utrede utvidelser av mva-grunnlaget for fast eiendom, særlig for å redusere negative virkninger av unntaket og vurdere obligatorisk mva-plikt for utleie av næringseiendom. Det foreslås også særskilte regler for plattformøkonomien, først for korttidsutleie av fast eiendom der avgiftsplikten legges på plattformen.
For Private-segmentet er dette relevant både gjennom eiendomsinvesteringer, porteføljeselskaper og virksomheter med sammensatt avgiftsstatus. Mva er ofte en operasjonell skatt. Endringer krever derfor ikke bare juridisk vurdering, men også gjennomgang av kontrakter, prising, ERP-systemer, faktureringsrutiner og fradragsrett.
Hva bør Private-segmentet gjøre nå?
Forslagene i rapporten er ikke vedtatt. Det er derfor normalt for tidlig å gjennomføre store strukturendringer bare på bakgrunn av rapporten. Samtidig bør Private-segmentet ikke vente med å skaffe seg oversikt. Flere av forslagene vil kunne påvirke beslutninger som allerede planlegges, for eksempel generasjonsskifte, salg, kapitalinnhenting, utflytting, eiendomstransaksjoner og etablering av insentivprogrammer.
- Vi anbefaler særlig at virksomheter, familier og investeringsstrukturer i Private-segmentet vurderer følgende:
- Beregn formuesskatt under flere scenarioer, inkludert lavere sats, fjerning av rabatter og mer markedsnær verdsettelse.
- Kartlegg eiendeler som kan bli særlig berørt, for eksempel fritidsbolig, aksjer på Euronext Growth eller NOTC, offentligrettslige tillatelser og eiendom.
- Gjør en ny vurdering av generasjonsskifteplaner, gaveoverføringer, stiftelsesmodeller og holdingstrukturer.
- Gjennomgå posisjoner knyttet til skattemessig innbetalt kapital, uttak til eier og privat konsum gjennom selskap.
- Vurder utflyttingsskatt og innflyttingsskatt tidlig dersom eier, ledelse eller neste generasjon har internasjonal mobilitet.
- Kartlegg mva-eksponering i eierledede virksomheter og porteføljeselskaper, særlig der virksomheten opererer i bransjer med reduserte satser, unntak eller fast eiendom.
- Vurder om det bør gis innspill i høringsprosesser dersom forslagene kan få vesentlig betydning for virksomheten eller eierne.
Hvordan kan vi bistå?
PwC kan bistå Private-segmentet med å analysere hvordan Skattekommisjonens forslag kan påvirke eierstruktur, virksomhet, familie og kapital samlet. Det kan blant annet omfatte scenarioanalyser for formuesskatt, vurdering av generasjonsskifte og eierstyring, gjennomgang av kapitalstruktur og innbetalt kapital, vurdering av utflyttingsskatt og internasjonal mobilitet, mva-kartlegging og strukturering av insentivprogrammer.
Det viktigste nå er ikke nødvendigvis å endre struktur, men å forstå handlingsrommet. Familier, eiere og investeringsmiljøer som allerede vurderer salg, overføring til neste generasjon, innflytting eller utflytting, bør vurdere forslagene før beslutningene tas.
Hold deg faglig oppdatert
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Våre eksperter bistår deg
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.
Kontakt oss
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}