PwCs 2026 Global AI Jobs Barometer har analysert over én milliard stillingsannonser i 27 land. Funnene viser at selskapene som mestrer kunstig intelligens drar kraftig fra på produktivitet, ansettelser og lønn. I Norge har AI-rekrutteringen holdt seg stabil, men kompetansekravene endres raskt i de mest AI-eksponerte yrkene.
– Selskapene som henter mest ut av AI bruker teknologien til å forsterke menneskelig ekspertise, få fart på innovasjon og de skaper helt nye verdikjeder. De drar fra på produktivitet og vekst sammenlignet med selskaper som primært satser på automatisering, sier Anne-Lene Festervoll som hjelper bedrifter i Norge med hvordan de skal organisere seg for å dra nytte av AI.
2022 var året da AI tok av. AI-vinnerne har tredoblet sitt forsprang på å være produktive. En liten gruppe drar spesielt fra: De tjue prosentene som bruker AI mest, har økt produktiviteten med 163 prosent i snitt.
AI skaper jobber og lønnsvekst
De ledende selskapene bruker AI til mer enn effektivisering. De gjør ansatte bedre og bygger nye inntektsstrømmer. Resultatet er høyere lønn og flere ansettelser. AI kutter ikke bare jobber. Bedrifter bruker AI til å vokse og nå nye markeder.
For arbeidstakere som behersker AI godt, er belønningen betydelig. Den globale lønnspremien for AI-ferdigheter er nå 62 prosent, opp fra 57 prosent året før. I enkelte bransjer er premien så høy som 118 prosent, som i forbruksvaresektoren, mens den i offentlig sektor ligger på 16 prosent.
Samtidig vokser etterspørselen kraftig: Jobber som krever AI-kompetanse øker nesten åtte ganger raskere enn arbeidsmarkedet ellers, og antallet stillinger er nær doblet det siste året. Dette er ikke en kortsiktig trend, men en utvikling som har pågått over tid.
Resultatet er et todelt arbeidsmarked, der enkelte bransjer leder an, mens andre risikerer å falle bak.
I noen jobber gjør AI ekspertene enda mer verdifulle. I andre jobber gjør AI oppgavene så enkle at hvem som helst kan gjøre dem. Profesjonaliserte jobber vokser dobbelt så raskt som de andre, og lønnen stiger 42 prosent raskere. Det betyr en lys fremtid for dem som har spesialkompetanse. AI gjør dem enda mer verdifulle.
Til sammenligning er demokratiserte jobber de hvor AI gjør oppgavene enklere for folk uten spesialkompetanse. Eksempler:
Et av de mest oppsiktsvekkende funnene gjelder nyutdannede. Basert på 2,4 millioner entry-level-jobber i USA er AI-eksponerte juniorstillinger nå syv ganger mer tilbøyelige til å kreve senior-ferdigheter som lederskap, kreativitet og dømmekraft.
Disse «seniorifiserte» juniorjobbene har vokst 35 prosent siden 2019, mens andre juniorjobber har gått ned med ti prosent.
AI fjerner noe av rutinearbeidet som tidligere fungerte som et lærlingeløp. Ansatte må beherske dømmekraft, lederskap og tilpasningsevne mye tidligere i karrieren.
Når superstjerneselskapene øker produktiviteten med 163 prosent, og når AI-modne selskaper både ansetter raskere og betaler bedre, blir kompetansestrategi et konkurransefortrinn. I Norge dominerer brukerroller fremfor utviklerroller, noe som tilsier at evnen til å ta AI i bruk i eksisterende arbeidsflyter blir avgjørende.
Samtidig endres rekrutteringen av nyutdannede: Lærlingejobben er i ferd med å forsvinne, og virksomheter må bygge nye utviklingsløp som gir juniorer dømmekraft og lederskap tidligere enn før.
De som investerer i reell AI-kompetanse, og som klarer å utvikle den systematisk, kommer til å være vinnerne i det nye to-spors-arbeidsmarkedet.
PwCs 2026 Global AI Jobs Barometer har analysert mer enn én milliard stillingsannonser i 27 land og territorier, inkludert Norge. Rapporten kombinerer arbeidsmarkedsdata, finansielle nøkkeltall og oppgavedata for å forstå hvordan AI omformer jobber, ferdigheter, lønninger og produktivitet i den globale økonomien. Årets utgave inkluderer også en målrettet analyse av entry-level-roller.
Kundecase, globale rapporter og tankelederskap fra ekspertene.
Vi vil gjerne høre fra deg om dine utfordringer.