Forslaget er av betydning for deg som er arbeidsgiver, og innebærer etter vårt syn en positiv endring for arbeidsgiveres håndtering og betaling av forskuddstrekk. Høringsfristen er 5. juni 2024.
Etter dagens ordning plikter arbeidsgiver å foreta forskuddstrekk i lønn mv. i henhold til det gjeldende skattekortet og reglene i Skattebetalingsloven (sktbl.) kapittel 5. Tilsvarende gjelder for skattetrekk ved kildeskatt for utenlandske arbeidstakere som er bosatt i utlandet, etter reglene i Skatteloven (sktl.) kapittel 20.
I praksis løser arbeidsgiver dette ved at det beregnede trekkbeløpet holdes tilbake i oppgjøret med skattyteren når skattyter skal få godtgjørelsen utbetalt, som normalt er på tidspunktet for lønnsutbetaling. Trekkbeløpet settes inn på skattetrekkskonto, med unntak av der det stilles garanti for beløpet, eller beløpet på skattetrekkskontoen er så høyt at det til enhver tid dekker det løpende trekkansvaret. Betaling til skattetrekkskontoen skal skje senest første virkedag etter lønnsutbetaling, mens garanti eller oppfylt skattetrekkskonto skal foreligge ved lønnsutbetalingen.
Det er i dagens ordning ingen krav til at arbeidsgiver skal rapportere tidspunktet for lønnsutbetalingen, med unntak av arbeidsgivere som skal levere forenklet a-melding. Forskuddstrekk, skattetrekk etter kildeskatteordningen, lønnstrekk til Svalbard og utleggstrekk nedlagt for skattekrav forfaller etter gjeldende rett den 15. i måneden etter hver tomånedlig termin. Det har dermed ikke vært behov for at arbeidsgiver rapporterer dato for lønnsutbetaling for at Skatteetaten skal kunne beregne forsinkelsesrenter fra forfallstidspunktet.
I denne forbindelse er det verdt å nevne at det er svært viktig å foreta riktig beregning og trekk, og selv om (midlertidig) unnlatelse i de fleste tilfeller kun resulterer i bøter og renter, kan det i ytterste konsekvens medføre straffansvar for arbeidsgiver.
Finansdepartementet har foreslått endringer som i hovedsak innebærer to ting:
For det første medfører en gjennomføring av forslaget at arbeidsgivers plikt til å sette trekk på en egen skattetrekkskonto vil bortfalle. Bestemmelsen kan dermed oppheves.
For det andre innebærer forslaget en endring i forfall for forskuddstrekk og skattetrekk fra seks terminer i året til betaling senest første virkedag etter lønnsutbetalingen. Trekkmidlene skal altså overføres samtidig som lønnsutbetalingen gjennomføres. Ved flere lønnskjøringer i måneden vil det derfor måtte betales forskuddstrekk for hver enkelt lønnskjøring.
For Skatteetaten vil endringene medføre at man løpende vil kunne oppdage eventuelle mislighold av trekkplikten. Fremfor å være nødt til å vente til dagens terminforfall på inntil en måned og ti dager etter rapporteringsfristen, vil Skatteetaten senest den 5. hver måned etter lønnsutbetalingen kunne påvise og følge opp mislighold.
Som nevnt har det ikke tidligere vært behov for rapportering av dato for lønnsutbetaling til Skatteetaten. Når forfallsdatoen nå endres til første virkedag etter lønnsutbetalingen, oppstår dette behovet hos den enkelte arbeidsgiver. Departementet har for øvrig foreslått at det bør løpe forsinkelsesrenter fra forfallstidspunktet, som et virkemiddel for å få arbeidsgiver til å betale rettidig.
Formålet med endringene er som nevnt en forenkling av prosessen for arbeidsgiver og andre parter, samt å legge bedre til rette for digitale løsninger. Vi ser flere positive virkninger av det aktuelle forslaget:
De foreslåtte endringene er etter vårt syn mer i tråd med realitetene rundt hvordan dette håndteres i dag, og innebærer dermed en praktisk god løsning. Særlig for utenlandske arbeidsgivere vil bortfall av skattetrekkskonto være en positiv forenkling av prosessen, som ellers kan være svært tidkrevende for arbeidsgiver, særlig i de tilfeller hvor arbeidsgiverens foretrukne bank er utenlandsk uten filial i Norge.
Etter vår erfaring har også kravet om skattetrekkskonto historisk vært noe tilfeldig håndhevet for utenlandske arbeidsgivere, og man vil med endringene unngå usikkerhet og misforståelser rundt skattetrekkskonto.
Det må imidlertid påpekes at løpende forfall kan innebære mindre slingringsmonn når det gjelder å få korrekt skattetrekk. Med nåværende ordning med periodevis forfall har man normalt litt bedre tid (som nevnt inntil en måned og ti dager), mens etter endringene vil skatten forfalle dagen etter lønnsutbetaling (med forsinkelsesrenter fra forfall). Endringen er sånn sett skjerpende på noen områder. Vi anser imidlertid ikke endringene rundt rapportering av dato for lønnsutbetalingene som særlig byrdefullt for arbeidsgiver. Flere lønnsutbetalinger kan fortsatt bli sendt samlet i a-meldingen, og rapportering av lønnsutbetalingene skal dermed ikke innebære noe mer administrativt arbeid av betydning.
Gjennomføring av finansdepartementets forslag vil ha positive virkninger for arbeidsgiver og andre parter som arbeider med lønnsrapporteringsregimet. Prosessen forenkles og effektiviseres gjennom opphevelse av kravet til skattetrekkskonto, som normalt innebærer administrative og tidsmessige utfordringer for særlig utenlandske arbeidsgivere.
Samtidig må vi anerkjenne at løpende forfall på sin side kan skape utfordringer med hensyn til korrekt skattetrekk, og at forsinkelsesrenter fra forfallstidspunktet innebærer en skjerping av arbeidsgiverens plikter på dette punktet.
Samlet sett mener vi at endringene vil medføre mindre administrativ belastning for arbeidsgiver, og vi ønsker derfor endringene velkommen.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.
Styreleder i et eiendomsselskap ble dømt til å betale over 60 millioner kroner etter uriktig fradragsføring av mva. Dette gir et tydelig varsel til styre og ledelse i næringslivet. Tingretten slo fast at personlig erstatningsansvar kan fastslås når ledelsen gir uriktige eller mangelfulle opplysninger, og ikke sikrer at vilkårene for mva-fradrag faktisk er oppfylt.
Fra 1. januar 2026 avvikles skattetrekkskonto. Arbeidsgivere får skjerpede frister for betaling av forskuddstrekk og må sikre korrekt rapportering.
Statsbudsjettet for 2026 ble lagt frem 15. oktober 2025. Her følger en oversikt over de viktigste forslagene til endringer på skatte- og avgiftsområdet.
Kulturdepartementet har sendt en ny forskrift om mva-kompensasjon for frivillige organisasjoner på høring. Den nye forskriften viderefører i hovedsak dagens regelverk, men inneholder flere viktige forenklinger, presiseringer og endringer. Endringene ventes å tre i kraft fra 1. januar 2026.
For selskaper i Norge dukker det stadig opp spørsmål rundt reglene for fradrag for inngående merverdiavgift. Vi ønsker i denne artikkelen å gi en overordnet fremstilling av reglene rundt forholdsmessig fradrag for fellesanskaffelser i virksomheter med både avgiftspliktig og avgiftsunntatt aktivitet.
Kantinebidrag fra bedrift til kantineoperatør kan i noen tilfeller være MVA-frie. I andre tilfeller er slike kantinebidrag MVA-pliktige. En ny dom fra Oslo tingrett belyser hvordan MVA-spørsmålet skal løses. I saken kom tingretten til at Skatteetatens etterberegning av 85 MNOK i MVA på kantinebidrag var ugyldig.
