Finanstilsynets og ESMAs prioriteringer ved kontroll av årsrapportene for 2026

Geopolitisk risiko er en prioritet for andre år på rad, og budskapene fra i fjor gjelder fortsatt. Handelspolitikk, sanksjoner, endrede handelsstrømmer og regionale konflikter kan påvirke drift, finansieringsvilkår, verdsettelser og kontantstrømprognoser. ESMA trekker blant annet frem følgende forhold:

• Likviditetsrisiko (IFRS 7): ESMA minner om kravet til å gi forfallstabell over udiskonterte fremtidige kontantstrømmer, inkludert leieforpliktelser og leverandørgjeld. Tidsintervallene må være detaljerte nok til å vise når vesentlige utbetalinger forfaller. For selskaper under likviditetspress eller med finansielle vanskeligheter fremhever ESMA behovet for selskapsspesifikke opplysninger om hvordan situasjonen håndteres og hvilke finansieringsmuligheter som er tilgjengelige. Når selskaper viser til fremtidige finansieringstiltak som del av likviditetsstyringen, bør det klart fremgå hva som er kommitert, og hva som fortsatt er betinget av forhandlinger, godkjenninger eller andre forhold.

• Covenants og waivers (IAS 1): Opplysningene bør vise hvilke nøkkeltall som inngår, relevante terskler, hvor ofte de testes og hva testene viste. De minner om at selskapene må opplyse om eventuelle waivers i perioden eller etter balansedagen, og at en waiver mottatt etter balansedagen ikke endrer klassifisering av gjelden.

• Virkelig verdi (IFRS 13): ESMA minner om at verdsettelser må bygge på markedsforholdene på balansedagen og gjenspeile den økte usikkerheten. Opplysningene om verdsettelsesteknikker og sentrale forutsetninger må være selskapsspesifikke. For verdsettelser påvirket av skjønn (nivå 3) bør selskapene forklare hvordan geopolitiske forhold påvirker vesentlige forutsetninger. De minner videre om at diskonteringsrenten og risikoen i kontantstrømmene må være konsistente.

• Holdt for salg (IFRS 5): ESMA minner om at selskaper som selger virksomhet eller trekker seg ut av markeder, må vurdere kriteriene i IFRS 5 og forklare hvorfor de klassifiserer eiendeler som holdt for salg hvis salget tar mer enn ett år.

• Forventet kredittap (IFRS 9): ESMA påpeker videre at geopolitisk risiko kan påvirke kredittrisiko, og at banker bør vurdere om deres modeller og forutsetninger fanger opp den økte usikkerheten.

ESMA trekker videre frem restruktureringsavsetninger og gjeldsrestrukturering som prioriterte områder. 

• Restruktureringsavsetninger (IAS 37): ESMA minner om at restruktureringsavsetninger krever en detaljert formell plan og en berettiget forventning hos de berørte om at planen gjennomføres. Bare direkte utgifter som ikke henger sammen med løpende virksomhet, skal inkluderes i avsetningen. Sluttvederlag følger reglene i IAS 19, og endringer i ytelsesbaserte pensjonsordninger kan føre til avkortning eller oppgjør. ESMA oppfordrer selskapene til å vise hovedkategoriene av utgifter i avsetningen og omtale restruktureringen konsistent i årsberetningen og regnskapet.

• Gjeldsrestrukturering (IFRS 9): Når lånevilkår endres, minner ESMA om at selskapene må vurdere om endringene er vesentlig og om den opprinnelige gjelden derfor skal fraregnes. 10 %-testen er ikke nok isolert sett; også kvalitative faktorer, som ny valuta i gjeldsinstrumentet eller en innebygd egenkapitalkomponent, kan innebære vesentlige endringer. 

I fjor var ESEF-tagging av kontantstrømoppstillingen i fokus. I år vil tilsynet ha fokus på ESEF-tagging av oppstillingen over endringer i egenkapital i konsernregnskap etter IFRS. Oppstillingen skal kunne rekonstrueres og avstemmes fra XBRL-dataene. ESMA trekker fram fem områder med vanlige feil:

• Feil tagging: Taggingen gjenspeiler ikke korrekt de enkelte egenkapitalkomponentene og bevegelsene. En typisk feil er at en bevegelse i én komponent tagges som en endring i total egenkapital.

• Mangelfull eller inkonsistent tagging: Deler av oppstillingen er utelatt eller tagget inkonsistent. Dette kan gjelde manglende tagging av enkelte egenkapitalkomponenter eller sammenligningstall.

• Feil i struktur og sammenhenger: Rapporteringspakken har tekniske strukturfeil eller manglende samsvar, blant annet mellom presentasjonen og beregningssammenhengene.

• Feil bruk av extensions: Extensions brukes der kjernetaksonomien allerede har egnede elementer.

• Feil fortegn, skalering eller datoer: Den digitale rapporteringen gjengir beløp eller perioder feil. Utbytte kan være merket med et fortegn som øker egenkapitalen i stedet for å redusere den.

Vi anbefaler at selskapene kontrollerer nøye at ESEF-merkingen gjengir egenkapitaloppstillingen korrekt og fullstendig. Teknisk validering alene er ikke tilstrekkelig til å avdekke alle slike feil.

Dobbel vesentlighetsvurderingen er en prioritet for tredje år på rad, fordi den er grunnlaget for resten av bærekraftsrapporten.

• Balansert vurdering: ESMA ser at positive påvirkninger ofte beskrives mer utførlig enn negative. Positive og negative påvirkninger skal vurderes like grundig og beskrives like detaljert. Tersklene for påvirkningene skal beskrives, og bruker selskapet ulike terskler for positive og negative påvirkninger, må det fremgå.

• Beskrivelse av DMA-prosessen: ESMA påpeker viktigheten av god kvalitet på opplysningene om identifiseringen, vurderingen og fastsettelsen av påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er). Beskrivelsen skal dekke både egen virksomhet og verdikjeden. Beskrivelsen av DMA-prosessen skal være presis, selskapsspesifikk og relatert til temaet som vurderes for vesentlige IROer. Skiller DMA-prosessen seg fra tema til tema, for eksempel mellom egne ansatte og klima, bør det forklares.

• Sammenlignbarhet mellom selskaper: Selskapene bør bruke opplysningskravene i ESRS-ene  og bare bruke kategorien «selskapsspesifikke opplysninger» når det ikke er mulig å bruke de forhåndsdefinerte opplysningskravene i ESRS.

ESMA forventer en rød tråd fra de vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene (IRO-ene) til retningslinjer, tiltak, mål og indikatorer. I 2026 vil tilsynet se særlig på E1 Klimaendringer og S1 Egne ansatte.

• Forklar hvordan retningslinjer og mål dekker hver enkelt IRO, og opplys hvis de bare dekker en del, for eksempel bare egen drift og ikke verdikjeden.

• Mangler selskapet retningslinjer, tiltak eller mål for en vesentlig IRO, skal det opplyses.

• Forklar hvordan hovedtiltakene bidrar til å oppnå formålene i retningslinjene, og opplys om nåværende og fremtidige vesentlige finansielle ressurser som er avsatt til å finansiere hovedtiltakene. 

• Avstem IRO-ene mot risikoene som omtales andre steder i årsrapporten, og opplys om nåværende finansielle effekter av vesentlige IRO-er.

• ESMA forventer konsistent rapportering over tid, og at det kommuniseres tydelig om omarbeidet sammenlignbar informasjon. Selskapet må forklare når valget av en ny ESRS-versjon, eksempelvis ESRS (2026), reduserer sammenlignbarheten med i fjor.

Tydelige mål: Mål skal være målbare, tidsbestemte og resultatorienterte, og fremdriften mot å nå målet skal fremgå. Er et mål nådd, forlatt eller utenfor rekkevidde, skal det opplyses. Endringer i basisår, basisverdi, målår, målverdi eller beregningsmetode må forklares. For klimamål bør selskapene si eksplisitt om målet er vitenskapsbasert og forenlig med 1,5 graders målet, oppgi målene i absolutte verdier og skille brutto reduksjonsmål fra nettomål. Også for mål knyttet til S1 – Egen arbeidsstyrke, påpeker ESMA viktigheten av å opplyse tydelig om hva som er målene og hvordan disse er linket til vesentlige IRO-er og tilhørende retningslinjer og hovedtiltak.