Finanstilsynets og ESMAs prioriteringer for kontroll av årsrapportene i 2025
Finanstilsynet arrangerer hvert år et utstederseminar der de deler observasjoner fra siste års kontrollarbeid og redegjør for hva de vil sette søkelys på det neste året. 2024 var første år med CSRD rapportering, og tilsynet har sett nærmere på noen av rapportene. Tilsynet deler også innsikt og erfaringer om andre aktuelle tema for noterte foretak. Seminaret med tilhørende presentasjoner er tilgjengelig på Finanstilsynets hjemmeside.
Prioriterte tilsynsområder
Finanstilsynet har to overordnede prioriterte områder for årets regnskapstilsyn. Disse er geopolitisk risiko og usikkerhet, og segmentrapportering.
Geopolitisk risiko og usikkerhet
En av de overordnede prioriteringene i 2025 er geopolitiske forhold, som fortsatt medfører betydelig usikkerhet og risiko for foretakenes drift og finansielle stilling. Særlig gjelder dette påvirkning på energipriser og toll-satser. Overordnet er dette relevant for regnskapet på ulike måter.
Potensielt redusert lønnsomhet på kort og lang sikt. Dette kan påvirke måling av en rekke eiendeler som varelager, goodwill, utsatt skattefordel og andre anleggsmidler
Endringene fører til at selskapet reforhandler allerede inngåtte avtaler, eller at en begynner å inngå avtaler med andre vilkår enn tidligere. Dette krever grundige vurderinger av regnskapsmessige konsekvenser
Det kan være behov for kvalitativ tilleggsinformasjon for at brukerne skal forstå hvordan virksomheten er påvirket og hvilken effekt dette har for resultat og balanse. Finanstilsynet minner om at IAS 1.31 kan kreve tilleggsinformasjon om vesentlige hendelser eller forhold utover det som kreves av andre IFRS-standarder
Segmentrapportering
- Finanstilsynet vil i år se særlig på segmentrapporteringen. De minner om at segmentinformasjonen i årsregnskapet skal være konsistent med rapporteringen til øverste beslutningstager og øvrig informasjon som publiseres.
- Videre påpeker tilsynet at driftssegmentene setter øvre grense for allokering av goodwill ved nedskrivningstesting etter IAS 36, og at flere driftssegment kun kan slås sammen hvis de har likeartede økonomiske kjennetegn.
- Finanstilsynet minner særlig om agendabeslutningen til fortolkningsorganet til IFRS (IFRIC) fra juli 2024. I denne fremgår det at foretak må inkludere opplysninger om vesentlige inntekter og kostnader som inngår i resultatmålet som rapporteres til foretakets øverste beslutningstager. Våre observasjoner tyder på at det fortsatt er en del selskaper som ikke har med vesentlige kostnadslinjer i segmentrapporteringen.
- Opplysninger om geografiske områder og viktige kunder er særlig relevant i lys av geopolitisk usikkerhet, for å sikre tilstrekkelig og relevant informasjon til brukerne.
Bærekraftsrapportering
Bærekraftsrapportering fortsetter som et sentralt område i 2025, og to av de prioriterte områdene fra 2024 videreføres: Vesentlighetsvurderinger i rapporteringen og omfang og struktur på bærekraftsrapporten.
Viktigheten av foretakenes vesentlighetsvurderinger fremheves. Opplysningene om dobbel vesentlighetsvurderingen skal ikke være en generisk gjenfortelling av kravene i ESRSene, men skal gi innsikt i hvordan foretaket har gjennomført prosessen. Videre understrekes viktigheten av opplysningene om resultatet av denne vurderingen, som skal gi en oversikt over vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og hvordan de relaterer til foretakets strategi og forretningsmodell.
Foretak må sikre at bærekraftsrapporten har et adekvat omfang (scope), som i utgangspunktet skal samsvare med finansregnskapet, og rapporten må følge foreskrevet struktur. Foretakene oppfordres til å vurdere bruker- og lesevennligheten av rapporten. Sammenhenger mellom bærekraftsrapporten og andre deler av årsrapporten må tydelig fremgå.
ESEF-rapportering
For ESEF-rapportering (European Single Electronic Format) rettes oppmerksomheten særlig mot kontantstrømsoppstillingen. Tilsynet vil kontrollere korrekt merking («tagging») som innebærer fullstendighet og konsistens i markeringen, riktig struktur, presentasjon og kalkuleringer. Bruk av elementer som ikke inngår i taksonomien («extensions») og forankring («anchoring») av disse vil også bli vurdert nøye. Videre vil det bli lagt vekt på korrekt bruk av fortegn, benevnelser og avrunding.
Finanstilsynets observasjoner ved kontroll av 2024 bærekraftsrapporter
Finanstilsynet har gjennomført to tematilsyn av bærekraftsrapportene for 2024. Resultatene av teamtilsynene ble presentert på utstederseminaret. Seminaret med tilhørende presentasjoner er tilgjengelig på Finanstilsynets hjemmeside.
Det første temaet er ESRS E1-6 om klimagassregnskap. Mangelfull informasjon om metoder for beregning av scope 1, 2 og 3 er en av observasjonene. Videre stiller tilsynet spørsmål ved om alle vesentlige klimagasskategorier i scope 3 er inkludert hos alle foretakene, blant annet basert på sammenligning mot andre foretak i samme bransje. Finanstilsynet observerer også at begrunnelsen for å utelate kategorier i scope 3 mangler eller mangelfull hos flere selskaper.
Det andre temaet er ESRS S1 Egen arbeidsstyrke, hvor Finanstilsynet har sett på utvalgte opplysningskrav om mål og måleindikatorer. En observasjon som gjelder mange av de kontrollerte måleindikatorene er at foretakene ikke har inkludert alle ansatte i beregningen, selv om det ikke er i samsvar med kravene i ESRS å utelate deler av arbeidsstyrken.
Basert på sine observasjoner av indikasjoner på svakheter, feil og mangler hos flere av de kontrollerte foretakene, stiller Finanstilsynet spørsmål ved om enkelte foretak etterlever kravene i E1-6 og de kontrollerte kravene i S1.
Observasjonene vil danne grunnlag for Finanstilsynets videre kontrollarbeid på disse områdene. Vi anbefaler at dere i forbindelse med utarbeidelsen av den pliktige bærekraftsrapporten for 2025, gjennomgår alle observasjonene fra tematilsynene med tanke på å forbedre egen rapportering.
Hold deg faglig oppdatert
Få alltid siste nytt innenfor regnskap.
Kontakt oss
Torstein Ytterdal
Barbro Bruu