«You can’t stop the waves, but you can learn how to surf» Jon Kabat-Zinn
– De som lykkes best i arbeidet med CSRD starter tidlig, forankrer arbeidet i toppledelsen og bygger robuste data og prosesser fra dag én, sier Liv Annike Kverneland, partner i PwC.
Erfaringen er at den strukturerte tilnærmingen til CSRD har gitt mange selskaper ny innsikt i eget bærekraftsarbeid.
– CSRD gir standardisert og sammenlignbar informasjon som bygger tillit hos eiere, kunder, banker og myndigheter. Når rapporteringen henger tett sammen med faktiske mål, planer og tiltak, får ledelsen bedre styringsinformasjon. Det gjør både omstillingen raskere og selskapene mer konkurransedyktige, sier Kverneland.
Få oversikt over omfanget i god tid, og gjør prosessen til en strategisk prioritet, oppfordrer Liv Annike Kverneland, partner i PwC.
Slik oppsummerer hun de viktigste lærdommene:
- Klart mandat og forankring hos styre, CFO og toppledelse. Én tydelig prosjekteier og et tverrfaglig team.
- Dobbel vesentlighetsanalyse som er godt gjennomarbeidet med tydelige IROer og god dokumentasjon.
- God oversikt over hvilke datapunkter som skal svares ut og definert dataeierskap. Sporbarhet fra kilde til rapport.
- Riktig systemstøtte som forenkler innsamling, kvalitet og attestasjon.
- Tidlig og jevn dialog med revisor. Avklar metode og dokumentasjon underveis.
- Konsistens mellom finansielle og ikke-finansielle tall. Tydelig kobling til strategi, risiko og mål.
Klar for CSRD 2.0?
Bli med på webinar/seminar
Ikke la Omnibus bli en sovepute
Selskaper som treffes av CSRD for regnskapsåret 2027, såkalte bølge 2 selskaper, er store foretak med over 1000 ansatte og 450 mill. euro i salgsinntekter. Det er gitt enkelte unntak, som du kan lese mer om i vår fagartikkel om Omnibus.
Antallet selskaper som treffes etter vedtatt Omnibus I anslås å være en reduksjon på ca. 90 prosent av rapporteringspliktige i EU. For selskaper som faller utenfor rapporteringsplikten, eller som har fått utsatt tidslinje, kan det være fristende å legge arbeidet på is. Det mener Kverneland er uklokt, av flere grunner.
— Utsatt frist gir rom for å gjøre ting riktig, og tiden for å forberede seg er nå, oppfordrer Kverneland. Hun utdyper:
- En god prosess tar tid. Begynn nå for å unngå hastverk.
- Grunnarbeidet har verdi uansett. Dobbel vesentlighetsanalyse, datainfrastruktur, internkontroll og intern forankring rundt selskapets vesentlige bærekraftstemaer styrker virksomhetsstyringen – uavhengig av om det er lovpålagt.
- Markedet venter ikke. Kunder, banker og investorer etterspør data allerede i dag.
- Andre regelverk kommer. EUs ambisjoner i Green Deal består, og vil drive omstillingsarbeidet videre.
— CSRD er et verktøy for bedre beslutninger og økt konkurransekraft. Bølge 2 har en gyllen mulighet til å bygge riktig fra start, sier Kverneland.
CSRD bølge 2: Slik går du frem
Steg 1: Gjennomfør dobbel vesentlighetsanalyse
Dobbel vesentlighetsanalysen er utgangspunktet som avgjør rapportens struktur og innhold. Analysen krever at virksomheten vurderer bærekraftstemaer fra to perspektiver – påvirkningsvesentlighet og finansiell vesentlighet – og at resultatet dokumenteres grundig nok til å være gjenstand for attestasjon.
Analysen tar utgangspunkt i virksomhetens forretningsmodell, verdikjede og interessenter, samt en kartlegging av bransjen og markedet virksomheten opererer i. Viktig input til dette steget kan for eksempel være innsikt fra aktsomhetsvurderinger, eller klima- og naturrisikovurderinger dersom dette er gjennomført. Med utgangspunkt i innsikten, skal selskapet vurdere hvilke påvirkninger, risikoer og muligheter som er vesentlige for virksomheten innenfor bærekraftsområdet.
Steg 2: Identifisere vesentlige datapunkter
Når dobbel vesentlighetsanalysen er gjennomført, må selskapet vurdere hvilke konkrete datapunkter innenfor hvert bærekrafttema som er vesentlige å rapportere på.
Resultatet blir en komplett oversikt over opplysningskravene selskapet skal oppfylle – i praksis en kravspesifikasjon for resten av rapporteringsprosessen.
Steg 3: Avklar roller og ansvar
Med rapporteringsomfanget definert, bør selskapet etablere en tydelig ansvarsstruktur:
Utpek en prosjekteier på ledelsesnivå – typisk CFO eller bærekraftsdirektør
Etabler en tverrfaglig arbeidsgruppe med representanter fra eksempelvis finans, bærekraft, HR, innkjøp, juridisk og relevante forretningsenheter
Tildel dataeierskap – for hvert opplysningskrav bør det være definert hvem som er ansvarlig for innsamling, kvalitetssikring og levering
Sikre styrets og revisjonsutvalgets involvering gjennom regelmessig orientering
Steg 4: Lukk gapene
Dette er typisk den mest operative og tidkrevende fasen. Gjennomfør en strukturert gap-analyse som kartlegger:
- Hvilke data som allerede er tilgjengelige i eksisterende systemer
- Hvilke data som krever nye innsamlingsprosesser
- Hvilke data som må estimeres, og med hvilke metoder
- Hvilke vurderinger og analyser må gjøres for å ivareta opplysningskravet
- Hvilken kvalitativ informasjon mangler
- Avstanden mellom eksisterende rapporteringspraksis og ESRS-kravene
Selskaper som anskaffer digitale verktøy for bærekraftsrapportering kan etablere rutiner etter hvordan systemene er bygget opp, og slipper å etablere manuelle rutiner for så å måtte gjøre samme øvelse på nytt ved anskaffelse av et system. Digitaliserte prosesser vil spare selskapene betydelig tid i innsamlingsprosessen og i forbindelse med attestasjon.
Sørg for sporbarhet i alle datapunkter, konsistente metoder over tid, og kontrollrutiner for bærekraftsdata som tilsvarer de som gjelder for finansielle data.
Steg 5: Utarbeid, kvalitetssikre og publiser rapport
Den avsluttende fasen handler om å sammenstille alt til en helhetlig rapport som oppfyller ESRS-kravene:
- Innhold: Rapporten skal følge ESRS-strukturen med tydelig kobling mellom dobbel vesentlighetsanalysen, datapunkter og selskapets strategi og mål.
- Formkrav: Rapporten skal utarbeides i tråd med formkravene i standardene og integreres i årsberetningen.
- Attestasjon: Involver revisor tidlig i prosessen – helst i forkant av og underveis i dobbel vesentlighetsanalysen. Diskuter prosess, metode, konklusjoner og dokumentasjonskrav underveis.
- Kvalitetssikring: Verifiser konsistens mellom bærekraftsrapporteringen og finansiell rapportering, og sikre at innholdet i bærekraftrapporten følger de kvalitative kravene i standarden om relevans, troverdig gjengivelse, sammenlignbarhet, verifiserbarhet og forståelighet.
Anbefalt tidslinje
| Anbefalt aktivitet | Anbefalt tidspunkt |
| Dobbel vesentlighetsanalyse |
Q2 – Q3 2026 |
| Identifisere vesentlige datapunkter, datagap-kartlegging og systemoppsett | Q3 – Q4 2026 |
| Utarbeide en “overgangsrapport” for FY 2026 | Q4 2026 – Q1 2027 |
| Løpende datainnsamling | Gjennom hele 2027 |
| Utarbeidelse av rapporten | Q4 2027 – Q1 2028 |
| Intern kvalitetssikring og styregodkjenning | Q1 – Q2 2028 |
| Attestasjon | Q3 2026 – Q2 2028 |
| Publisering | Q2 2028 |
Ikke glem EU-taksonomien
Selskaper som er pliktige til å rapportere etter CSRD, skal også rapportere i henhold til EUs taksonomiforordning. Taksonomien er EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter, og krever at foretakene rapporterer i hvilken grad deres omsetning, driftsutgifter og investeringsutgifter er knyttet til aktiviteter som er definert som bærekraftige.
Det har nylig blitt vedtatt forenklinger i taksonomiregelverket. Disse ble publisert i EUs offisielle journal 8. januar 2026 og trådte i kraft 28. januar 2026, med virkning fra 1. januar 2026. Selv om forenklingene er velkomne, er det viktig at selskaper som forbereder seg på CSRD-rapportering også har taksonomien på radaren.
Vår viktigste anbefaling er: Start nå, start strukturert, og start med forankring.
Slik kan vi bistå deg:
Vi tar med oss erfaringene fra to tredjedeler av bølge 1-selskapene og er klare til å bistå bølge 2. Vi kan støtte dere på områder som:
- Dobbel vesentlighetsanalyse
- Benchmarking
- Roadmap og prosjektledelse
- Datapunktkartlegging
- Opplæring i regelverk
- Internkontroll knyttet til bærekraftsrapportering (ICRS)
- Klimaregnskap
- Klima- og naturrrisikoanalyser
- Aktsomhetsvurderinger
- Omstillingsplaner
- Systemvalg og bistand til implementering
- Rapportskriving
- Innleie av ESG-controller
Klar for CSRD 2.0?
Bli med på webinar/seminar
Verdiskapende rapportering
Data for komplekse og helhetlige beslutningsprosesser
Kontakt oss
Liv Annike Kverneland