Siste nytt om omnibus

Naturbilde av fjell og fjord i Norge
  • Innsikt
  • 20/11/25

EU-kommisjonen har lagt frem et omfattende forslag om å forenkle bærekraftsregelverk — EUs omnibus-forslag. Målet er å lette rapporteringsbyrden for store deler av næringslivet. Her får du oversikt over endringsforslagene, og når de er forventet å tre i kraft i Norge og EU. 

Hva betyr omnibus for norske selskaper? 

Omnibusforslaget for bærekraft er den første av flere tiltakspakker som er ventet fra EU de neste årene. Tiltakene kommer som en del av EUs nye femårsplan «A Competitive Compass for the EU». Nøkkelordet er konkurransekraft, med et ønske om å få fart på europeisk industri og lukke gapet mellom EU og stormakter som Kina og USA. I tillegg til å styrke innovasjonskraften og produktiviteten, samt fortsette arbeidet med å kutte klimagassutslipp, er det klare mål om forenkling og harmonisering av regelverk.

Forenklingen for bærekraft inneholder forslag til regelverksendringer knyttet til Bærekraftsdirektivet (CSRD), Aktsomhetsdirektivet (CSDDD) og Taksonomiregelverket


Oppdatering fra EU: Status på endringsforslagene

Vedtatte endringer:
  •  «Stopp klokken» direktivet har trådt i kraft i Norge. 14. april 2025 vedtok EU at kravene til bærekraftsrapportering utsettes med to år for foretak som ellers ville blitt rapporteringspliktige i 2026 og 2027.
  • ESRS «quick-fix» har trådt i kraft i Norge. Sikrer at foretak i bølge 1 ikke må rapportere på ytterligere bærekraftsopplysninger for regnskapsårene 2025 og 2026, samt noen ytterligere forenklinger for foretak over 750 ansatte. – Johanne; skrive litt mer om innholdet  her eller ha mer under
  • ESEF utsatt i Norge. Kravet om å utarbeide årsberetningen i elektronisk format er utsatt til først å gjelde for regnskapsåret 2026. Reglene er ennå ikke vedtatt i EU.
Forventet tidslinje for ikke vedtatte endringer:
  • Terskelverdiene for hvem som blir rapporteringspliktige etter CSRD. Omnibusforslaget inneholder en endring i terskelverdiene slik at færre selskaper blir rapporteringspliktige. Det er store variasjoner i de terskelverdiene som foreslås og forhandlingene pågår. Forventningen er at endelig avklaring kommer tidligst første kvartal 2026. Kommisjonen vil be EFRAG prioritere utviklingen av den frivillige rapporteringsstandarden (VSME) slik at de foretakene som faller under terskelverdien for rapporteringsplikt, kan benytte denne for fremtidig frivillig rapportering. Det foreslås at den frivillige standarden etterhvert skal implementeres som “delegated act”, sannsynligvis da forskrift i Norge.
  • Oppdaterte ESRSer. Forslaget legger opp til at de vedtatte ESRSene skal forenkles gjennom å redusere antallet obligatoriske datapunkter og ha mer fokus på kvantitativ informasjon. De ber også om at ESRSene tydeligere angir hvordan man gjennomfører en dobbel vesentlighetsanalyse. Forslag til forenklede ESRSer leveres fra EFRAG til Europakommisjonen 30. november 2025. Vedtak om nye ESRSer ventes våren 2026. De rapporterende foretakene vil måtte forholde seg til gjeldende lov og forskrift i 2025 rapporteringen. 
Andre punkter i endringsforslaget: 
  • Verdikjedeinformasjon: For å lette byrden for særlig små og mellomstore foretak foreslår kommisjonen at rapporteringspliktige foretak ikke skal kunne etterspørre verdikjedeinformasjon, utover informasjonen som følger av den frivillige standarden (VSME), fra foretak med færre enn 1000 ansatte. 
  • Sektorspesifikke standarder: EFRAG har arbeidet med sektorspesifikke standarder som skulle vedtas i 2026. Kommisjonen foreslår nå å sette en stopper for dette arbeidet, slik at det kun er sektoragnostiske standarder som gjelder. 
  • Krav om attestasjon: Kravet om attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering med moderat grad av sikkerhet videreføres. Planen om å gå over til attestasjon med betryggende grad av sikkerhet er foreslått fjernet. Det vil ikke bli krav om attestasjon for de foretakene som rapporterer etter den frivillige standarden. 

Tidspunktet for ikrafttredelse av forenklingene er uklart. Endringene forventes imidlertid å tre i kraft i EU 1. januar 2026 og gjelde for regnskapsåret 2025. Finansdepartementet har uttalt at dersom kommisjonsforordningen om forenklingene trer i kraft i EU som forventet, kan norske foretak legge til grunn at de samme kravene vil gjelde for deres taksonomirapportering for 2025. Les mer på regjeringens sider. 

Den 4. juli vedtok Europakommisjonen endringer til EU-taksonomien. Endringene er ment å forenkle anvendelse av regelverket både når det gjelder beregning av KPIer, vurdering av DNSH-kriterier og rapportering. En sentral del av de foreslåtte endringene er innføring av en vesentlighetsgrense for både finansielle og ikke-finansielle foretak. Forlaget innfører muligheten til å unnlate å rapportere detaljer for aktiviteter som totalt sett utgjør under 10% av foretakets omsetning, drifts- og investeringsutgifter.

Videre arbeid

I tillegg til disse forenklinger er det planlagt en bredere gjennomgang av de tekniske kriteriene med det formål om å gjøre de enklere, mer praktisk og i større grad sammenfalle med annet EU-regelverk. Her er det foreløpig ingen tidslinje for gjennomføring.

Vedtatte endringer i EU

Implementering utsatt med ett år til 2028 som en del av «Stopp klokken» direktivet. CSDDD er vurdert som EØS-relevant, men er foreløpig ikke implementert i Norge. 

Forventet tidslinje for ikke vedtatte endringer 

Terskelverdiene for hvem som omfattes av CSDDD:

Det er store variasjoner i de terskelverdiene som foreslås og forhandlingene pågår. Forventningen er at endelig avklaring kommer tidligst første kvartal 2026.  

Forenklinger i kravene til gjennomføringen av aktsomhetsvurderingene:

Det er ulike posisjoner i EU knyttet til endringer i kravene til gjennomføringen av aktsomhetsvurderingene.  Endelig avklaring forventes tidligst første kvartal 2026.

Krav til implementering av klimaomstillingsplaner:

I det vedtatte CSDDD direktivet ligger et krav om at selskapene må vedta og implementere klimaomstillingsplaner. Det pågår diskusjoner om dette kravet skal endres eller fjerne helt. Endelig avklaring forventes tidligst første kvartal 2026.

Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) er EUs aktsomhetsdirektiv. Direktivet tar sikte på å fremme bærekraftig og ansvarlig atferd i verdikjeder på global basis.

CSDDD slik det ble vedtatt i EU i 2024 pålegger store foretak (i CSDDD definert som over 1000 ansatte og omsetning over 450 million euro) å gjøre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og klima- og miljøpåvirkning i egen virksomhet og i leverandørkjeden. 

I endringsforslaget er det lagt stor vekt på å lette byrden for små og mellomstore foretak som det er forventet at må levere mye informasjon til foretakene som treffes av direktivet direkte. Derfor har kommisjonen foreslått en forenkling som, i første omgang, begrenser aktsomhetsvurderingen til kun direkte forretningsforbindelser (første ledd). Imidlertid skal også indirekte forretningsforbindelser vurderes dersom man har plausibel informasjon som antyder faktiske eller potensielle påvirkninger på deres nivå. Videre foreslås det å redusere hyppigheten i periodisk overvåkning av forretningsforbindelsene fra årlig til hvert femte år.


Frokostseminar: Kom i gang med frivillig bærekraftsrapportering

En introduksjon til hva VSME er og hvem den passer for

PwCs bærekraftsrapporteringsportal

Få oversikt og innsikt i nye rapporteringskrav

Kontakt oss

Øystein Blåka Sandvik

Partner | ESG-leder for revisjon, Oslo, PwC Norway

952 60 415

Kontakt meg

Liv Annike Kverneland

Partner, Oslo, PwC Norway

91 15 11 10

Kontakt meg