Skattekommisjonens rapport

Oppsummering

Hovedinntrykket er at kommisjonen forsøker å stake ut en reformretning som kan samle bredere politisk støtte: mindre særregler, bredere grunnlag, mer likebehandling og større stabilitet. For næringslivet er det positivt at selskapsskattesatsen og fritaksmetoden foreslås videreført, og at det legges opp til lettelser i formuesskatten. Samtidig er mye fortsatt uavklart, og flere av de viktigste forslagene er nettopp forslag om å utrede videre – ikke endelige reformvedtak.

De viktigste anbefalingene i rapporten er følgende:

Selskaps- og aksjonærbeskatningen

Kommisjonen foreslår å videreføre selskapsskattesatsen på 22 prosent og å beholde fritaksmetoden, begrunnet i hensynet til stabilitet, forutsigbarhet og behovet for å unngå kjedebeskatning. Samtidig understrekes det at utviklingen i selskapsskattenivået i de nordiske landene bør følges tett, og at Norge bør vurdere raske tilpasninger dersom konkurrentsituasjonen endrer seg. På denne bakgrunn tar kommisjonen til orde for at det ikke bør innføres generelle avgrensninger i fritaksmetoden.

Videre foreslår kommisjonen uendret skattesats på aksjeinntekter, men at ubenyttet skjerming skal inngå i gevinst- og tapsberegningen ved realisasjon og at skjermingsrenten skal basere seg på en langsiktig statsobligasjonsrente. Samtidig foreslås flere grunnlagsutvidelser, som er ment å balansere kommisjonens foreslåtte lettelser i formuesskatten.

Les mer

Formuesskatt

Det anbefales å redusere formuesskattesatsen og øke bunnfradraget. Kommisjonen har ikke klart å enes om én konkret sats, men peker på at et kompromiss bør ligge innenfor intervallet 0,25 til 0,75 prosent. Videre anbefales det å fjerne verdsettelsesrabattene. For primærbolig anbefales det å innføre et særskilt bunnfradrag.

Les mer

Beskatning av boliger og fritidseiendom

For primærboliger foreslår kommisjonen en ny modell for unntak fra skatteplikt. Kommisjonen peker blant annet på økte krav til bo- og eiertid, for eksempel til tre år, eventuelt kombinert med forholdsmessig beskatning for perioder eieren ikke har bodd i boligen. For fritidsboliger anbefaler kommisjonen at skattefritaket ved salg av egen fritidsbolig oppheves. Når det gjelder dokumentavgiften foreslår kommisjonen å rette opp skjevheter i dagens system, herunder disinsentiver til rehabilitering.

Les mer

Utflyttingsskatt

Utflyttingsskatten foreslås beholdt, men liberaliseres noe blant annet ved å redusere satsen for betaling av «tvungne avdrag» på skatten gjennom utbyttebetalinger til 37,84 % sammenlignet med dagens 70 %. Kommisjonen mener det også bør gis fradrag for norsk kildeskatt på utbytter. I tillegg åpnes det opp for justering ved verdifall de første årene, samt at personer med mer midlertidig opphold i Norge kan bli unntatt fra utflyttingsskatt.

Les mer

Ansatteopsjoner

Kommisjonen foreslår at endringer i opsjonsbeskatningen utredes nærmere med sikte på å gi norsk næringsliv en mer konkurransedyktig ordning.

Det pekes særlig på to mulige spor:

å utvide og forbedre dagens særordning for oppstarts- og vekstselskaper
eller å vurdere en mer generell ordning hvor beskatning i større grad skjer ved realisasjon

Les mer

Skatt på arbeidsinntekter, pensjon og trygd

Kommisjonen foreslår lettelser i skatt på lønns-, trygde- og næringsinntekt, med sikte på å styrke arbeidstilbudet. Hovedgrepene er redusert trygdeavgift og økt personfradrag.

Les mer

Merverdiavgift

Det anbefales å øke merverdiavgiftsinntektene til staten med om lag 15 til 16 milliarder kroner ved å fase ut fritaket for elbiler, øke den lave merverdiavgiftssatsen og innføre merverdiavgift på skadeforsikring, privatutleie av bolig og kommersielle idretts- og kurstilbud.

Les mer

Bilavgifter

Kommisjonen foreslår å delvis reversere en anslått reduksjon i bilavgiftene på ca. 50 milliarder siden 2007 ved å fase ut fritaket for engangsavgift på elbil, erstatte veibruksavgiften med en forenklet generell kilometeravgift og, på sikt, erstatte dette med en posisjonsbasert veibruksavgift.

Les mer

Bred reformambisjon, men mange forslag må utredes videre og veien til nye skatteregler er lang

Det store spørsmålet fremover er om det blir politisk flertall for forslagene. Fremskrittspartiet har ikke ønsket å være med i kommisjonen og Rødt trakk seg før rapporten ble lagt frem. Det er stor avstand mellom mange av partiene på Stortinget og det blir spennende å se om kommisjonens forslag vil føre til nye skatteregler.

Ambisjonen for kommisjonen har vært å legge grunnlag for et politisk forlik som kan gi større stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet over tid. For næringslivet er det særlig forslagene om selskaps- og aksjonærbeskatning, formuesskatt, merverdiavgift og ansatteopsjoner som er av størst betydning.

Rapporten bærer samtidig preg av at kommisjonen har hatt kort tid til rådighet. Kommisjonen understreker selv at den i stor grad har bygget på tidligere utredninger, og at det på flere områder ikke fremmes endelige lovforslag, men anbefalinger om retning og videre utredning. Dette er et viktig gjennomgående poeng ved rapporten: mange av de mest praktisk viktige forslagene er foreløpige og vil kreve nærmere utredning før de eventuelt kan gjennomføres.

Rapporten sendes nå på høring, med en høringsfrist på tre måneder. Deretter vil regjeringen måtte ta stilling til hvordan forslagene skal følges opp, og i hvilken form de eventuelt skal fremmes for Stortinget.

Selskaps- og aksjonærbeskatning – hovedstrukturen beholdes

For næringslivet er det et sentralt poeng at kommisjonen ikke foreslår noen grunnleggende omlegging av selskapsbeskatningen. Kommisjonen anbefaler å holde selskapsskattesatsen på 22 prosent, og legger vekt på hensynet til stabilitet og forutsigbarhet som begrunnelse for å videreføre gjeldende sats. Den ordinære selskapsskattesatsen har ikke vært en kilde til usikkerhet eller opplevd risiko ved å investere i Norge, og en videreføring bidrar dermed til å bevare konkurransekraften i norsk selskapsbeskatning.

Kommisjonen anbefaler også å bevare fritaksmetoden, blant annet av hensyn til å unngå kjedebeskatning. Samtidig understrekes det at utviklingen i selskapsskattenivået i landene rundt oss bør følges tett, særlig i de nordiske landene. Flere nordiske land har lavere selskapsskattesats enn Norge, og enkelte land har vedtatt eller uttalt mål om ytterligere reduksjoner. Kommisjonen mener Norge ikke bør lede an i en internasjonal konkurranse om lavere selskapsskatt, men heller vurdere raske tilpasninger i skattesatsen dersom utviklingen internasjonalt tilsier det.

Kommisjonen prioriterer lettelser i formuesskatten fremfor lettelser i utbytte- og gevinstbeskatningen. Derfor foreslås det heller ikke endringer i skattesatsen på aksjeinntekter.

Videre foreslår kommisjonen uendret skattesats på aksjeinntekter, da de ønsker at lettelser i formuesskatten prioriteres fremfor lettelser i utbytte- og gevinstbeskatningen.

Forbedring av skjermingsfradraget

Et flertall i kommisjonen foreslår å forbedre skjermingsfradraget i aksjonærmodellen. Konkret foreslås det at skjermingsfradrag som ikke er utnyttet, ikke lenger skal gå tapt, men inngå fullt ut i gevinst- og tapsberegningen ved realisasjon. Det samme flertallet anbefaler også at skjermingsrenten i stedet skal baseres på en langsiktig statsobligasjonsrente.

Dette er et forslag som kan få praktisk betydning for investorer og eiere, og som i større grad vil skjerme normalavkastningen fra ekstra aksjonærbeskatning.

Grunnlagsutvidelser i aksjonærbeskatningen

Kommisjonen mener dagens regelverk åpner for tilpasninger som kan redusere eller omgå utbytteskatt, og foreslår derfor flere grunnlagsutvidelser. Dette gjelder følgende forslag som foreslås utredet videre:

realisasjonsbeskatning ved arv og gave til upersonlige skattytere for å unngå at latente skatteforpliktelser faller bort
særregler for privat konsum i selskap
endrede regler for innbetalt kapital
kildeskatt på utdelinger ved likvidasjon med omklassifisering av opptjent egenkapital til utbytte for å kunne ilegge kildeskatt
hvorvidt syntetiske aksjer skal omfattes av aksjonærmodellen
beskatning av visse fordringsgevinster for å motvirke opptjent kapital i selskap tilflyter aksjonæren som skattefrie fordringsgevinster.

Her er det viktig å understreke at kommisjonen i stor grad ikke fremmer ferdige forslag, men anbefaler videre utredning.

Formuesskatt – kompromiss om videreføring, men på lavere nivå

Formuesskatten er et av områdene der rapporten tydeligst viser politisk uenighet. Kommisjonen sier uttrykkelig at synet på formuesskatten spriker, både prinsipielt og i vurderingen av hvordan skatten virker inn på investeringer, eierskap og omfordeling.

Likevel samler kommisjonen seg om at et realistisk politisk kompromiss er at formuesskatten videreføres, men på et redusert nivå. Kommisjonen har ikke klart å enes om én konkret sats, men peker på at et kompromiss bør ligge innenfor intervallet 0,25 til 0,75 prosent. Det presiseres samtidig uttrykkelig at dette ikke betyr at satsen skal variere innenfor intervallet over tid. Tvert imot understreker kommisjonen at hensynet til stabilitet tilsier at satsen bør ligge fast når et nivå først er valgt.

Fjerning av verdsettelsesrabatter og likere verdsetting

Kommisjonen er enig om at formuesobjekter bør verdsettes mest mulig likt og basert på best mulig anslag på markedsverdi. Et hovedelement i forslaget er derfor at alle formelle verdsettelsesrabatter fjernes.

Det innebærer blant annet at rabatter på:

primærbolig
aksjer
driftsmidler
akvakulturtillatelser foreslås fjernet.

Begrunnelsen er at skjev verdsetting mellom ulike eiendeler er en viktig kilde til formuesskattens negative vridninger. Likere verdsetting skal redusere forskjellsbehandling mellom ulike skattytere og bransjer, og gi et mer nøytralt system.

Bunnfradrag og skjerming av primærbolig

Kommisjonen foreslår at det generelle bunnfradraget økes til 2 millioner kroner. I tillegg foreslås et eget bunnfradrag per primærbolig, for å skjerme eiere av nedbetalte boliger mot store utslag dersom verdsettelsesrabattene fjernes. Ved en sats i øvre del av det foreslåtte intervallet, dvs. 0,6 til 0,75 prosent, mener kommisjonen at dette bunnfradraget bør være minst 7 millioner kroner. Dersom satsen settes lavere, kan også bunnfradraget være lavere.

Særskilt om aksjer notert på NOTC og Euronext Growth

Kommisjonen foreslår også at aksjer notert på andre markedsplasser, som NOTC og Euronext Growth, som utgangspunkt skal verdsettes til kursverdi. Dette er et punkt hvor det foreligger avvikende synspunkter. Det er reist innvendinger mot å bruke kursverdi for slike aksjer dersom formuesskattesatsen ikke samtidig reduseres til et lavt nivå innenfor det foreslåtte intervallet. Dette reflekterer en bekymring for at verdsettelsen ellers kan bli for tyngende og virke negativt på kapitaltilgang, eierskap og insentiver til notering.

Hovedinntrykk for næringslivet

For formuesbeskatningen av næringslivet er hovedbildet at kommisjonen søker et kompromiss som kan gi lavere samlet belastning, større forutsigbarhet og mindre vridning mellom ulike formuesobjekter. Samtidig vil bortfall av verdsettelsesrabatter kunne gi betydelige omfordelingseffekter mellom aktivaklasser, og den endelige virkningen vil avhenge sterkt av hvor innenfor intervallet den endelige satsen faktisk havner.

Skatt på bolig og fritidseiendom

Kommisjonen mener at det er grunn til å gjøre endringer i reglene om gevinstbeskatning av bolig og fritidsbolig for å gjøre skattesystemet mer nøytralt:

For primærbolig foreslås en ny modell for unntak fra skatteplikt, hvor reglene i større grad skal motvirke omgåelser. Kommisjonen peker blant annet på økte krav til bo- og eiertid, for eksempel til tre år, eventuelt kombinert med forholdsmessig beskatning for perioder eieren ikke har bodd i boligen.

For fritidsboliger anbefaler kommisjonen at skattefritaket ved salg av egen fritidsbolig oppheves. Det foreslås samtidig overgangsregler, blant annet ved oppjustering av inngangsverdier, for å dempe virkningen for eksisterende eiere. Samtidig anbefaler kommisjonen å innfase skatteplikten over flere år.

Videre foreslår kommisjonen at det utredes endringer i dokumentavgiften for å rette opp skjevheter i dagens system, herunder disinsentiver til rehabilitering fremfor rivning og nybygg.

Kommisjonen viser til at det ikke er politisk grunnlag for en bred opptrapping av boligbeskatningen. Kommisjonen har derfor ikke gått videre med forslag om fordelsbeskatning av egen bolig eller fritidsbolig. Det foreslås heller ikke endringer i skattereglene for utleie av bolig og fritidsbolig.

Utflyttingsskatt

Forslagene om utflyttingsskatt er praktisk viktige.

Kommisjonen viser til at gjeldende regler er til vurdering hos ESA, og det er også innad i kommisjonen ulike syn på hvordan reglene bør innrettes. Flertallet går inn for å videreføre 12-årsregelen, forutsatt at den ikke strider mot EØS-retten.

Samtidig er kommisjonen enig om flere lettelser:

Utdelingsregelen bør lempes på. I dag skal 70 prosent av utdelinger gå til avdrag på utflyttingsskattekravet. Kommisjonen mener dette i praksis kan etterlate skattyter med lite eller ingen netto etter samlet avdrag og skatt til Norge og utlandet. Det foreslås derfor at avdragssatsen reduseres til nivået for skattesatsen på aksjeinntekter, dvs. 37,84 prosent.
Fradrag for norsk kildeskatt. Kommisjonen mener det også bør gis fradrag for kildeskatt betalt til Norge.
Unntak for personer med midlertidig botid i Norge. Kommisjonen anbefaler et unntak fra utflyttingsskatt for personer som bare har hatt midlertidig opphold i Norge. Dette begrunnes særlig med hensynet til mobilitet av kompetent arbeidskraft og Norges attraktivitet som arbeidsland.
Vurdering av fradrag for etterfølgende verdifall. Det foreslås også å vurdere ordninger som kan gi fradrag dersom verdiene faktisk faller i tiden etter utflytting, herunder ved realisert verdifall innen tre år.
Dette er forslag som særlig vil være viktige for gründere, investorer, nøkkelpersoner i vekstselskaper og eiere med internasjonal mobilitet.

Ansatteopsjoner – viktig signal til vekst- og kunnskapsbedrifter

Kommisjonen fremhever at opsjoner er et viktig virkemiddel for å tiltrekke og beholde kompetanse, særlig i oppstarts- og vekstselskaper med begrenset kontant lønnsevne. Rapporten konkluderer ikke med en ferdig modell, men foreslår at endringer i opsjonsbeskatningen utredes nærmere med sikte på å gi norsk næringsliv en mer konkurransedyktig ordning.

Det pekes særlig på to mulige spor:

- å utvide og forbedre dagens særordning for oppstarts- og vekstselskaper

- eller å vurdere en mer generell ordning hvor beskatning i større grad skjer ved realisasjon

For teknologiselskaper, skaleringsselskaper og andre kompetanseintensive virksomheter er dette et viktig signal, selv om det foreløpig er for tidlig å si hvordan en eventuell ny ordning faktisk vil se ut.

Skatt på arbeidsinntekter, pensjon og trygd

Kommisjonen foreslår lettelser i skatt på lønns-, trygde- og næringsinntekt, med sikte på å styrke arbeidstilbudet. Hovedgrepene er redusert trygdeavgift og økt personfradrag. Disse forslagene må ses i sammenheng med at kommisjonen andre steder i rapporten foreslår grunnlagsutvidelser og avgiftsendringer som kan bidra til å finansiere slike lettelser.

Konkret, foreslås trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekt redusert med 0,5 prosentenheter, og personfradraget økes med 10 000 kroner.

Et flertall i kommisjonen foreslår også å heve aldersgrensen for det særskilte personskattefradraget for pensjonister, for å styrke insentivene til å stå lenger i arbeid. Videre foreslås det å videreføre forsøksordningen med arbeidsfradrag for unge.

Denne artikkelen er skrevet av Synne Hangeland, Ståle Wangen, Bjørnar Michaelsen, Ella Pettersen, Erik Stenvik Granly, Felicia Falk, Emma Lindflaten, Lars Flatåker, Magnus Qvam Sveberg, Magnus Tvedt Bakka, Mats Seeberg Berggren og Oscar Valland Lund.

Merverdiavgift

De mest sentrale forslagene for merverdiavgift er:

Den lave merverdiavgiftssatsen økes fra 12 til 15 prosent
Kommisjonen foreslår å redusere antall reduserte satser fra to til én, ved å øke den lave satsen fra 12 til 15 prosent, samme nivå som for næringsmidler.

Dette vil gjelde tjenester knyttet til persontransport, overnatting, allmennkringkasting, adgang til kino, idrettsarrangementer, fornøyelsesparker og opplevelsessentre.

Merverdiavgift på kommersielle idrettstilbud og kommersielle kurs foreslås utredet
Kommisjonen foreslår å utrede merverdiavgift på kommersielle kurs og idrettstilbud.

Bakgrunnen for dagens unntak har vært at en betydelig andel av idretts- og undervisningstilbudet finansieres på annet vis enn gjennom ordinære vederlag, og at tjenestene i stor grad tilbys av ikke-kommersielle aktører (ideelle). Siden unntakene er generelt utformet og avgrenset ut fra tjenestenes art, omfatter de også flere helkommersielle tilbud som etter kommisjonens syn bør avgiftslegges.

Merverdiavgift på skadeforsikring foreslås utredet med sikte på innføring
Kommisjonen anbefaler å utrede, med sikte på å innføre, merverdiavgift på skadeforsikring. Dette vil innebære at merverdiavgift erstatter finansskatten for skadeforsikringsforetak. I tillegg vil skadeforsikringsforetakene da ha fradrag for inngående mva, slik at prisen til kunde ikke økes med 25%.

Merverdiavgift på korttidsutleie av fast eiendom på delingsplattformer
Kommisjonen foreslår å utrede, med sikte på å innføre, merverdiavgift på korttidsutleie av fast eiendom på delingsplattformer. Forslaget begrunnes med at tradisjonell hotellvirksomhet i dag ilegges merverdiavgift, mens romutleie gjennom plattformer som Airbnb ikke nødvendigvis avgiftsberegnes, noe som gir konkurransevridninger overfor tradisjonelle aktører.

Bilavgifter

Med en reduksjon av bilavgiften med ca kr 50-60 milliarder siden 2007, tar kommisjonen opp utviklingen i bilavgiftene, hvor inntektene over tid har falt betydelig som følge av elektrifisering av bilparken og gunstige avgiftsregler for elbiler. Kommisjonen mener at dette reiser spørsmål om hvordan avgiftssystemet for bilbruk skal innrettes fremover.

Kommisjonens flertall anbefaler på kort sikt å utrede en enkel kilometeravgift som på sikt kan erstatte dagens veibruksavgift på drivstoff. Kilometeravgiften bør omfatte alle kjøretøy, uavhengig av motorteknologi, og bør komme til erstatning for dagens veibruksavgift på drivstoff. Formålet er å gi en mer lik prising av veibruk på tvers av kjøretøytyper, også når stadig flere biler ikke bruker fossilt drivstoff. Flertallet peker samtidig på at en posisjonsbasert veibruksavgift på lengre sikt vil være mer treffsikker, fordi de eksterne kostnadene ved bilbruk varierer med blant annet sted, tidspunkt og kjøretøyegenskaper. Kommisjonen peker imidlertid på at personvernhensyn må kunne ivaretas på en fullt ut tilfredsstillende måte.

Kommisjonens flertall mener at hensynet til reduserte klimagassutslipp fortsatt bør ivaretas gjennom CO₂- avgiften på mineralske produkter og engangsavgiften på biler med forbrenningsmotor. Avgiftene kommisjonen anbefaler, skal først og fremst prise andre eksterne kostnader ved bilbruk.