Skatteetaten kan kontrollere selskapets skatteplikt, skattegrunnlag og skatteberegning. Bakgrunnen for en kontroll kan være innleverte skattemeldinger, risikovurderinger, stikkprøver, tips eller andre kilder.
Det hele starter med et varsel om kontroll. Dette er et brev som beskriver at skattemyndighetene vil sjekke selskapets skatteforhold. Brevet angir hva som er tema for kontrollen og hvilken inntektsperiode skattemyndighetene vil se på.
Kontrollen kan være et begrenset bokettersyn som bare gjelder visse poster eller temaer i skattemeldingen. Eller det kan være et generelt bokettersyn som gjelder en helhetlig gjennomgang av selskapets skattemessige behandling.
Under kontrollen vil skattemyndighetene be om å få dokumenter og opplysninger fra selskapet. Dette kan skje ved skriftlig henvendelse eller ved stedlig kontroll. Kontrollens varighet avhenger av selskapets størrelse og skatteforhold, og kan strekke seg fra dager til måneder.
Selskapet vil få en frist for å gi opplysninger og dokumenter til skattemyndighetene. Fristen må overholdes, eventuelt må selskapet be om en utsettelse dersom det ikke er mulig å gi opplysningene innen fristen. Vår erfaring er at slik fristutsettelse normalt innvilges.
Selskapet må gi skattemyndighetene relevante og nødvendige opplysninger for å fastsette skatteplikten. Dette omfatter blant annet regnskapsbilag, kontrakter, fakturaer, bankutskrifter, e-poster og kvitteringer. Selskapet bør være samarbeidsvillig, men det er ikke nødvendig å oversende mer informasjon enn det som etterspørres eller som anses som mindre relevant for saken.
Selskapet må også gi skattemyndighetene tilgang til de lokalene og systemene som har betydning for kontrollen. Selskapet har likevel ikke plikt til å gi opplysninger som er taushetsbelagte, som for eksempel advokatbrev, eller som er utenfor kontrollens omfang.
Selskapet har rett til å få en kopi av de dokumentene som skattemyndighetene har innhentet fra tredjeparter, som for eksempel banker eller leverandører. Dette kan være nyttig for selskapet for å forstå hva skattemyndighetene baserer seg på, og for å kunne kontrollere at opplysningene stemmer.
Selskapet har også rett til å få innsyn i skattemyndighetenes arbeidsdokumenter, som for eksempel notater, utregninger eller korrespondanse. Dette kan gi selskapet et innblikk i skattemyndighetenes vurderinger, og gir en mulighet til å påpeke eventuelle feil eller mangler. Selskapet kan be om innsyn i disse dokumentene. Skattemyndighetene kan imidlertid nekte innsyn i dokumenter som er taushetsbelagte, eller som er unntatt offentlighet av hensyn til skattekontrollen.
Les også: Slik blir skatter og avgifter i 2024
Etter at kontrollen er avsluttet, vil Skatteetaten sende en kontrollrapport som oppsummerer hva som er kontrollert, hvilke funn som er gjort og hvilke konsekvenser det kan få for selskapets skatte- og avgiftsplikt. Selskapet får også mulighet til å uttale seg om rapporten, og eventuelt komme med innvendinger, korreksjoner eller tilleggsopplysninger. Kontrollrapporten bør derfor gjennomgås nøye av selskapet.
Hvis Skatteetaten er av den oppfatning at selskapet har rapportert inn uriktig skatt, vil selskapet få et varsel om endring av skattefastsettingen. I mange tilfeller går saken rett fra kontroll til varsel om vedtak uten at det lages en separat kontrollrapport.
I tilsvaret til varselet om endring bør selskapet be om innsyn i evt. utkast til vedtak. Ved å be om et utkast før endelig vedtak fattes får selskapet en ytterligere mulighet til å imøtegå Skatteetatens forståelse av faktum og rettsanvendelse. Dette kan bidra til å korrigere eventuelle misforståelser.
Dersom Skatteetaten er av den oppfatning at det foreligger rettslig grunnlag for å endre skattefastsettingen, fatter skattekontoret et endelig vedtak.
Etter at vedtaket er fattet mottar selskapet et nytt skatteoppgjør for inntektsåret(ene) med en faktura på restskatt. Merk at restskatt må innbetales selv om selskapet påklager vedtaket til Skatteklagenemnda eller reiser søksmål for domstolene. Dersom selskapet er ilagt tilleggsskatt, kan man anmode om at inndriving av tilleggsskatten utsettes til klagen er avgjort i Skatteklagenemnda.
Hvis selskapet er uenig i skattevedtaket, kan vedtaket påklages til Skatteklagenemnda.
En klage må være begrunnet. Dette innebærer at selskapet må redegjøre for hvorfor vedtaket er uriktig, herunder uriktig forståelse av faktum eller rettsanvendelse. Klagen bør være konkret og saklig, og selskapet bør fokusere på de fakta eller vurderinger som anføres er uriktig.
Fristen for å klage er seks uker fra selskapet mottok vedtaket. Ikke vent til siste liten, men bruk tiden til å samle dokumentasjon og konkretisere argumenter og anførsler. Det er mulig å be om utsettelse dersom selskapet ikke kan overholde klagefristen.
Behandlingstiden i Skatteklagenemnda kan variere, og etter vår erfaring kan det ta flere år før endelig avgjørelse er fattet.
Som et alternativ til å klage til Skatteklagenemnda, kan selskapet reise søksmål om prøving av vedtaket direkte for tingretten. Fristen for å reise søksmål for tingretten er innen seks måneder etter at vedtaket ble sendt til selskapet.
Det er viktig å være klar over at når saken tas til tingretten, kan det som hovedregel ikke fremlegges mer fakta enn det som tidligere har blitt fremlagt for Skatteetaten. Det vil si at selskapet ikke kan komme med nye bevis, dokumenter eller argumenter som ikke var kjent eller tilgjengelig for Skatteetaten da vedtaket ble truffet. Dette kan være en ulempe hvis selskapet har oppdaget nye opplysninger som kan styrke ens sak. Selskapet bør derfor vurdere nøye om det er hensiktsmessig å gå direkte til rettssak eller om det er bedre å forsøke å klage til Skatteklagenemnda.
Skattesaker kan være vanskelig og komplekse, og det er ikke alltid like lett å forstå hvordan skattereglene skal anvendes og hvordan skattemyndighetene praktiserer disse. Hvis selskapet ikke har ansatte med kompetanse på skatteområdet, kan det være nyttig å søke råd hos skatterådgiver. Det kan være avgjørende for å sikre at selskapet oppfyller sine plikter, ivaretar sine rettigheter og unngår unødvendige kostnader. Selskapet kan la seg representere av en skatterådgiver i alle fasene av en skattesak.
En god dialog med skattemyndighetene kan også bidra til å løse eventuelle uenigheter på en smidig og effektiv måte.
Norsk bedriftsskatt og skatteplanlegging er blitt mer omfattende og ugjennomskuelig for virksomhetene. Samtidig betyr det mer for virksomhetens omdømme og økonomi. Reglene endrer seg ofte, og det er sjelden snakk om forenklinger.
Våre eksperter har spesialkompetanse til å håndtere komplekse spørsmål innen skatt og avgift på det norske og det internasjonale markedet. Gjennom vårt nettverk i 158 land kan vi tilby helhetlig bistand innen skatt og avgift i hele verden.
Kulturdepartementet har sendt en ny forskrift om mva-kompensasjon for frivillige organisasjoner på høring. Den nye forskriften viderefører i hovedsak dagens regelverk, men inneholder flere viktige forenklinger, presiseringer og endringer. Endringene ventes å tre i kraft fra 1. januar 2026.
For selskaper i Norge dukker det stadig opp spørsmål rundt reglene for fradrag for inngående merverdiavgift. Vi ønsker i denne artikkelen å gi en overordnet fremstilling av reglene rundt forholdsmessig fradrag for fellesanskaffelser i virksomheter med både avgiftspliktig og avgiftsunntatt aktivitet.
Kantinebidrag fra bedrift til kantineoperatør kan i noen tilfeller være MVA-frie. I andre tilfeller er slike kantinebidrag MVA-pliktige. En ny dom fra Oslo tingrett belyser hvordan MVA-spørsmålet skal løses. I saken kom tingretten til at Skatteetatens etterberegning av 85 MNOK i MVA på kantinebidrag var ugyldig.
Er pendlarbustad for stortingsrepresentantar og andre politikarar ei skattepliktig naturalyting? Skatteklagenemnda har kome med eit avklarande vedtak, som oppklarar tvil kring tolking av meirkostnadsvilkåret.
