– Det er mange selskaper som har utfordringer med struktur og styring av prosessene sine. Det kan være alt fra arkitekturstyring og oversikt over virksomhetsarkitekturen sin, sier Arve Slenes (f.v)og Bjarte Tolleshaug som begge er teknologirådgivere i PwC.
God utnyttelse av teknologi og digitale løsninger gir mange virksomheter nye konkurransefortrinn.
Les mer: Slik utnytter du dataene dine med god data governance
Mange syns det er krevende med det teknologiske arkitekturlandskapet og alle forskrifter og regelverk. Derfor ønsker mange å ha det visualisert på ulike nivå, så både ledere og teknikere kan nyttiggjøre seg av visualiseringen.
– Dette er også viktig i et sikkerhetsperspektiv. Du må vite hvilke systemer du har, hvordan de henger sammen og hvilke prosesser en har knyttet til oppfølging av disse, forteller Arve.
Les også: Cyber sikkerhet og GRC-teknologi kan gi bedre risikostyring
Jeg hjelper bedrifter med å sikre at digitaliseringsstrategien er i tråd med virksomhetens strategi og mål.
Arve råder bedrifter til å utvikle retningslinjer, standarder og prosesser som alle IT-prosjekter i organisasjonen må følge. – Utviklingen holder et høyt tempo. Arbeidet du gjorde for fem år siden, trenger sannsynligvis en oppfrisking, sier Arve som er teknologirådgiver og virksomhetsarkitekt i Bergen.
– Det kan ligge et stort uløst potensial i dataen en har liggende. Det er viktig å kunne skille ut det som er “kjekt å ha” fra det som faktisk fører til gevinster som effektivisering, spart tid, økt fortjeneste eller sterkere markedsposisjon.
Fire steg for å ta i bruk en datakatalog i din bedrift:
Definer bedriftens datakrav og mål
Start med å klarlegge hva bedriften ønsker å oppnå med dataen sin. Dette inkluderer å identifisere nøkkeltyper av data og de største utfordringene som skal løses ved hjelp av data.
Velg og implementer passende datakatalogverktøy
Basert på de definerte behovene, velg et datakatalogverktøy som passer best. Se etter funksjoner som enkelhet i bruk, evnen til å integrere med eksisterende systemer, og robuste sikkerhetsfunksjoner. Implementer deretter verktøyet, og sørg for at det integreres godt med bedriftens eksisterende datasystemer.
Les også: Disse verktøyene brukes av flest (PDF, 3.4 MB)
Opplæring av datakultur
Lær opp ansatte i hvordan de kan bruke datakatalogen effektivt. Det er viktig å skape en datakultur hvor deling og bruk av data oppmuntres. Fokusér på å integrere bruk av datakatalogen i de daglige arbeidsrutinene.
Vedlikehold og kontinuerlig forbedring
Etter implementeringen: Vedlikehold datakatalogen regelmessig for å sikre at den forblir relevant og oppdatert. Gjennomfør periodiske vurderinger for å måle hvordan datakatalogen bidrar til bedriftens mål og gjør justeringer basert på tilbakemeldinger og endrede behov.
Å være datadreven krever et kontinuerlig fokus
– Mange bedrifter har et ønske om å bli mer datadrevet, og mange ser dette kanskje ensbetydende med å få på plass en dataplattform, forteller IT-rådgiver i PwC, Bjarte Tolleshaug.
Les også: Fem steg du bør gjøre når du skal modernisere din dataplattform
Bjarte mener det er like viktig med kulturendring og planmessig arbeid for å lykkes med å ta i bruk dataen.
Les også: Agil KI: slik organiserer du deg for å lykkes med kunstig intelligens
Bjarte har flere sertifiseringer, og den siste er på DAMA-rammeverket, Data Governance. Han har i tillegg SME-kompetanse på både Data Governance og Power BI som er det mest anerkjente verktøyet på BI/Selvbetjening/analsey fra Gartner og Link.
Bergensteamet hjelper bedrifter med b.la. Power BI setup. Alt fra implementering til forvaltning.
– Å bli datadrevet handler mye om kulturendring og et kontinuerlig, planmessig arbeid med utvidet bruk av data i en organisasjon. Det hele er en modningsprosess som det kreves et dedikert og planmessig arbeid for å lykkes med, sier Bjarte Tolleshaug, teknologirådgiver i PwC.
Hvordan kan vi hjelpe deg?
PwC hjelper virksomheter med å kartlegge hvilke uløste behov en har og potensielle gevinster en kan få ved å bruke data på nye måter.
Vi leverer tverrfaglige team bygget rundt kundens behov. Det kan være tekniske ressurser, analyseressurser, tekniske arkitekter, strategi og prosess sammen med juridiske ressurser eller prosjektlederressurser.
– Det er viktig å vite hvordan du skal planlegge, investere, designe og engasjere virksomheten rundt en digital omstilling. Vi jobber tett sammen med våre kunder for å løse komplekse forretningsutfordringer, forteller Slenes.
PwC ble kåret som ledende i AI-tjenester i desember 2022 av The Forrester Wave™️
Dataplattformundersøkelsen 2023
Kontakt oss
Vi hører gjerne fra deg om hvordan vi kan hjelpe deg
Teknologi og omstilling
Slik kan vi hjelpe deg
Kontakt oss
Jan-Magnus Moberg
Arve Slenes
- Her leser du resultatene fra Klimaindeks Vest 2022:
3 av Vestlandets 50 største selskap kutter utslipp i tråd med Parisavtalen.
Det viser Klimaindeks Vest som lanseres for tredje gang.
Klimaindeks Vest er en oversikt over hvordan det står til med klimaarbeidet og rapporteringen til de største selskapene på Vestlandet. Vestlandet omfatter Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.
- Indeksen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om hvordan Vestlandets 50 største selskaper jobber med klimagassutslipp. Rapporten er utabeidet av PwCs bærekraftsteam i Bergen og Stavanger.
2 av 5 har en tydelig klimastrategi
Årets Klimaindeks Vest viser fin vekst i antall selskaper med en tydelig strategi for reduserte klimagassutslipp. I rapportering for 2021 har 19 av de 50 største selskapene på Vestlandet kommunisert en tydelig strategi for hvordan de skal redusere sine klimagassutslipp.
I 2020 omfattet dette kun 12 selskap.
Halvparten av selskapene i utvalget viser til tallfestede mål, hvilket utgjør en økning fra 2020-rapporteringen (fra 18 til 24 selskap). Tallfestede mål anses som en av forutsetningene for en god klimastrategi.
– Kjennetegn på en god klimastrategi er blant annet et robust klimaregnskap, tallfestede mål for utslippsreduksjon, samt en tydelig handlingsplan for hva selskapet skal gjøre for å nå sine utslippsmål. Åpenhet om hvilke resultater selskapet har oppnådd er nøkkelen til å bygge tillit og få fart på den grønne omstillingen, forteller Wikström.
Mange rapporterer fremdeles ikke på egne klimagassutslipp
Blant de 50 største selskapene på Vestlandet er det kun 33 som har offentlig tilgjengelige klimaregnskap, og utviklingen har vært relativt flat de siste tre årene. Samlet indikerer funnene at selskap med et godt utgangspunkt stadig blir bedre i sin rapportering, mens 2 av 5 ikke oppfyller minstekriterier til eget klimaregnskap.
God informasjon om selskapers klimapåvirkning er sentralt for å vurdere hvem som bidrar mot et nullutslippssamfunn. At kun 33 av de 50 største selskapene på Vestlandet lager klimaregnskap, viser at vi fortsatt har en vei å gå.
Kun 10 av 50 inkluderer alle vesentlige indirekte utslipp
I rapportering for 2021 er det kun 10 av de 50 største selskapene på Vestlandet som rapporterer klimaregnskap, som har med alle vesentlige kilder til indirekte klimagassutlipp.
– Indirekte utslipp fra verdikjeden, ofte omtalt som Scope 3-utslipp, vil for mange utgjøre 85-99% av selskapets totale utslipp. Altfor få rapporterer på dette, og det innebærer at mange selskap kun synliggjør en begrenset andel av selskapets totale klimapåvirkning, forteller Hilde Lorentzen, bærekraftsrådgiver i PwC.
28 av 50 viser til konkrete tiltak utført i løpet av 2021
Flest har iverksatt tiltak for Scope 1 (selskapenes direkte klimagassutslipp), men færre har gjennomført tiltak i Scope 2 (utslipp knyttet til selskapenes energiforbruk) og Scope 3 (indirekte utslipp).
Indeksen viser også at 26 av 50 selskap kommuniserer planlagte tiltak for utslippskutt mot 2030. De fleste tiltakene er planlagt i Scope 1 eller i Scope 3, noe som kan tolkes som at disse virksomhetene er bevisst at dekarbonisering det neste tiåret vil måtte omfatte både utslipp selskapene selv står for, og utslipp i verdikjeden.
Klimaindeks Vest er en analyse av klimaarbeidet og rapporteringen til de 50 største selskapene på Vestlandet. John Wikström og Hilde Lorentzen i PwC står bak analysen, i tett samarbeid med bærekraftsteamet hos PwC i Bergen og Stavanger.
– Det er gledelig å se at vi har tre store vestlandsaktører i toppkategori 1. Lerøy Seafood Group, Mowi og Skretting kutter sine utslipp i tråd med Parisavtalen, og kommer dermed ut som årets klimavinnere.
3 av Vestlandets 50 største selskap kutter utslipp i tråd med Paris- avtalen, og havner i Kategori 1 i vår Klimaindeks
Ifølge EU-kommisjonens ekspertgruppe for bærekraftig finans, må et selskap oppnå en årlig reduksjon i totale klimagassutslipp eller karbonintensitet på minst 7 % for å være i henhold til målene i Parisavtalen.
Reduksjonen må omfatte både direkte utslipp og vesentlige indirekte utslipp. PwCs Klimaindeks Vest legger disse målene til grunn i vurderingen av selskapenes årlige kutt i absolutte utslipp eller intensitet de tre regnskapsårene (2019–2021).
Selskaper i kategori 1 kjennetegnes ved:
Åpen og god rapportering av selskapets klimagassutslipp minst tre år bakover i tid
Tydelig spesifisering av hvilke kilder til utslipp som er med i beregningene
Klimaregnskap som inkluderer alle vesentlige utslipp i Scope 1, 2 og 3
Rapportering som viser kutt i karbonintensitet og/eller absolutte utslipp
Gjennomsnittlige utslippskutt siste tre år som er i tråd med krav og forventninger i Parisavtalen (>7 % iht. EUs Low Carbon Benchmark)
Utslippskutt fremkommer som vedvarende og ikke midlertidig
Fra 2024 vil selskaper bli nødt til å rapportere sine indirekte klimagassutslipp
EUs nye bærekraftsdirektiv (CSRD) som nylig er trådte i kraft, viser et tydelig fokus på selskapers påvirkning både oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden. For første gang vil rapportering av Scope 3 bli lovpålagt, trolig som en del av regnskapsloven i Norge.
Dette innebærer blant annet at selskaper må utarbeide klimaregnskap og rapportere om både direkte og indirekte utslipp. I første omgang vil CSRD gjelde børsnoterte virksomheter og banker, forsikringsselskaper og kredittforetak som har minst 500 ansatte, og som har omsetning over 40 mill. EUR eller balanse over 20 mill. EUR. Allerede året etter, fra regnskapsåret 2025, vil selskaper med over 250 ansatte også bli pålagt rapportering.
– Mindre underleverandører, som ikke omfattes av disse kravene, bør også forberede seg på at klimaregnskap kan etterspørres av kunder der de inngår i verdikjeden, sier Hilde Lorentzen.
CSRD vil stille krav om at opplysninger om klima og bærekraft skal gis i årsberetningen og kan ikke erstattes av separate rapporter. I tillegg skal bærekraftsrapporteringen bekreftes av en uavhengig tredjepart, i likhet med rapportering av finansiell data. Attestasjonen skal i første omgang gis med begrenset sikkerhet.
– Flere virksomheter har allerede gjort et grundig arbeid med å forberede seg på disse endringene. De som ennå ikke er kommet i gang anbefales å starte nå, forteller Lorentzen.
Dette er PwCs Klimaindeks Vest
PwCs Klimaindeks er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om hvordan Vestlandets 50 største selskaper jobber med bærekraft. Informasjonen er hentet fra selskapenes egen rapportering og analysert og vurdert av PwCs team. Klimaindeksen vurderer selskapene på bakgrunn av:
historiske data knyttet til selskapenes utslipp av CO2 og andre klimagasser
mål om klimagassutslipp fremover i tid
hvilke kilder til klimagassutslipp som er med i selskapenes mål og beregninger
hvilke utslippskutt selskapene kan vise til de siste tre årene
PwCs formål er å bygge tillit i samfunnet og løse viktige problemer, og klimaendringene er blant de største utfordringene verden står overfor. Næringslivet spiller en sentral rolle i den grønne omstillingen og må ta grep for å kutte utslipp. Gjennom PwCs Klimaindeks Vest ønsker vi å bidra til kunnskap om og åpenhet rundt eksisterende og planlagte klimatiltak i Norges største bedrifter. Her ser du Bærekraftsteamet i Bergen, ledet av John Wikström.