Hva betyr omnibus for norske selskaper?
Omnibusforslaget for bærekraft er den første av flere tiltakspakker som er ventet fra EU de neste årene. Tiltakene kommer som en del av EUs nye femårsplan «A Competitive Compass for the EU». Nøkkelordet er konkurransekraft, med et ønske om å få fart på europeisk industri og lukke gapet mellom EU og stormakter som Kina og USA. I tillegg til å styrke innovasjonskraften og produktiviteten, samt fortsette arbeidet med å kutte klimagassutslipp, er det klare mål om forenkling og harmonisering av regelverk.
Forenklingen for bærekraft inneholder forslag til regelverksendringer knyttet til Bærekraftsdirektivet (CSRD), Aktsomhetsdirektivet (CSDDD) og Taksonomiregelverket.
Omnibuspakken
Les PwCs globale oppsummering
Oppdatering fra EU: Status på endringsforslagene
Vedtatte endringer:
- «Stopp klokken» direktivet har trådt i kraft i Norge. 14. april 2025 vedtok EU at kravene til bærekraftsrapportering utsettes med to år for foretak som ellers ville blitt rapporteringspliktige i 2026 og 2027.
- ESRS «quick-fix» har trådt i kraft i Norge. Sikrer at foretak i bølge 1 ikke må rapportere på ytterligere bærekraftsopplysninger for regnskapsårene 2025 og 2026, samt noen ytterligere forenklinger for foretak over 750 ansatte.
- ESEF utsatt i Norge. Kravet om å utarbeide årsberetningen i elektronisk format er utsatt til først å gjelde for regnskapsåret 2026. Reglene er ennå ikke vedtatt i EU.
Omnibusavtalen vedtatt i EU 16 desember 2025: Hovedpunkter fra vedtaket
Nye terskelverdier for hvem som blir rapporteringspliktige etter CSRD eller omfattet av CSDDD er:
- CSRD*: 1000 ansatte og 450 mill. euro i salgsinntekter. Gjelder fra FY27.
- CSDDD 5000 ansatte og 1,5 mrd. Euro i salgsinntekter. Gjelder fra FY29.
*De samme terskelverdiene gjelder for taksonomien.
Unntak fra rapporteringsplikten under CSRD fra FY27:
- Store børsnoterte foretak kan omfattes av morselskapets rapport.
- Financial holding undertakings: Gjelder kun foretak som har “diverse holdings”, altså porteføljeselskap der forretningsmodell og drift er uavhengig av hverandre.
Det ligger en opsjon for medlemsstatene til å gi unntak for rapportering for FY25 og FY26 for foretak som er under de nye terskelverdiene og dermed ikke vil ha rapporteringsplikt fra FY27. Det er ikke kommet noen signaler fra norske myndigheter om de vil benytte seg av denne opsjonen.
Endringer knyttet til rapporteringsstandardene:
- Sektor-spesifikke standarder utgår. Det er åpnet for at det likevel kan utvikles sektor-spesifikke veiledninger.
- Forslag til forenklede ESRSer ble levert fra EFRAG til Europakommisjonen 3. desember 2025. ESRSene er betydelig forenklet og antall datapunkter er vesentlig redusert. Les mer om dette i PwCs oppsummering:
Omnibus krever videre at det utvikles en ny frivillig standard VSME.
Verdikjedeinformasjon: For å lette byrden for særlig små og mellomstore foretak kan rapporteringspliktige foretak ikke etterspørre verdikjedeinformasjon, utover informasjonen som følger av den nye VSME, fra foretak med færre enn 1000 ansatte (“protected undertakings”).
Veien videre
Tidspunktet for ikrafttredelse av forenklingene er uklart. Endringene forventes imidlertid å tre i kraft i EU 1. januar 2026 og gjelde for regnskapsåret 2025. Finansdepartementet har uttalt at dersom kommisjonsforordningen om forenklingene trer i kraft i EU som forventet, kan norske foretak legge til grunn at de samme kravene vil gjelde for deres taksonomirapportering for 2025. Les mer på regjeringens sider.
Den 4. juli vedtok Europakommisjonen endringer til EU-taksonomien. Endringene er ment å forenkle anvendelse av regelverket både når det gjelder beregning av KPIer, vurdering av DNSH-kriterier og rapportering. En sentral del av de foreslåtte endringene er innføring av en vesentlighetsgrense for både finansielle og ikke-finansielle foretak. Forlaget innfører muligheten til å unnlate å rapportere detaljer for aktiviteter som totalt sett utgjør under 10% av foretakets omsetning, drifts- og investeringsutgifter.
Videre arbeid
I tillegg til disse forenklinger er det planlagt en bredere gjennomgang av de tekniske kriteriene med det formål om å gjøre de enklere, mer praktisk og i større grad sammenfalle med annet EU-regelverk. Her er det foreløpig ingen tidslinje for gjennomføring.
Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) er EUs aktsomhetsdirektiv. Direktivet tar sikte på å fremme bærekraftig og ansvarlig atferd i verdikjeder på global basis.
Når trer det i kraft?
Implementeringen av CSDDD er nå samordnet til én felles anvendelsesdato. Direktivets regler skal gjelde fra og med 26. juli 2029, med frist for nasjonal gjennomføring (transponering) 26. juli 2028. Dette erstatter tidligere trinnvis ikrafttredelse og gir virksomheter to år fra Kommisjonens veiledning foreligger til reglene begynner å gjelde.
Terskelverdiene for hvem som omfattes av CSDDD
- Direktivet retter seg nå mot de aller største virksomhetene. Den gjelder for selskaper med mer enn 5 000 ansatte og mer enn 1,5 milliarder euro i netto omsetning.
De mest omtalte materielle endringene
- Value chain cap: EU har satt et tydelig “tak” på hvilke data store selskaper kan be mindre leverandører om til bærekraftsrapportering. Taket beskytter protected undertakings (foretak som ved forrige regnskapsår hadde under 1000 ansatte) som nå kan si nei til forespørsler som går utover innholdet i EUs frivillige bærekraftstandard (VSME).
- Klimaomstillingsplan: Bestemmelsene om klimaomstillingsplan er opphevet.
Hva skjer fremover?
Kommisjonens generelle veiledning til gjennomføring av aktsomhetsvurderinger etter CSDDD kommer innen 26. juli 2027, slik at virksomheter kan bruke de praktiske rådene før reglene gjelder. Medlemsstatene skal utpeke tilsynsmyndigheter innen 26. juli 2028. Kommisjonen fastsetter detaljert innhold og kriterier for den årlige aktsomhetserklæringen innen 31. mars 2029. Selve rapporteringsdelen i artikkel 16 skal gjelde for regnskapsår som starter 1. januar 2030 eller senere.
Omnibuspakken: Få innsikt i endringene
EU-institusjonene har endelig kommet til en avtale om omnibuspakken
PwCs bærekraftsrapporteringsportal
Få oversikt og innsikt i nye rapporteringskrav
Kontakt oss
Barbro Bruu
Liv Annike Kverneland