Skatte- og avgiftsnyheter i revidert statsbudsjett 2026

Det er ikke varslet forslag til endringer på næringsbeskatningsområdet av betydning. Det er ventet at skattekommisjonens arbeid, som etter planen skal ferdigstilles innen 1. juli 2026 vil fokusere på eierbeskatning og næringsbeskatning.

Økt skattefradrag i pensjonsinntekt 

Det foreslås at pensjonsfradraget økes for å sikre at enslige med minste pensjonsnivå, dvs. 288 686 kroner, ikke skal betale skatt i 2026. Videre økes innslagspunktene for trinn 1 og 2, samt økt sats for nedtrapping i trinn 2. Totalt sett vil dette gi et skattelette for pensjonsinntekter opp til 436 850 kroner.

Økt grense for den laveste verdsettelsen av bolig i formuesskatten

Regjeringen foreslår å øke grensen for den laveste verdsettelsen av bolig i formuesskatten fra 10 til 14 millioner kroner. Den oppdaterte modellen som ble lagt frem av regjeringen for å bli tatt i bruk fra 2026 var ikke ment å øke skatteinntektene. Imidlertid ble oppdaterte overslag i januar 2026 at inntektene ville øke med omtrent 550 millioner kroner mer enn det som ble lagt til grunn. Regjeringen foreslår derfor å øke innslagspunktet for å ende opp med et bokført proveny på null. Vi anbefaler at man endrer sitt skattekort eller forskuddsskatt dersom man blir omfattet av dette økte innslagspunktet, slik at man får et korrekt trekk for 2026 totalt sett.

Endrede mva-regler for transaksjoner mellom hovedkontor og filial 

De endrede reglene for transaksjoner mellom hovedkontor og filial vil tre i kraft som planlagt 1. juli 2026. Vi har skrevet nærmere om endringene i dette innlegget. 

I ny merverdiavgiftslov § 3-30 tredje ledd andre punktum er det lagt inn en sikkerhetsventil for de tilfeller hvor den norske virksomheten kan dokumentere at:

• Det er beregnet mva i utlandet
• Merverdiavgiften ikke har blitt fradragsført
• Reglene heller ikke åpner for å fradragsføre det aktuelle mva-beløpet. 

Det foreslås at sikkerhetsventilen heller ikke vil gjelde dersom den norske virksomheten har rett til refusjon av mva-beløpet i utlandet. Da dette utgjør en minimal endring, vurderer departementet det slik at justeringen ligger innenfor det opprinnelige forslaget som har vært på høring. 

Utvidet opplysningsplikt for fører når varer kommer frem til tollområdet

Det legges opp til at det skal innføres en utvidet opplysningsplikt for fører av transportmiddel når varer ankommer tollområdet. Opplysningsplikten vil bestå i at fører av transportmiddel vil pålegges å kunne oppgi referanse til tolldeklarasjon ved ankomst til tollområdet. Utfordringen er at tolldeklarasjon avgis av en annen aktør enn den som transporterer varene og det er anført fra næringen at det kan skape store utfordringer for importsektoren å få koblet sammen informasjonen i tide til grensepassering. En løsning for samhandling mellom aktørene er under utvikling, men det er forutsatt at dette skal løses gjennom en «Digitoll Portal». Opplysningsplikten inntrer «fra den tid Kongen bestemmer».

Registreringsordning under Tolletaten

Det legges opp til å innføre en ny registreringsordning hos Tolletaten for aktører som har behov for et eget toll- identifikasjonsnummer. Det legges opp til at identitetsnummeret vil bli det ordinære organisasjonsnummeret, med «NO» som prefiks. Identifikasjonsnummeret er antatt å bli en parallell til EU sitt EORI- nummer og vil sannsynligvis bli brukt til å rapportere karbontoll (CBAM), når det blir innført. Behovet for identifikasjonsnummer vil hovedsakelig gjelde aktører som har plikter overfor tollmyndighetene etter EU/EØS- regelverk. 

I tillegg til forslagene nevnt over har Regjeringen varslet at følgende saker skal vurderes nærmere i de kommende årene:

• Virkningen av store svingninger i priser på bensin og diesel
• Det legges fram en rekke mulige tiltak mot høye levekostnader 
• Diverse endringer i CO2-avgiften på mineralske produkter
• Redusert nedre grense i grunnrenteskatt og naturressursskatt for vannkraft blir ikke forslått
• Avgift på mineralgjødsel blir ikke foreslått