{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.text}}
Regulering av bærekraftsrapportering som et virkemiddel for å fremme omstilling er en trend vi ser i store deler av verden. Under følger et utvalg av de bærekraftsrapporteringsreguleringene vi tenker vil være mest aktuelle for norsk næringsliv.
- International Sustainability Standards Board (ISSB)
- Bærekraftsrapportering i California
- Lover om aktsomhetsvurderinger
International Sustainability Standards Board (ISSB)
IFRS Foundation har etablert International Sustainability Standards Board (ISSB) for å utvikle et globalt, investororientert “baseline” for bærekraftsrapportering.
Flere land har valgt å helt eller delvis inkorporere ISSB standardene inn i nasjonal rett. Til å hjelpe med denne prosessen har ISSB har utviklet en Inaugural Jurisdictional Guide.
IFRS skiller mellom Profiles, de som har besluttet å implementere ISSB standardene i nasjonal lovgivning, og Snapshots, de som har uttrykt ønske om å implementere ISSB men som fortsatt er under utvikling. Australia, Hong Kong, Brazil, Malaysia og Kenya er eksempler på Profiles. Kina, Storbritannia, Indonesia, Sveits og Singapore er eksempler på Snapshots.
Du kan finner mer informasjon på IFRS sine nettsider.
Bærekraftsrapportering i California
California har vedtatt tre sentrale lover som utvider kravene til klimarelatert rapportering for selskaper som driver virksomhet i delstaten.
Begrepet «å drive virksomhet i California» tar utgangspunkt i kriterier fra delstatens skatteregler (CRTC § 23101).
De tre regelverkene er:
AB 1305 — Voluntary Carbon Market
Regelverket implementerer rapporteringskrav som har til formål å skape åpenhet om utslippspåstander og bruk/salg av frivillige karbonkompensasjoner. Avhengig av hvilken måte din virksomhet omfattes av regelverket vil det være spesifikke rapporteringskrav som må svares ut og publiseres på selskapets nettside.
Regelverket trådte i kraft 1. januar 2024, og du kan lese mer om rapporteringskravene i AB 1305 i SRG kapittel 22.2
SB 253 — Climate Corporate Data Accountability
Regelverket implementerer krav om rapportering av klimagassutslipp (Scope 1, 2 og 3) etter Greenhouse Gas Protocol. Rapporteringen skal publiseres på en offentlig digital plattform, og California Air Resources Board (CARB) kommer med veiledning og spesifikasjoner til format og raportering. Det vil innføres stegvis attestasjonskrav. De starter med attestasjon med rimelig grad av sikkerhet for scope 1 og 2 utslipp i 2026 og utvider det til betryggende grad av sikkerhet for rapporteringsåret 2030. Krav til rapportering og attestasjon innføres gradvis og første rapporteringsår er i 2026.
Les mer om rapporteringskravene og infasingsreglene til SB 253 her.
SB 261 — Greenhouse Gases: ClimateRelated Financial
Regelverket implementerer krav om at virksomheter rapporterer på klimarelatert finansiell risiko, samt implementerte tiltak for å redusere/tilpasse seg denne risikoen. Dette inkluderer rapportering i tråd med TCFD-anbefalingene, samt scope 1 og 2 utslipp, og en sterk oppfordring til rapportering på scope 3 utslipp. Rapporten skal publiseres offentlig på selskapets nettside.
Du kan lese mer om SB 261 og hva som må være på plass til 1. januar 2026 her.
CARB (California Air Resources Board) er ansvarlig for å utarbeide og håndheve forskrifter til SB 253 og SB 261, og har publisert forslag og veiledning som klargjør forventede minstekrav og tidslinjer.
Les mer om dette her.
Lover om aktsomhetsvurderinger
Flere land og regioner har innført egne regler som enten pålegger gjennomføring av aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeder, eller stiller omfattende rapporterings- og sporbarhetskrav som i praksis forutsetter slike prosesser.
Det finnes flere jurisdiksjoner som stiller uttrykkelige krav til risikobaserte aktsomhetsvurderinger i virksomhet og leverandørkjeder. Dette inkluderer Tysklands Supply Chain Due Diligence Act (LkSG) og Frankrikes Duty of Vigilance. Lovene krever styringsforankring, risikokartlegging, forebyggende og avbøtende tiltak, klagemekanismer og offentlig rapportering, med tilsyn og sanksjoner ved manglende etterlevelse.
Flere regelverk er primært utformet som opplysningsplikter om tiltak mot moderne slaveri og tvangsarbeid. Hit hører Storbritannias Modern Slavery Act, Australias Modern Slavery Act 2018 og Californias Transparency in Supply Chains Act. De krever årlige erklæringer eller offentliggjøring av tiltak, og medfører betydelig forventning om systematisk arbeid med risikoidentifisering, leverandøroppfølging og styringsforankring.
I tillegg finnes målrettede handels- og sektorspesifikke regler som i praksis krever omfattende sporbarhet og dokumentasjon. USAs TFTEA forsterker importforbudet mot varer produsert ved tvangsarbeid og gir tollmyndigheter vide fullmakter, mens Dodd-Frank § 1502 (SEC Conflict Minerals Rule) pålegger børsnoterte selskaper å følge OECD-tilpassede prosesser for konfliktmineraler og årlig rapportering.
Gitt den regulatoriske utviklingen på dette område forventer vi at aktsomhetsvurdering vil i større grad bli en del av den daglige driften til virksomheter fremover.
Du kan lese om den norske åpenhetsloven her.
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}
Klima- og bærekraftstjenester
Vi bistår med bærekraftsrapportering, risikohåndtering, klimaomstilling og sirkulære løsninger.
Siste nytt om omnibus
Hvilke endringer er vedtatt og hvilke venter vi på?
Kontakt oss
Barbro Bruu
Liv Annike Kverneland