{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.text}}
Bærekraftsrapportering er høyst relevant også for foretak som ikke omfattes av lovpålagt rapportering. Pålitelig og sammenlignbar bærekraftsinformasjon er en klar forventning fra investorer, banker, eiere og andre interessenter. Her får du en oversikt over standarder og rammeverk som kan brukes ved frivillig rapportering av bærekraftsinformasjon.
- FNs bærekraftsmål
- Voluntary Standard for small and medium sized enterprises (VSME)
- GHG-protokollen
- Global Reporting Initiative (GRI)
- Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD)
- Task Force on Nature-related Financial Disclosures (TNFD)
- International Sustainability Standards Board (ISSB)
- Sustainability Accounting Standards Board (SASB)
- Science Based Target initiative (SBTi)
- Carbon Disclosure Project (CDP)
- Rammeverk for aktsomhetsvurderinger (UNGP og OECD)
FNs bærekraftsmål
FNs bærekrafts mål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Det er en politisk vedtatt agenda som forplikter nasjonalstater til å jobbe aktivt med å nå målene som er satt. Kjernen i planen er FNs bærekraftsmål som består av 17 mål og 169 delmål som skal bidra til at verdensamfunnet utvikler seg i en mer bærekraftig retning. Stortinget vedtok Norges nasjonale handlingsplan for bærekraftsmålene 5. april 2022 og du kan lese mer om status for gjennomføring her.
Voluntary Standard for small and medium sized enterprises (VSME)
VSME er en frivillige bærekraftsstandard for ikke‑børsnoterte mikro-, små- og mellomstore foretak. Den er laget for å
- dekke informasjonsbehovene til de større virksomhetene som er omfattet av CSRD, banker og investorer
- hjelpe mindre virksomheter med deres styring av miljø- og sosiale temaer
- styrke mindre virksomheters tilgang til finansiering.
Standarden speiler temaene i ESRS som gjelder for de som er rapporteringspliktige etter CSRD, men er forenklet både i mengde og innhold.
Standarden har to moduler:
Basic‑modulen er tiltenkt mikroforetak og etablerer et minimumsnivå for bærekraftsrapportering, Den har 11 rapporteringskrav som dekker grunnleggende virksomhetsinformasjon, samt sentrale miljø-, sosiale- og styringsindikatorer (bl.a. energi og klimagassutslipp, vann og avfall, arbeidsmiljø, lønn og opplæring, og eventuelle domfellelser for korrupsjon).
Comprehensive‑modulen er tiltenkt SMB og andre virksomheter som blir forelagt krav om ESG informasjon fra større virksomheter og finansielle aktører. Her må virksomheter rapportere på alle rapporteringskravene i Basic modulen, i tillegg til de 9 rapporteringskravene i denne modulen. Rapporteringskravene i denne modulen fokuserer på bærekraftsstrategi, klimamål og klimarisiko, utvidet arbeidsstyrke- og menneskerettighetsinformasjon, samt kjønnsbalanse i styringsorgan.
Virksomheten velger hvilken modul de ønsker å bruke og rapporterer i tråd med den. Rapporteringen kan utarbeides individuelt eller konsolidert for et konsern.
Det er ingen krav til attestering av rapporten, men det er krav i standarden om at informasjonen er relevant, troverdig og sammenlignbar. Vi anbefaler også at rapporterende virksomheter sikrer at rapporten er konsistent med regnskapet.
Standarden er offisielt anbefalt av EU Kommisjonen og Finansdepartementet og du kan lese mer på deres respektive nettsider.
GHG-protokollen
Et klimaregnskap belyser alle klimagassutslippene et foretak har direkte kontroll over og hvilke utslipp det kan påvirke i sin verdikjede. Den globale standarden for rapportering av klimaregnskap, Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen), er en anerkjent og mye brukt standard. Protokollen blir brukt for å identifisere vesentlige utslippskilder for å kunne rapportere klimafotavtrykket på en sammenlignbar måte. Protokollen gir regnskaps- og rapporteringsstandarder, sektorveiledning, beregningsverktøy og opplæring for bedrifter og lokale og nasjonale myndigheter. GHG-protokollen legger grunnlaget for klimarapportering i bærekraftsdirektivet (CSRD) og i frivillige rammeverk som GRI og TCFD.
GHG-protokollen kategoriserer klimagassutslipp i tre scope:
- Scope 1 omfatter direkte klimagassutslipp fra utstyr og eiendeler som virksomheten selv eier eller kontrollerer. For eksempel utslipp fra bedriftens kjøretøy eller industriprosesser.
- Scope 2 er indirekte utslipp av klimagasser fra for eksempel kjøp av elektrisitet, oppvarming eller kjøling. Scope 2 utslipp karakteriseres av at de oppstår utenfor bedriftens lokasjoner, men inkluderes i virksomhetens klimagassregnskap fordi de er et resultat av virksomhetens energibruk. Disse utslippene skal rapporteres både i henhold til lokasjonsbasert og markedsbasert metode.
- Scope 3 er resultat av utslipp fra aktiviteter eller lokasjoner som ikke eies eller kontrolleres av den rapporterende virksomheten, men som virksomheten påvirker indirekte via sin verdikjede. Scope 3 er alle kilder til utslipp utenfor scope 1 og scope 2. Scope 3 omtales som verdikjedeutslipp og representerer ofte størstedelen av bedriftens totale klimagassutslipp. GHG-protokollen definerer 15 ulike kategorier i Scope 3. For å sikre komplett rapportering anbefales at foretaket utfører en screening for å estimere sine utslipp i alle disse kategoriene
GHG-protokollen bidrar med å sikre pålitelighet og i likhet med finansiell rapportering baserer rammeverket seg på prinsipper om at den rapporterte informasjonen skal gi brukerne et rettvisende bilde av selskapets rapporterte tall.
Følgende prinsipper bidrar til dette:
- Relevans: Sikre at rapporten på en dekkende måte reflekterer selskapets faktiske klimagassutslipp og at den kan benyttes som beslutningsgrunnlag for både interne og eksterne brukere.
- Fullstendighet: Rapporteringen dekker alle selskapets utslippskilder og aktiviteter innenfor den valgte avgrensingen selskapet har satt. I henhold til GHG-protokollen er det obligatorisk å rapportere på Scope 1 og 2. Scope 3 er frivillig.
- Konsistens: Konsekvent metodevalg for å sikre pålitelig sammenligning av selskapets utslipp over tid. Endringer i datagrunnlag, avgrensninger, metodevalg eller andre relevante faktorer som kan ha betydning for sammenlignbarhet fra år til år begrunnes.
- Transparens: Sikre at alle relevante forhold blir adressert på en oversiktlig måte og at relevante forutsetninger og referanser i utregningsmetoder og kilder som er brukt fremgår av rapporten.
- Nøyaktighet: Sikre at kvantifiseringen av klimagassutslippene verken er over- eller underestimert og at usikkerhet knyttet til tallene er redusert til et minimum.
Global Reporting Initiative (GRI)
Global Reporting Initiative (GRI) fokuserer på virksomheters påvirkninger på miljøet og samfunnet og angir prinsipper, krav, anbefalinger og veiledninger for rapportering av bærekraft. Standarden er fleksibel og den kan brukes sammen med andre standarder og anbefalinger for bærekraftsrapportering.
Målet med rapportering i tråd med GRI-standardene er åpenhet rundt hvordan foretak bidrar til bærekraftig utvikling og målene foretakene har knyttet til dette. Vesentlighetsvurdering er en bærebjelke i GRI-rapporteringen. I GRI- standardene refererer begrepet bærekraftsrapportering til prosessen med å rapportere. Denne prosessen starter med at foretaket bestemmer sine vesentlige bærekraftstemaer, altså områdene hvor foretaket har størst påvirkning.
GRI er et helhetlig rammeverk for bærekraftsrapportering. Rammeverket består av 3 typer standarder:
- Universelle standarder
- Sektorstandarder
- Emnespesifikke standarder (topic standards)
De universelle standardene gjelder alle foretak og organisasjoner som rapporterer i samsvar med GRI og inneholder blant annet rapporteringskrav knyttet til organisasjonens struktur, rapporteringspraksis, foretaksstyring og strategi. Standardene gir praktisk veiledning til hvordan vesentlighetsvurderingen skal gjennomføres, med fokus på sannsynlighet og konsekvens i vurderingen av foretakets påvirkning på økonomi, miljø og samfunn.
GRI har også flere sektorstandarder. Hensikten med sektorstandardene er å øke kvalitet, fullstendighet og sammenlignbarhet i foretakenes rapportering.
De emnespesifikke standardene definerer rapporteringskrav knyttet til temaer som for eksempel avfallshåndtering, energiforbruk, klimagassutslipp, biodiversitet, helse, miljø og sikkerhet (HMS), arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter.
Det understrekes i GRI at vesentlig påvirkning er eneste vurderingsparameter for å definere om et tema er vesentlig for rapporteringen, og foretaket må redegjøre for hvert vesentlige tema i sin bærekraftsrapport. GRI inneholder krav og praktiske føringer for hvordan foretaket skal redegjøre for håndteringen av vesentlige temaer innenfor bærekraft. For hvert vesentlige tema skal foretaket beskrive:
- Faktisk og potensiell negativ og positiv påvirkning
- Om påvirkningen skjer direkte som et resultat av foretakets aktiviteter/tjenester, eller indirekte gjennom forretningsforbindelser
- Styrende dokumenter, forpliktelser og mål for temaet
- Hvordan foretaket styrer sin påvirkning på temaet, herunder tiltak for å unngå eller håndtere negative konsekvenser og tiltak for å forbedre negative konsekvenser
- Resultater som følge av arbeidet med å håndtere temaet, herunder prosesser for å måle resultater og konkrete resultatindikatorer og målsettinger
- Fremdrift mot målsettingene
GRI legger også vekt på åpenhet: organisasjonene må gjøre sin bærekraftsinformasjon tilgjengelig for interessenter slik at de kan forstå organisasjonens påvirkning og fremgang i bærekraftsarbeidet.
Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD)
TCFD er et internasjonalt rammeverk for å rapportere på hvordan de klimarelaterte forholdene er integrert i foretakets styringsstruktur. Rammeverket har etablert seg som beste praksis i markedet for hvordan foretak kommuniserer hvordan de er berørt av klimarisiko, samt hvordan deres virksomhet har en styringsstruktur og strategi som tar hensyn til dette.
Prinsippene i TCFD
For å rapportere på klimarisiko i henhold til beste praksis må foretakene ha en styringsstruktur hvor klimarelaterte forhold er ivaretatt. Klimarelaterte forhold må i tillegg være forankret i styringsmodellen, forretningsstrategien og langsiktig strategisk og finansiell planlegging.
TCFD-rammeverket anbefaler at klima integreres i foretakets eksisterende strukturer og prosesser, der konkrete anbefalinger kan deles i fire områder:
- Styringsmodell: TCFD anbefaler en tydelig integrering og forankring av ansvar i foretakets styre og ledelse for oppfølging av klimarisikoer og -muligheter.
- Forretningsstrategi: TCFD anbefaler at foretak kartlegger egen evne til å tilpasse virksomheten i fremtidige klimascenarioer og at klimahensyn integreres i strategisk og finansiell planlegging.
- Risikostyring: TCFD anbefaler at foretak integrerer klimarisiko i overordnede prosesser for identifisering, vurdering og håndtering av forretningsrisiko.
- Mål og indikatorer: TCFD anbefaler at foretak setter mål og utvikler indikatorer for å vurdere klimarisikoer og -muligheter. Som et minimum bør foretak ha et klimaregnskap, men også andre styringstall bør vurderes (f.eks. intern karbonpris).
Beste praksis for håndtering av klimarisiko består av fire konkrete elementer. Disse skaper et sterkt grunnlag for rapportering, men gir også høy strategisk verdi for selskapets styring og kontroll.
1: Styringskultur
Først og fremst bør selskaper etablere en tydelig styringsstruktur for overvåking og håndtering av klimarisiko.
2: Minst to scenarier
For å sikre kvalitet og sammenlignbarhet, er det anbefalt at selskaper bruker minst to klimascenarier i enhver analyse. Hvordan et selskap er eksponert for klimarisiko vil være avhengig av hvilket scenario man ser hen til, og det er viktig å fange opp hele spekteret av mulige konsekvenser. TCFD-anbefalingene og etablert beste praksis viser at selskaper bør begynne med å benytte seg av scenarioer fra FNs klimapanel (1,5oC, 2oC eller 3oC) eller fra Det internasjonale energibyrået (STEPS, SDS eller NZE2050) om det er mulig, da dette skaper sammenlignbarhet på tvers av selskaper og bransjer.
3: Tallfestede estimater
Det er også viktig at selskaper tallfester risikoer og muligheter. Dette er ofte krevende, men med gode forutsetninger og dokumenterte antagelser vil dette skape et mer robust beslutningsgrunnlag for strategiske grep, spesielt knyttet til nye investeringer eller salgsmuligheter.
4: Strategisk handlingsplan
Etter at selskapet har fått en robust klimarisikoanalyse på plass, kan man etablere en strategisk handlingsplan for å håndtere klimarisiko. Handlingsplanen bør være tett knyttet til de tallfestede resultatene i analysen, men bør også trekke på funn om tidshorisonter og konsekvensvurderinger for risikoer og muligheter fra klimarisikoanalysen. Handlingsplanen bør også være en integrert del av selskapets helhetlige strategi og ha egne KPIer, frister, eiere og oppfølgingsrutiner.
Arbeidet med TCFD ble avsluttet ved opprettelsen av International Sustainability Standards Board (ISSB) og publiseringen av IFRS 1 og 2 da anbefalingene i TCFT er fullt ut inkludert i ISSB standardene. Les mer om ISSB i eget avsnitt. Det er også krav til rapportering om klimarisiko i EUs nye bærekraftsrapporteringsstandarder (ESRS). Dette kravet bygger på anbefalingene i TCFD.
Task Force on Nature-related Financial Disclosures (TNFD)
TNFD er et rammeverk for rapportering av naturrelaterte muligheter og risikofaktorer for virksomheten og hvordan disse håndteres. Anbefalingene i TNFD er utformet for å fremvise beslutningsnyttig, fremtidsrettet informasjon strukturert rundt fire tematiske områder som representerer kjerneelementer i hvordan organisasjoner opererer (de samme fire pilarene som TCFD):
- Foretaksstyring: Virksomhetens styring av naturrisiko; styret og ledelsens rolle i å analysere og håndtere naturrisiko og muligheter.
- Strategi: Hvordan naturrisiko og muligheter vil påvirke virksomhetens strategi og håndteres av virksomheten.
- Risikostyring: Hvorvidt virksomheten har tatt inn naturrisiko i sin risikostyring og er i stand til å avdekke og håndtere denne risikoen.
- Måleparametere og målsettinger: Hvilke måleparametere og målsettinger virksomheten benytter for å avdekke og følge opp naturrisiko og muligheter.
Rammeverket har utviklet LEAP-tilnærmingen, som også er referert til i EUs bærekraftsrapporteringsstandarder (ESRS). LEAP-tilnærmingen skal hjelpe virksomheter å identifisere og vurdere naturrelaterte utfordringer. Dette kalles ofte en aktsomhetsvurdering for naturrelaterte aktiviteter. LEAP består av følgende faser:
Locate: Lokaliseringsfasen oppfordrer virksomheter til å vurdere og prioritere potensielle naturrelaterte risikoer ved å bruke tre filtre: sektor, verdikjede og geografi. Naturrelaterte avhengigheter og påvirkninger – de ultimate kilder til risiko og muligheter – er stedsspesifikke. Beliggenhet har derfor stor betydning for identifisering, vurdering og håndtering av naturrelaterte risikoer og muligheter for en virksomhet. Til syvende og sist kan forretningsmodellen og aktivitetene i verdikjeden til alle virksomheter og finansinstitusjoner spores tilbake til et grensesnitt med naturen på et bestemt sted.
Evaluate: Evalueringsfasen skal sikre en forståelse av virksomhetens potensielle vesentlige avhengigheter og påvirkninger på naturen. En virksomhets naturrelaterte risikoer og muligheter oppstår fra avhengigheter og påvirkninger på naturen. En analyse av disse er derfor et viktig første skritt for å forstå risikoene og mulighetene virksomheten vil møte.
Assess: I vurderingsfasen skal man oppnå forståelse for hvilke naturrelaterte risikoer og muligheter som er vesentlige og bør fremstilles av virksomheten. Dette gjøres gjennom identifisering, måling og prioritering av naturrelaterte risikoer og muligheter som oppstår fra avhengigheter og påvirkninger på naturen som er identifisert i lokaliserings- og evalueringsfasene.
Prepare: Denne fasen handler om strategi, målsetting og rapportering. Her skal virksomheten avgjøre hvordan den skal håndtere de vesentlige naturrelaterte utfordringene identifisert i LEAP-tilnærmingen, inkludert hva og hvordan disse skal fremstilles.
International Sustainability Standards Board (ISSB)
IFRS Foundation har etablert International Sustainability Standards Board (ISSB) for å utvikle et globalt, investororientert “baseline” for bærekraftsrapportering. Formålet er å levere krav til opplysninger om bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter som er relevante for investorer og finansmarkedene, og for å sikre integrert rapportering med IFRS.
I juni 2023 publiserte ISSB to endelige standarder for bærekraftsrapportering: IFRS S1 General Requirements for Disclosure of Sustainability‑related Financial Information og IFRS S2 Climate‑related Disclosures. Standardene er effektive for bruk fra og med 1. januar 2024 for virksomheter av alle størrelser i alle jurisdiksjoner. Standardene kan lastes ned her (ekstern lenke).
IFRS S1 – General Requirements for Disclosure of Sustainability‑related Financial Information. Denne standarden angir overordnede krav til hvordan virksomheter skal identifisere, måle og rapportere beslutningsnyttig bærekraftsinformasjon som påvirker foretakets finansielle stilling og utsikter
Den krever opplysninger om bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter som med rimelighet kan forventes å påvirke foretakets kontantstrømmer, tilgang til finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt.
Standarden fastsetter hvordan virksomheten skal utarbeide og presenterer bærekraftsrelaterte finansielle opplysninger, og angir overordnede krav til innhold og presentasjon slik at informasjonen er beslutningsnyttig for brukerne. Virksomheter skal særlig gi opplysninger om:
- styring: prosesser, kontroller og prosedyrer foretaket bruker for å overvåke, håndtere og føre tilsyn med bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter
- strategi: foretakets strategi for å håndtere bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter
- risikostyring: prosessene foretaket bruker for å identifisere, vurdere, prioritere og overvåke bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter
- mål og resultater: foretakets prestasjon i forhold til bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter, inkludert fremdrift mot mål foretaket selv har satt eller er rettslig pålagt
IFRS S2 – Climate‑related Disclosures. Denne standarden spesifiserer krav til klimarelaterte opplysninger, herunder hvordan klimarisikoer og -muligheter påvirker virksomhetens strategi og forretningsmodell, styring og risikostyring, samt hvilke mål, metoder og nøkkeltall som skal rapporteres
Standarden omfatter:
- klimarelaterte risikoer virksomheten er eksponert for, herunder:
- fysiske klimarisikoer
- overgangsrisikoer
- klimarelaterte muligheter som er tilgjengelige for virksomheten
I likhet med de europeiske rapporteringsstandardene (ESRS) er ISSBs standarder basert på de fire pilarene til TCFD: virksomhetsstyring, strategi, risikostyring og mål og metoder. Foretak skal rapportere på bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter som er nyttig for “primary users” av den finansielle rapporteringen når de tar beslutninger knyttet til å bidra med kapital til selskapet. Bærekraftsinformasjonen skal inkluderes som en del av den finansielle rapporteringen.
For at kravene skal bli obligatoriske, må de implementeres i lov av lokale tilsyns- og markedsmyndigheter; omfanget av hva som må rapporteres vil dermed avhenge av lokale regulatoriske og juridiske krav. Der standardene er gjort gjeldende, kan manglende etterlevelse medføre bøter, omdømmerisiko og søksmålsrisiko.
ISSB jobber kontinuerlig med utvikling av standarder, veiledning og opplæringsmateriell. Les mer om ISSB her (ekstern lenke).
Sustainability Accounting Standards Board (SASB)
SASB er en ideell organisasjon etablert for å utvikle bærekraftsstandarder for 77 sektorer, som identifiserer bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter som mest sannsynligvis vil påvirke en virksomhets kontantstrømmer, tilgang til finansiering og kapitalkostnader på kort, mellomlang eller lang sikt.
Fra august 2022 overtok ISSB ansvaret for SASB-standardene. ISSB har forpliktet seg til å opprettholde, forbedre og utvikle SASB-standardene.
Les mer om SASB (ekstern lenke).
Science Based Target initiative (SBTi)
SBTi tilbyr rammeverk for å sette vitenskapsbaserte mål for klimagassutslipp. Vitenskapsbaserte mål viser bedrifter og finansinstitusjoner hvor mye og hvor raskt de trenger å redusere utslippene av klimagasser (GHG) for å forhindre de verste effektene av klimaendringer og fremtidssikker forretningsvekst. Mål anses som “vitenskapsbaserte” hvis de er i tråd med det siste klimavitenskapen anser som nødvendig for å oppfylle målene i Parisavtalen - å begrense global oppvarming til 1,5°C over førindustrielt nivå.
SBTi mål kan brukes ved klimamålsetting i tråd med rapporteringskravene de europeiske rapporteringsstandardene (ESRS).
Les mer om SBTi (ekstern lenke).
Carbon Disclosure Project (CDP)
CDP er en investorledet ideell organisasjon som fokuserer på å motivere selskaper, byer og myndigheter til åpenhet rundt deres miljøpåvirkninger og iverksette tiltak for å redusere disse. Det er en globalt anerkjent rapporteringsplattform som gjennom årlige spørreskjemaer fremstiller bærekraftsinformasjon til sine interessenter gjennom CDP Online Response System (ORS). CDP bruker også dataene som leveres til å score organisasjoner og måle fremgang på følgende nøkkelområder:
- Klimaendringer: Hvor effektivt håndterer organisasjoner klimarisiko, klimagassutslipp og lavutslippsløsninger?
- Skog: Hvordan verifiserer og overvåker organisasjoner forpliktelser for bruk av skogsråvarer? Er vurderinger rundt bruk av skog en integrert del av forretningsstrategien? Hva er risikoen og eksponeringen forbundet med avskoging i produksjon og/eller innkjøp?
- Vannsikkerhet: Hvordan håndteres vannrelatert utfordringer og risikoer, inkludert styring, bruk av og forvaltning av vannressurser?
- Forsyningskjede: Hvordan håndteres klimarisiko, klimagassutslipp og lavutslippsløsninger for selskaper som er en del av forsyningskjeden?
Les mer om CDP (ekstern lenke).
Rammeverk for aktsomhetsvurderinger (UNGP og OECD)
En rekke nye og kommende regelverk i EU og Norge (herunder åpenhetsloven, aktsomhetsdirektivet (CSDDD), EU Taksonomien, SFDR og CSRD) inneholder retningslinjer knyttet til aktsomhetsvurderinger.
Felles for disse regelverkene er at de henviser til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper(OECD)og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) som et utgangspunkt til hvordan virksomheter skal gjennomføre en aktsomhetsvurdering.
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP)
UNGP er et rammeverk etablert gjennom Human Rights Reporting and Assurance Framework Initiative (RAFI). Rammeverket er utviklet for å hjelpe virksomheter med å forbedre sin faktiske påvirkning på menneskerettigheter som slet med å finne en god fremgangsmåte for deres arbeid med menneskerettigheter. Rammeverket ble derfor utviklet for å gi virksomheter tydelig og lettfattelig veiledning i hvordan de skal arbeide med, styre og rapportere om menneskerettigheter.
UNGP bygger på tre pilarer:
- Statens plikt til å beskytte menneskerettighetene mot overgrep fra tredjepart, inkludert virksomheter, gjennom hensiktsmessige politiske virkemidler, lovgivning, regulering og domstolsbehandling.
- Virksomheters ansvar for å respektere menneskerettighetene, det vil si å opptre med aktsomhet (due diligence), unngå å krenke andres rettigheter og håndtere negative påvirkninger som de er involvert i.
- Behovet for bedre tilgang til effektiv oppreisning, både rettslig og utenomrettslig, for ofre for menneskerettighetsbrudd knyttet til næringslivet.
De veiledende prinsippene angir kravene til rapportering og legger dermed grunnlaget for en aktsomhetsvurdering på menneskerettighetsområdet.
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv er et sett med anbefalinger fra myndigheter til flernasjonale selskaper. Retningslinjene skal fremme ansvarlig virksomhet på områder som menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljø, antikorrupsjon, forbrukerinteresser, vitenskap og teknologi, konkurranse og skatt. I omfang går disse retningslinjene lenger enn UNGP. De er utformet for å hjelpe virksomheter å bidra positivt til økonomisk, miljømessig og sosial utvikling, samtidig som de minimerer negative konsekvenser knyttet til egen virksomhet, produkter og tjenester.
Retningslinjene ble utviklet for å møte et økende behov for internasjonalt samarbeid om å håndtere konsekvensene flernasjonale selskaper har for globale økonomier og samfunn. De brukes derfor av et bredt spekter av interessenter, inkludert flernasjonale selskaper, myndigheter, investorer, sivilsamfunnsorganisasjoner, forbrukere og akademia. Den beskrevne aktsomhetsprosessen er vidtrekkende, og er derfor ofte kilden til nasjonale aktsomhetslover i Europa.
De seks stegene i en aktsomhetsvurdering etter OECD:
- Forankring i styrende retninglinjer: Etabler tydelige policyer for ansvarlig virksomhet og integrer dem i styringssystemer, opplæring og ansvarslinjer.
- Identifisering og vurdering av påvirkninger: Kartlegg faktiske og potensielle negative påvirkninger i egen virksomhet og verdikjeden. Vurder alvorlighet og sannsynlighet, og bruk interessentdialog, stedsvurderinger og relevante data.
- Stanse, forebygge og avbøte: Iverksett tiltak for å stoppe, forebygge eller redusere risiko og skade, og bruk innflytelse overfor forretningspartnere.
- Sporing og effektmåling: Sett mål og indikatorer, og følg opp om tiltak virker. Juster tilnærmingen ved behov.
- Kommunikasjon og rapportering: Vær transparent om prosess, prioriteringer, tiltak, resultater og utfordringer, og involver berørte interessenter i dialog.
- Avhjelp/gjenoppretting: Etabler eller delta i ordninger for oppreisning der skade har oppstått, og samarbeid med berørte grupper for å sikre effektiv avhjelp.
Det er Norges Kontaktpunkt for Ansvarlig Næringsliv som er ansvarlig for å gjøre Retningslinjene kjent og tilgjengelig; svare på henvendelser, behandle og bidra til å løse enkeltsaker om etterlevelse, rapportere årlig til OECDs investeringskomité; samt etterleve FNs og OECDs kriterier for ikke-rettslige klageordninger.
Mer om aktsomhetsvurderinger i norsk kontekst på våre sider om åpenhetsloven.
Du kan lese mer om OECD på Kontaktpunktet sine nettsider (ekstern lenke).
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}
Klima- og bærekraftstjenester
Vi bistår med bærekraftsrapportering, risikohåndtering, klimaomstilling og sirkulære løsninger.
Siste nytt om omnibus
Hvilke endringer er vedtatt og hvilke venter vi på?