EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) innføres i Norge i 2024, og treffer hundrevis av norske selskaper. Etter nye regler skal bærekraftsrapportene ha samme kvalitet og prioritet som selskapenes finansielle rapportering.
— Innføringen av CSRD er den største endringen vi har hatt innen selskapsrapportering på mange tiår, og et viktig virkemiddel for å lykkes med grønn omstilling i Europa og Norge, sier partner i PwC, Hanne Sælemyr Johansen.
Større fokus på hele verdikjeden
Blant endringene er en betydelig utvidelse i rapporteringskravene, et større fokus på hele verdikjeden, og krav til attestasjon.
— Krav til attestasjon er et resultat av at investorer og andre brukere har ønsket mer pålitelig bærekraftsinformasjon. Tendenser til grønnvasking har medført at informasjonen ikke har vært et pålitelig beslutningsgrunnlag. Ifølge PwCs globale investor-undersøkelse fra 2023 tror så mange som 94% av investorene at selskapenes rapportering inneholder grønnvasking.
EUs bærekraftsdirektiv var et sentralt tema under North Atlantic Seafood Forum, som ble arrangert i Bergen. Johansen modererte en av panelsamtalene, der flere av aktørene i bransjen diskuterte effektene av det nye regelverket.
Kan bli en stor jobb for mange sjømatselskaper
— For sjømatnæringen kommer denne endringen på toppen av flere regulatoriske endringer som krever kapasitet og ressurser. Reglene om grunnrentebeskatning, som kom som en sjokkbølge i 2022, har ført til store omorganiseringer i flere av de store virksomhetene. For noen blir det krevende å sikre god nok kapasitet til å etterleve andre viktige endringer som kommer fra EU, sier Sælemyr.
Les også: Sjømatbarometeret 2023: Krevende rammevilkår for næringen
Har allerede et godt fundament gjennom flere år med frivillig rapportering
— Derfor er det oppløftende at mange er fremoverlent på bærekraftsrapportering. De største oppdrettsselskapene har laget bærekraftsrapporter og klimaregnskap i en årrekke allerede, og bransjen troner øverst i våre klimakåringer, opplyser hun.
Ifølge PwCs Klimaindeks, som viser hvordan det står til med klimaarbeidet og -rapporteringen til de 100 største selskapene i Norge, ligger sjømatnæringen på topp. Rapporten fra 2023 viser at klimaomstillingen i næringslivet går altfor sakte. Blant 100 selskaper, er det bare 9 som kutter utslipp i tråd med Parisavtalen. Fire av disse ni tilhører sjømatsektoren.
Et blikk inn i krystallkulen: Hva vil bli effektene av CSRD for sjømatnæringen?
De store børsnoterte selskapene skal rapportere på CSRD allerede til neste år. Ifølge Johansen vil majoriteten av oppdrettsselskapene havne i neste bolk, som innebærer at de må rapportere fra og med regnskapsåret 2025.
— Med innføringen av CSRD vil vi se en endring i form av hvordan rapporten er skrudd sammen. Selskapene må være enda tydeligere på faktisk påvirkning og risiko. Rent praktisk må selskapene følge standardiserte krav til rapporteringen gjennom ESRSene, som inneholder over 1100 datapunkter. Et annet krav er at selskapene skal bruke en dobbel vesentlighetsanalyse som fundament for sin bærekraftsrapportering.
Johansen tror mange selskaper sliter med å få ordentlig oversikt over det regulatoriske landskapet.
— Det er flere regelverk som treffer samtidig. Eksempelvis har EU taksonomien vært forbeholdt de store noterte foretakene for 2023 rapporteringen. Men nå inngår den også i CSRD, som betyr at alle store foretak må rapportere på dette for 2025. Det er ofte er underkommunisert fordi det ikke er regulert av ESRSene, sier Johansen.
Sjømatbarometeret 2023
Krevende rammevilkår for sjømatnæringen
Ser også store oppsider for sjømatselskapene
— Den doble vesentlighetsanalysen tvinger selskapene til å skille mellom “nice to have” og “need to have” og sette fokus på de bærekraftstemaene som faktisk har en betydning. Det vil igjen hjelpe selskapene med å prioritere i bærekraftsarbeidet, sier Johansen.
Hun tror også at standardisert rapportering på tvers av bransjer vil være en mulighet til å sikre bedre sammenligningsgrunnlag på tvers av proteinprodusenter, hvor sjømat på flere faktorer kommer positivt ut.
Med innføringen av CSRD vil selskapenes innsats på bærekraft bli synligere, samtidig som det blir vanskeligere å grønnvaske. Gjennom de nye standardene (ESRSene) vil investorer få rammene de trenger for å kunne sammenligne og rangere selskaper opp mot hverandre. Det kan bli et viktig insentiv for selskapene til å sikre pålitelig rapportering, men også gode bærekraftstall.
— Kongstanken bak reguleringene er at kapital skal tilflyte bærekraftige aktiviteter. Pålitelig rapportering, i kombinasjon med bærekraftig virksomhetsstyring, vil gi muligheter i form av tilgang og prising av kapital. Noe vi blant annet ser gjennom grønne obligasjoner, forklarer Johansen.
«You cannot manage what you don't measure». For å nå Norges klimamål trenger vi gode analyser på hvor vi står og hvor vi kan bli bedre. Intensjonen til EU er at selskapene nå skal bruke den nye innsikten til å skape en endring i egen virksomhet, men også nedover i verdikjeden.
Hanne har bred erfaring fra finansiell revisjon og bærekraftattestasjon, og hjelper flere kunder i sjømatnæringen med etterlevelse og rapportering i tråd med EUs taksonomi og bærekraftsdirektivet.
Fire råd til sjømatnæringen: Hvor bør selskapene starte?
Johansen har fire råd til sjømatselskapene som nå skal i gang med forberedelsene til CSRD.
- Start forberedelsene tidlig! CSRD er vel så mye en strategisk øvelse, som en rapporteringsøvelse. Sett av nok tid til å ta de viktige diskusjonene.
- Sett dere godt inn i når lovkravet som er gjeldende for deres selskap. Start arbeidet med å legge et godt grunnlag gjennom den doble vesentlighetsanalysen, slik at dere vet hva som er relevant å rapportere på. Kartlegg hvor dere står i dag, opp mot nye krav, og lag en tydelig plan for å tette gapet. Ledelsen bør være koblet på fra start, og også delta i arbeidet med den doble vesentlighetsanalysen. Forankring hos sentrale nøkkelpersoner, er en forutsetning for å skape endring.
- Få på plass en effektiv og robust rigg for å følge opp arbeidet videre. Det må bygges kompetanse og kapasitet. God styring er en forutsetning for å sikre at informasjonen som blir gitt er relevant og riktig. Det må bygges gjennom gode systemer og intern kontroll.
- Gjør en vurdering av selskapets rapporteringsstruktur. Særlig for større konsern blir det viktig å skaffe seg oversikt over hvordan rapporteringskravene treffer. Med EUs bærekraftsdirektiv blir det krav om konsolidert rapportering på bærekraft, på lik linje som konsernregnskapet for finansiell rapportering. Slik er ikke nødvendigvis bærekraftsrapporteringen innrettet i dag.
Er din bedrift rigget for CSRD?
Vi hjelper deg å legge en plan, navigere i kravene og se etter nye forretningsmuligheter.
Behov for systemstøtte?
Vi kan bistå med implementering av analyseløsninger og digitale verktøy for bærekraftsrapporteringen