Kunstig intelligens i journalistikken er allerede her
13/05/19
Denne PwC-duoen tror at vi vil se mye mer journalistikk laget med AI de neste årene, men samtidig tror de også at teknologien har sine begrensninger.
Kunstig intelligens har allerede tatt over artikler om boligsalg i Sverige, og nyhetsmeldinger om kvartalsrapporter i USA. – Du kan komme til over journalistikk produsert av roboter uten at du merker det, sier PwCs AI-eksperter Lars Erlend Leganger og Inga Strümke.
Denne PwC-duoen tror at vi vil se mye mer journalistikk laget med AI de neste årene, men samtidig tror de også at teknologien har sine begrensninger.
Lars Erlend og Inga har doktorgrad henholdsvis i teoretisk fysikk og i partikkelfysikk. Begge fagfelt bygger på statistikk, som ligger i bunnen for utviklingen av moderne kunstig intelligens, og gjør de to PwCerne til attraktive foredragsholdere. Senest under Nordiske Mediedager i Bergen.
På tross av at duoen hadde morgensesjonen på festivalens siste dag, så hadde et femtitalls mediefolk funnet veien til PwCernes presentasjon.
Så er også media en bransje som har vært gjennom store omveltninger gjennom digitaliseringen de siste femten årene, og derfor opptatt av å være i forkant av den neste teknologi-bølgen.
Brukte AI til å skrive rosablogg
– Vi ser allerede at kunstig intelligens brukes i journalistikken, også på i utgangspunktet avanserte felter som finans, i nyhetsmeldinger om kvartalsrapporter. Det er ikke feltet som er avgjørende for om kunstig intelligens egner seg, men om jobben som skal gjøres inneholder dataanalyse og repetitive oppgaver, forklarer Lars Erlend Leganger.
Et av de første testprosjektene som Lars Erlend gjorde med kunstig intelligens i journalistikk for tre år siden, forsøkte å se om det var mulig for en AI å skrive en rosablogg.
– Vi så at en AI kunne reprodusere stilen i en rosablogg og få det til å henge sammen i noen avsnitt, men at det ble usammenhengende etter hvert. Dette var riktignok med den teknologien som fantes for tre år siden, det kunne ha vært interessant å se om dagens AI kan produsere en bedre rosablogg, sier Lars Erlend og antyder at han kan tenke seg å bruke litt av sin kommende pappaperm på å finne ut av problemstillingen.
På tross av at Inga Strümke og Lars Leganger hadde morgensesjonen på festivalens siste dag, så hadde et femtitalls mediefolk funnet veien til PwCernes presentasjon. Foto: Carina Wangensten.
AI er et verktøy, det er verken godt eller ondt. På samme måte som det kan brukes til å lage nyheter mer effektivt, kan det brukes til å lage falske nyheter mer effektivt. Faktisk er det lettere for AI å generere falske nyheter, siden en her stiller lavere krav til presisjon og sannhetsgehalt.
Vi så at en AI kunne reprodusere stilen i en rosablogg og få det til å henge sammen i noen avsnitt, men at det ble usammenhengende etter hvert. Dette var riktignok med den teknologien som fantes for tre år siden.
– Kunstig intelligens har lenge har vært i bruk til å optimalisere presentasjonen for å øke klikk-tallet på sakene. Det som er nytt nå, er at man begynner å ta i bruk AI i selve innholdsproduksjonen, sier Inga Strümke.
En av farene med kunstig intelligens i journalistikken, er at teknologien kan brukes til å produsere og spre falske nyheter.
– AI er et verktøy, det er verken godt eller ondt. På samme måte som det kan brukes til å lage nyheter mer effektivt, kan det brukes til å lage falske nyheter mer effektivt. Faktisk er det lettere for AI å generere falske nyheter, siden en her stiller lavere krav til presisjon og sannhetsgehalt. Snart kan hvem som helst starte sin egen AI-drevne løgnfabrikk.
Alle bransjer som benytter seg av prediksjonsmodeller, og det gjør store deler av finansbransjen, vil kunne forbedre og automatisere modellene sine med AI.
Samtidig som AI-teknologien gir mange muligheter, har den også klare begrensninger.
– For det første er det ikke slik at AI-teknologien vil gjøre mennesker overflødige, for det vil alltid være mennesker som tar de strategiske beslutningene om hvordan teknologien skal brukes. I tillegg er det slik at teknologien ikke egner seg for den delen av journalistikken som krever kreativitet og å se det store bildet, den egner seg mest for repetitive oppgaver, sier Inga Strümke.
Begge er enige om at media på langt nær vil være den eneste bransjen som får merke inntoget til kunstig intelligens.
– Det er ingen vågal spådom at innen bank og forsikring så vil endringene trolig bli av strukturelt omfang, sier Lars Erlend Leganger.
– Alle bransjer som benytter seg av prediksjonsmodeller, og det gjør store deler av finansbransjen, vil kunne forbedre og automatisere modellene sine med AI. På samme måte vil flere oppgaver i juridiske tjenester kunne automatiseres av AI.