PwC-podden: Hvordan få CO2 tilbake i tannkremtuben?

Gjester:

• Børre Jacobsen, CEO Northern Lights
• Shahzad Rana, CTO/NTO Microsoft Norway

Programledere:

• Steinar Hareide, partner i PwC
• Ole Schei Martinsen, partner i PwC og leder for consulting i Stavanger

– Northern Lights sin oppgave er å transportere og lagre CO2 fra norsk sokkel. Vi har jobba med mange karbonlagringsalternativer i mange år. Det tekniske med å lagre CO2 dypt i undergrunnen er kjent. Det har vi gjort på Sleipner i 25 år. Våre tre eiere: Equinor, Shell og Total kom sammen for å diskutere sammen med norske myndigheter. Myndighetene sa at de ville noen skulle fange CO2, frakte det til Norge og lagre det i Nordsjøen. Og ut av det laga vi en business-ide av det. Det må være lønnsomt om vi skal få det til i storskala, sier Børre Jacobsen som leder det store karbonfangstfirmaet.

Steinar Hareide spør: – Det lekker ikke ut av det?
– Det har iallfall ikke lekket ut av Sleipner de 25 årene vi har holdt på der. Du trenger en porøs bergart. Oppå den porøse må det ligge en tett bergart. Det kaller vi et lokk. Helt identisk med et oljefelt. Bare minus olje og gass, sier Jacobsen.

– Northern lights er i ferd med å løse det viktige problemet med CO2 i atmosfæren. Det er så mye i vår hverdag som har karbonavtrykk. Det kan vi fange, og Northern Lights transporterer det sikkert til land. Men det store bildet er at vi trenger lagringsløsning i storskala, sier Shahzad Rana fra Microsoft.

Større enn olje og gass– i volum iallfall

Hvor stort potensial har denne businessen?, spør Hareide.

– EU har utslipp på 3000 millioner tonn i året. De har redusert fra 5000 og gjør en kjempejobb. Men resten av verden er ikke like gode. EU har satt som mål å komme i null i 2050. Så disse 3000 millioner tonn skal ned i null til 2050. De skal kutte bruk av hydrokarboner. Men de må gå lenger. Fornybar energi og innfasing av fornybart, bruk av hydrogen. Dessuten må deg og meg slutte å kjøpe så mye nytt. Vi må forbruke mindre. Atmosfæren har så mye CO2 at uansett hvor mye vi klarer å reduserere så holder det ikke. Vi må ha lagringsløsninger. Northern Lights lagrer 1,5 millioner tonn i året, så det vi gjør er en dråpe i havet. Men nå skal vi takle opp til seks milioner tonn årlig i andre byggetrinn. Uansett hvor store vi er, så trenger vi andre som går inn i dette også. Jeg tror Nordsjøen har stor kapasitet. Oljedirektoratet har estimert at vi kan lagre 80 gigatonn der, sier Jacobsen i Northern Lights

– Så det kan bli større enn olje og gass? Spør Hareide
– Det har mye større potensiale i volum. Men det har litt annen verdi. Å finne olje og gass er som å finne gull. Vi finner søppelplassen, sier Jacobsen.

Opphopning av CO2 blir like stort som den samlede oljeproduksjonen gjennom tidende

– Det er en mental skaleringsreise fra megatonn til gigatonn. Dette er pionerarbeid. Du skal få logistikken til å fungere, sier Rana.

Advokat Hareide skyter inn: – Hva betyr gigatonn. Hvor mye er det?
– Gigatonn er en milliard tonn, svarer Jacobsen.

– Rystad har gjort noen målinger: I 2050 må vi håndtere like mye CO2 som den samlede produksjonen av olje og gass. Det kommer til å bli en enorm utfordring. Hvor mange brønner kommer vi til å trenge da for å håndtere karbonen?, spør Jacobsen.

Tjener mer penger om kvoten går opp

– Det er enklere for oss å tjene penger om CO2 kvoten går opp. Når den første bølgen av prosjekter har kommet igang, så må det bli lønnsomt, sier Jacobsen.

– Det er en stor transisjon. Vi trenger alternativer for å lagre CO2. Myndighetene kan ikke sette for høye skatter om vi ikke har lagringsløsninger. Vi må få industrien til å endre seg. Da kan vi kjøpe grønn sement, som har fanget CO2. Og det vil påvirke byggeprisene, sier Rana i Microsoft som samarbeider med Northern Lights.

– Dette er en business med uendelig behov hvis bare industriene endrer adferd og tar imot løsningen, sier Ole Schei Martinsen i PwC.

–Den dagen Northern Lights går konkurs og vi har løst klimakrisen så tar jeg det med et smil, sier Jacobsen.

Dette er karbonfangst

– Når du brenner noe, så reagerer oksygen med karbon som blir til røyk ut av pipa. Vi fanger og renser CO2en som ender flytende. Med trykk og minusgrader så blir CO2 flytende. Vi holder den i båten med samme trykk og temperatur. Så kjører vi til Øygarden med den hvor den får ennå høyere trykk. CO2en skal 2600 meter ned i undergrunnen, og det krever et voldsomt trykk. Så sprer det seg ned i berggrunnen, forklarer Jacobsen. Les mer i Aftenposten sin artikkel.

– Å plante trær er også viktig. Og redusere forbruk. Et fullvoksent tre klarer å absorbere 160 kilo karbon i året. Så det skal ganske mange trær til, sier Rana.

– Børre og Rana er overbevist at vi når klimamålene, så det må være en god oppsummering, avslutter programleder Hareide.