Endringer i regelverk

Oversikt over innholdet på denne siden

Klikk deg frem til temaet du er interessert i:

• Enkel oversikt over regelendringer knyttet til ekstern rapportering
• Endringer i regnskaps­reglene (IFRS)
• Endringer i regnskapsreglene (GRS) og regnskapsloven
• Bærekraft – et rettsområde i utvikling

Last ned oversikten

IFRS 18 - en ny tid for rapportering av finansiell resultatoppstilling

Hva er bakgrunnen? 

IASB utstedte IFRS 18 i april 2024 som svar på investorenes ønske om bedre sammenlignbarhet og åpenhet i resultatrapporteringen. Nye krav skal sikre at lignende virksomheter rapporterer driftsresultatet konsistent, og at ledelsens egne resultatmål belyses bedre. 

Viktigste endringer:

• Resultatregnskapets struktur: 
  For finansierings- og investeringsselskaper blir noen poster som vanligvis klassifiseres som finansiering eller investering, presentert som driftsrelatert, slik at driftsresultatet bedre gjenspeiler hovedvirksomheten.

• Obligatoriske delsummer: 
  Rapporteringen skal inkludere spesifikke delsummer, særlig «Driftsresultat» som obligatorisk delsum, samt resultat før finansiering og skatt og perioderesultat.

• Opplysninger om ledelsesdefinerte resultatmål (MPM): 
  Ledelsen kan definere egne ikke-regnskapsmessige resultatmål. IFRS 18 krever nå at mål som gjelder finansiell ytelse opplyses i regnskapets noter, med egne krav til kvalitative opplysninger og avstemminger. En MPM vil normalt være justerte resultattall. Norske selskaper følger allerede ESMA sine retningslinjer for alternative resultatmål (APM), og reglene er relativt like. MPM er snevrere definert enn APM og kravet til avstemminger av MPMer krever litt mer. 

IFRS 18 erstatter IAS 1, men mange av IAS 1’s prinsipper videreføres med små endringer. Standarden endrer ikke regnskapsføringen av poster, men kan påvirke hvordan selskaper rapporterer sitt driftsresultat. Alle selskaper som følger IFRS, både noterte og unoterte, må følge de nye reglene, inkludert krav til MPM.

Endringene krever planlegging og systemtilpasning i forkant.

Kontrakter med referanse til naturavhengig elektrisitet (endringer i IFRS 9 og IFRS 7)

Nye regnskapsregler forenkler håndtering og rapportering av strømkontrakter der produksjonen av elektrisitet avhenger av naturforhold som vær. Det blir større fleksibilitet i regnskapsføringen, samtidig som kravene til informasjon om risiko og effekter styrkes.

Bakgrunn 

Kontrakter for elektrisitet som produseres fra naturavhengige kilder som vind og sol blir stadig mer vanlige. Disse er ofte lange kraftkjøpsavtaler (PPA’er) av to typer:

• «Fysiske PPA’er» som gir kjøper fast eller variabel mengde strøm til fast pris, samt miljøsertifikater, eller

• «Virtuelle PPA’er» (VPPA’er) som avregner differansen mellom faste og flytende priser og også leverer miljøsertifikater.

Utfordringen er at mengden elektrisitet som produseres, avhenger av vær og naturforhold, noe som skaper usikkerhet og regnskapsmessige utfordringer – særlig knyttet til unntaket for «eget bruk» i IFRS 9 ved fysiske PPA’er.

Hva innebærer endringene? 

IASB har endret reglene for «eget bruk» og sikringsbokføring i IFRS 9, og lagt til nye opplysningskrav i IFRS 7. Endringene gjelder kun kontrakter hvor den faktiske mengden elektrisitet varierer på grunn av naturforhold som ikke kan kontrolleres, såkalte «kontrakter med naturavhengig elektrisitet». Dette vil typisk gjelde for kontrakter der en kunde kjøper en spesifisert andel av produksjonen til en vind- eller solpark. Kontrakter med fast volum påvirkes ikke, noe som gjør at endringene ikke er relevante for typiske norske industrikontrakter for vannkraft. 

Endringene gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2026 eller senere, med mulighet for tidligere anvendelse.

For ytterligere informasjon, se In depth INT 2025-02.

Klassifisering og måling av finansielle instrumenter
(endringer i IFRS 9 og IFRS 7)

IASB har gjort justeringer i reglene for når finansielle eiendeler og forpliktelser skal innregnes og fraregnes. I tillegg er det gitt ny veiledning for vurdering av rentebetingelser knyttet til ESG-mål og andre betingede kontantstrømmer, samt innført nye opplysningskrav. Disse endringene skal bidra til klarere og mer nøyaktig rapportering av finansielle instrumenter, og gjelder alle typer virksomheter. Vi forventer ikke at endringene kommer til å føre til store endringer i praksis. 

Endringene gjelder for regnskapsperioder som starter 1. januar 2026 eller senere. Tidlig anvendelse er tillatt. Ved første gangs anvendelse kreves det ikke omarbeiding av sammenlignbare tall.

For mer informasjon, se In brief INT2024-14.

Refleksjonsspørsmål: Endringer i regnskapsreglene IFRS

• Er vi faktisk rigget for IFRS 18 – på tvers av styring, systemer og rapportering? 

• Hvordan vil våre ledelsesdefinerte resultatmål (MPM) se ut – og tåle markedets og revisors blikk? 

• Har vi oversikt over effektene fra 2026-endringene i IFRS 9/7 – særlig knyttet til ESG-betingede vilkår og kontrakter for naturavhengig elektrisitet (PPA/VPPA)? 

Høringsutkastet til NRS(V) Størrelseskategorier gir veiledning til følgende:

• Salgsinntekter, herunder forståelsen av begrepet hovedaktivitet og når investeringsvirksomhet anses som hovedaktivitet, behandling av andre inntektstyper mv.  

• Årsverk og gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret, herunder forståelsen av ansattkriteriet, beregning av antall årsverk mv. 

• Balansesum  

• Beregning av terskelverdier i konsernforhold, herunder to metoder for beregning av terskelverdier, og endring i konsernforhold

• Andre forhold som deltakelse i felleskontrollert virksomhet og fremmed valuta  

• Etableringsår og overgangsår, herunder beregning av salgsinntekter og årsverk ved regnskapsår som avviker fra 12 måneder, nyetablerte foretak, og overgang mellom størrelseskategorier.

Refleksjonsspørsmål: Endringer i regnskapsreglene (GRS) og regnskapsloven 

• Er vi tydelige på hva som skal regnes med i salgsinntekter, årsverk og balansesum?
• Har vi etablert interne retningslinjer for fortolkning av «hovedaktivitet», behandling av investeringsinntekter og beregning av årsverk? 
• Hvordan sikrer vi konsistens og dokumentasjon i disse vurderingene?

For å bedre ruste din virksomhet til klimaendringene og de sosiale utfordringene anbefaler vi å se på formålene bak regelverksutviklingen, uavhengig av politisk stemning og lovendringer. Ved å fokusere på problemstillingene som skal løses kan styret jobbe mer strategisk, i stedet for å kun jobbe for etterlevelse av regelverk. Vi opplever at mange norske virksomheter allerede gjør dette - de holder fokus på bærekraftsarbeidet selv når rapporteringskravene endrer seg.

Les mer om vår undersøkelse om bærekraftsrapportering blant 100 norske selskaper.

Vi oppsummerer her de viktigste trendene og virkemidlene som driver bærekraftsreguleringene. Rapportering, aktsomhetsvurderinger, kvoter og avgifter, samt produktspesifikke krav og regler er noen av virkemidlene som brukes i reguleringsutviklingen. Vi peker også på sentrale lover og rammeverk som gjelder nå, eller som er på trappene. 

Vår bærekraftsportal inneholder informasjon og veiledning om de mest relevante regelverk og rammeverk for bærekraftsrapportering.

Sikre finansiering med CSRD, VSME og andre rapporteringsregelverk

Frivillig bærekraftsrapportering kom som svar til investorer og andre interessenter som ønsket å flytte kapital til bærekraftige virksomheter. De siste tjue årene har vi sett en utvikling av frivillige rammeverk for klimagassutslipp som Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen) og Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD). I tillegg har det kommet mer omfattende rammeverk som Global Reporting Initiative (GRI) og Sustainability Accounting Standards Board (SASB), som favner bredere ESG-forhold.

I et forsøk på å samkjøre disse rapporteringsrammeverkene og sikre sammenlignbar informasjon for investorer og interessenter har det kommet flere regelverksinitiativ knyttet til bærekraftsrapportering.

• EU har brukt krav til rapportering hyppig i sin utvikling av bærekraftsregulering. Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR) og EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter er grunnsteiner i EUs Green Deal.
• International Sustainability Standards Board (ISSB), som er underlagt IFRS Foundation (IFRS-stiftelsen), utvikler et globalt standardsett for rapportering av bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter. Det er flere land i Asia, Afrika og Sør- Amerika, som har implementert eller uttrykt ønske om å implementere dette rammeverket i sitt lovverk. UK jobber også med å utvikle rapporteringsstandarder med utgangspunkt i ISSB standardene.
• Securities and Exchange Commission (SEC) i USA har vedtatt regler om klimarapportering, men disse har blitt midlertidig satt på vent på grunn av politisk uenighet.  
• Staten California har vedtatt lovpålagt klimarapportering som vil kreve at virksomheter rapporterer, blant annet, på sine GHG-utslipp. Reglene gjelder for selskaper som utøver virksomhet i California og som oppfyller bestemte terskler for årlig omsetning. Det er også krav til rapportering for virksomheter som fremsetter utslippspåstander, og som kjøper eller selger karbonkompensasjoner i California. Rapporteringskravene innføres trinnvis fra 2024. 

Flere av disse reguleringene er gjenstand for diskusjon, politikk og endringer blant annet fordi rapporteringsbyrden blir oppfattet som uforholdsmessig høy og kostbar. Selv om omfanget av bærekraftsrapportering er gjenstand for diskusjon og usikkerhet, så er investorer tydelige på at bærekraftsrapportering er noe de forventer av selskapene de skal investere i. Bærekraftsrapportering er noe investorer, banker mv. trenger for å med sikkerhet kunne flytte penger inn i bærekraftige virksomheter.

Pålitelig bærekraftinformasjon vil være nøkkelen til å sikre finansiering i årene fremover. Det er derfor viktig at virksomheter av alle størrelser kommer i gang med sin rapportering.

For virksomheter som ikke per nå er underlagt krav til bærekraftsrapportering er VSME-standarden, som er anbefalt av EU kommisjonen og Finansdepartementet, et godt utgangspunkt for veiledning og utvikling av bærekraftsrapportering.

Les mer om VSME i PwCs portal om bærekraftsrapportering. 

CSDDD, åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger: Gjør aktsomhet til et konkurransefortrinn

Forventningene til virksomheters kunnskap om og kontroll på forhold knyttet til bærekraft i verdikjeden øker. 

De siste årene har vi sett flere nye regelverk i Norge og EU om krav til gjennomføring av aktsomhetsvurderinger. Lovene bygger ofte på OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv som beskriver hvordan en virksomhet gjennomfører en aktsomhetsvurdering. Noen av lovene treffer avgrensede områder og noen treffer bredere. Åpenhetsloven krever at det gjennomføres aktsomhetsvurderinger av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. CSDDD (Corporate Sustainability Due Diligence Directive) treffer bredere, og krever at det gjennomføres aktsomhetsvurderinger av påvirkning på både klima og menneskerettigheter.

Selv om åpenhetsloven nå er under evaluering av Barne- og familiedepartementet og CSDDD forventes å treffe færre virksomheter enn tidligere antatt, så har disse regelverkene hatt ringvirkninger, og vi ser at de med kontroll på verdikjeden vil kunne ha et tydelig konkurransefortrinn. Det betyr at virksomheter, av alle størrelser, burde kartlegge, vurdere og håndtere risiko for negativ påvirkning på mennesker og miljø i sin verdikjede. 

Mange gjeldende og kommende regler knyttet til aktsomhetsvurderinger fokuserer på implementering og gjennomføring av aktsomhetsvurderingsprosessen, og idømmer ikke straff, forbud eller bøter ved identifisering av negative påvirkninger. Dette kan endre seg med EUs avskogningsforordning (EUDR) som forbyr import og eksport av varer som har bidratt til avskoging; EUs batteriforordning, som krever digitalt produktpass; og EUs Forced Labour Regulation, som vil forby salg av varer laget med tvangsarbeid. Alle disse lovene kommer med tydeligere krav og forbud, og ventes å stille større krav til konkrete tiltak. Lovene forventes å tre i kraft i løpet av de neste årene.

Til tross for variasjon i regelverkene, gir en aktsomhetsvurdering i tråd med OECDs retningslinjer et solid utgangspunkt for etterlevelse. Ved å benytte disse retningslinjene får dere en bedre oversikt over påvirkninger og risiko i verdikjeden – og dermed et bedre grep om håndteringen av disse.

Bransje- og produktspesifikke regelverk

Vi ser også en utvikling i reguleringen av bransje- og produktspesifikke krav knyttet til bærekraft. Dette er et virkemiddel for å treffe spesifikke risikoer og det er viktig at styret har et forhold til de reguleringer som gjelder sin virksomhet. Vi beskriver her noen av de mest relevante regelverkene.

Infrastruktur

For virksomheter som er viktige for infrastrukturen (energi, forsvar, matproduksjon) kan disse direktivene og initiativene være relevante

• EUs Clean Industrial Deal: fastsetter EUs ambisjoner om en avkarbonisert økonomi innen 2050, styrket konkurransekraft og forenklinger for næringslivet.

• EUs fornybardirektiver (Renewable Energy Directives): stiller krav til bruk av fornybar energi.

• The European Ocean Pact: er en felles strategi for å beskytte havet, fremme blå økonomi og ivareta folk som bor langs kysten.

Kritiske råmaterialer

For bransjer som er avhengige av kritiske råmaterialer (energi og teknologi):

• EUs Critical Raw Materials Act: legger til rette for sikker og bærekraftig tilgang på kritiske råvarer.

Forbrukermarkedet

For virksomheter i forbrukermarkedet gjelder flere produktregler. Noen av disse er:

• EUs Ecodesign for Sustainable Products Regulation (ESPR): stiller krav til sirkularitet, miljøprestasjon og digitalt produktpass for produkter i EU.

• Bærekraftige produkter-loven (Norge): gir lovgiver mulighet til å implementere EØS-rettslige forpliktelser om krav til bærekraft i hele verdikjeden for batterier, kjøretøy, emballasje, plast, elektriske og elektroniske produkter og tekstiler.

• EUs Green Claims Act (foreslått): regulerer hvordan bærekraftige produkter markedsføres, og er forventet å være strengere enn markedsføringsloven.

Dette er ikke en uttømmende liste, men vi ser at mange av de bransje- og produktspesifikke regelverkene bygger på sirkulærøkonomiske prinsipper. En klar strategi for ressursbruk og avfall, og en gjenvinnbar tilnærming i design og drift, er et godt utgangspunkt for å møte kravene i regelverkene. Kunnskap om prinsippene og gjennomføring i praksis blir et viktig grep fremover.

Økonomisk virkemidler, som kvoter, avgifter og støtteordninger

Økonomiske virkemidler endrer adferd raskt. CO2-avgifter, kvoter og subsidier påvirker valg i næringslivet, spesielt i klimagassintensive sektorer.

EUs kvotesystem for klimagassutslipp (ETS) er et sentralt regelverk for industri, kraftproduksjon, luftfart og skipsfart. Systemet setter et årlig utslippstak som gradvis strammes inn. Norske virksomheter har deltatt siden 2008 via EØS-avtalen, og stadig flere bransjer omfattes. I tillegg forventes Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) å tre i kraft i Norge i 2027. CBAM innfører avgift på visse importerte varer for å hindre karbonlekkasje til land med lavere klimaambisjoner og kostnader.

Som motstykke til strengere avgifter har EU flere finansierings- og insentivordninger. Net Zero Industry Act ønsker å fremme nullutslippsindustri slik at det blir attraktivt for investorer. Innovation Fund finansierer storskala prosjekter som bidra til grønn energi og industri. Den støtter blant annet prosjekter innenfor CCS (Carbon Capture and Storage), samt innovativ lav-karbon teknologi som løsninger med hydrogen og batterier. Fondet støtter med opptil 60 % av investeringskostnader og 10 års driftskostnader.

EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horizon Europe gir økonomisk støtte til forskning og innovasjon knyttet til blant annet grønn omstilling og bærekraftig verdiskaping. Connecting Europe Facility gir tilskudd til grensekryssende infrastruktur innen energi og transport, med 30–50 % støtte. InvestEU er EUs investeringsplattform hvor Europakommisjonen inviterer finansinstitusjoner og investorer til samfinansiering av blant annet bærekraftig infrastruktur. Norge er innlemmet i InvestEU-avtalene, og Innovasjon Norge er nasjonal koordinator for programmet.

Har dere høye CO2-utslipp, anbefaler vi å kartlegge de økonomiske konsekvensene, og muligheter som kan støtte deres grønne omstilling.

Se PwCs fagportal for bærekraftsrapportering: Oversikt over internasjonale standarder.

Våre råd

Bærekraftsregulering er et komplekst område som er i stadig endring. Her er våre råd til styret i denne omstillingsprosessen:

1. Bærekraft må på agendaen. Ikke bare fordi det er lovpålagt, men fordi klimaendringer og sosial ustabilitet påvirker virksomheten.
2. Få oversikt over verdikjeden. Spesielt hvis dere er avhengig av kritiske råvarer eller har sårbare leverandørkjeder. Det styrker beredskap og strategi.
3. Lag en plan for risiko og muligheter. Miljøutfordringer og økonomiske konsekvenser henger sammen. Økte CO2-avgifter, klimaendringer og naturkatastrofer fører med seg nye krav til styret. Vær beredt – tenk innovasjon. 

Refleksjon: Bærekraft – ett rettsområde i utvikling

• Har vi en tydelig forståelse av formålet bak regelverksutviklingen, og hvordan vi integrerer bærekraft i forretningsmodellen uavhengig av politiske endringer?
• Har vi tilstrekkelig oversikt over påvirkninger og risikoer i verdikjeden?
• Er vi forberedt på økonomiske og regulatoriske virkemidler som kan endre konkurransebildet?