Anbefalte fokusområder for årsrapporten 2022

Finanstilsynet om årsrapporten 2022: Forbedringsområder og prioriterte områder for kontroll

For finansiell rapportering vil Finanstilsynet følge felles prioriteringer for europeiske tilsynsmyndigheter (ESMA), og uten tillegg av særnorske prioriteringer. Prioriterte tilsynsområder er 

• Klimarelaterte forhold

• Direkte konsekvenser av Russlands invasjon av Ukraina

• Makroøkonomisk situasjon

Forøvrig minner også Finanstilsynet om utfordringene med fjorårets ESEF-rapportering, og ber foretakene om å følge opp at rapporteringen skjer på en korrekt måte.

For ikke-finansiell rapportering minner Finanstilsynet om at regnskapsloven § 3-3 c, redegjørelse om samfunnsansvar, er oppdatert og at de vil følge opp etterlevelsen av de nye kravene, særlig med tanke på klimarelaterte forhold. De forventer økt transparens ved rapportering av klimarelaterte forhold knyttet til opplysninger om

• strategi, inkludert overgangsplaner som beskriver om/hvordan foretaket skal endre sin forretningsmodell, virksomhet og sine eiendeler for å bidra til å nå klimamålene

• mål og KPI-er knyttet til utslipp av klimagasser

• vesentlig påvirkning, risikoer og muligheter, og kobling til finansiell rapportering

Bestemmelsen om redegjørelse for samfunnsansvar ble endret med virkning for 2022-rapporteringen, og oppfyller nå krav gitt i EUs Non Financial Reporting Directive (NFRD). Den viktigste endringen er krav om at en nå også skal gi opplysninger om hvordan foretaket selv blir påvirket av omgivelsene, mens tidligere lovtekst fokuserte mest på hvordan selskapet påvirket sine omgivelser. Dette betyr at prinsippet om dobbel vesentlighet nå er innført i norsk lov. 

Videre er det tatt inn en mulighet for at foretakene i unntakstilfeller kan utelate informasjon som kan være til skade for foretakets forretningsmessige situasjon, men merk at terskelen for å påberope seg unntaksbestemmelsen er høy. 

Finanstilsynet har gitt uttrykk for at EU-kommisjonens ikke-bindende retningslinjer for å veilede foretakene i rapportering i tråd med kravene i EU-direktivet, er førende for hva som

forventes av foretakenes rapportering etter de nye kravene (beste praksis). Det vil derfor være fornuftig å kalibrere egen rapportering mot retningslinjene. Retningslinjene finner du på hjemmesiden til EU-kommisjonen: 

• Guidelines on non-financial reporting (2017/C215/01) (åpnes i nytt vindu)

• Guidelines on non-financial reporting: Supplement on reporting climate-related information (2019/C209/01) (åpnes i nytt vindu)

Øvrige områder 

I tillegg til Finanstilsynets fokusområder, er det flere andre forhold knyttet til dagens urolige verdensbilde som kan påvirke årsregnskapet for 2022.

Nedskrivningsvurderinger påvirkes av flere forhold. De økte rentenivåene fører til økte avkastningskrav og tilhørende lavere nåverdier med mindre inflasjonen kompenserer. I tillegg treffes mange selskap hardt av de høye energiprisene, og flere selskaper kan oppleve at de må avvikle sin produksjon enten midlertidig eller permanent som følge av dette. I slike tilfeller bør ledelsens kommunikasjon til markedet omfatte informasjon om vesentlige poster som kan tilskrives den makroøkonomiske situasjonen og som påvirker periodens resultat. Om nedskriving ikke vurderes nødvendig, kan det likevel være relevant å oppdatere informasjon i noter om hvordan de kritiske forutsetningene i nedskrivningsvurderingene er fastsatt og hvorfor de er kritiske.

Videre opplever mange selskap utfordringer med leverandørkjedene sine. Mulige konsekvenser av dette er:

• Forsinket leveranser til egne kunder med tilhørende behov for prisavslag.

• Økte kostnader i produksjonen kan føre til at kundekontrakter blir tapskontrakter eller at varelager må nedskrives.

• Selskapet misligholder sine kontraktsforpliktelser og kunde kan terminere med tilhørende tap for selskapet.

Ledelsen må vurdere om kommunikasjon til brukerne av regnskapet bør omfatte informasjon om eventuelle konsekvenser knyttet til leverandørkjede-utfordringer, med fokus både på hva som har skjedd og hva en kan forvente at vil skje fremover. I den grad man velger å gi kvantitativ informasjon om effektene, bør opplysningene være objektivt kvantifiserbare.

Finanstilsynets tematilsyn om klimarelaterte forhold

I utstederseminaret delte også Finanstilsynet foreløpige observasjoner fra det pågående tematilsynet om klimarelaterte forhold. Den endelige rapporten fra tematilsynet ble publisert i desember og kan leses her (PDF, 1.2 MB) (åpnes i nytt vindu). Tilsynet omfatter elleve foretak med aksjer notert på Oslo børs og observasjoner oppsummeres som følger:

Klimarelatert informasjon utenfor årsregnskapet 

Om klimarelatert informasjon som gis utenfor årsregnskapet observerer Finanstilsynet i korthet at:

• Klimarisiko er omtalt av alle foretakene, men opplysningene som gis, er generelle og i liten grad knyttet til foretakenes virksomhet.

• Flere foretak gir omtale av klimamuligheter og grønne virksomhetsområder betydelig plass i rapporteringen, uten å opplyse om at denne virksomheten kun utgjør en liten del av foretakets totale virksomhet. 

• Alle foretakene har satt overordnede strategiske klimarelaterte mål, men de fleste foretakene gir ikke klare opplysninger om hvordan målene skal nås. 

Klimarelatert informasjon i årsregnskapet

Om klimarelatert informasjon som gis i årsregnskapet er budskapet fra Finanstilsynet i korthet at:

• Flere foretak enn tidligere gir opplysninger om klimarelaterte forhold. Likevel er det foretak med vesentlig klimaeksponering som ikke gir informasjon om klimarelaterte forhold i årsregnskapet. 

• Flere av foretakene som gir informasjon om klimarelaterte forhold i årsregnskapet, presenterer opplysninger som er mangelfulle. 

• Foretakene gir i liten grad informasjon i årsregnskapene som synliggjør konsistens og sammenheng med opplysningene som gis om klimarelaterte forhold utenfor regnskapet.

Selv om tematilsynet kun omfatter et fåtall selskap, er det grunn til å anta at observasjonene er relevante for alle foretak. Observasjonene knyttet til klimarelatert informasjon utenfor årsregnskapet representerer forhold som lett kan føre til beskyldninger om grønnvasking. Foretakene må være bevisste på at formålet med årsrapporten er å gi relevant informasjon til investorer, og ikke å være en markedsføringskanal. Fremstillingen av hva en gjør bør være balansert og gi konkret og ærlig informasjon om hvordan en skal nå målene som er satt. Når det gjelder opplysninger om hvordan mål om utslippskutt skal realiseres, er det viktig at informasjonen klart angir om kuttene skal realiseres gjennom kjøp av kvoter eller gjennom kutt i egen verdikjede. I tilfeller hvor planene for utslippskutt er basert på teknologiske løsninger som ikke er tilgjengelige ennå, må dette tydelig fremkomme av kommunikasjonen. 

Finanstilsynet angir klart at kvaliteten på klimarelatert informasjon i årsregnskapet vil heves ved å svare ut eventuell regnskapsmessig konsekvens av klimarelaterte forhold påpekt gjennom annen rapportering samlet i én note.