Norges neste vekstkapittel
Value in motion
Value in motion viser hvor vekstpotensialet i norsk økonomi ligger frem mot 2035. Analysen viser at norske virksomheter har bedre forutsetninger for vekst enn noen gang. Men uten riktig bruk av AI vil vi havne bakpå.
Nøkkeltall
De neste to-tre årene avgjør de neste ti
Norge går inn i et nytt økonomisk kapittel. Olje og gass vil ikke lenger drive veksten. Samtidig finnes det ingen ny næring som kan ta over alene. Fremtidig verdiskaping må komme bredt fra flere deler av næringslivet.
Dette skiftet drives av to krefter som virker samtidig. Kunstig intelligens endrer hvordan verdi skapes. Klimaendringer endrer hvor verdi kan skapes. Value in Motion-analysen tar utgangspunkt i samspillet mellom disse to.
Analysen viser at 1300 milliarder norske kroner vil flytte på seg de neste 10 årene fra etablerte selskaper og næringer, til nye vekstdomener.
Investeringer skjer rundt oss nå, nye forretningsmodeller etableres, og nye aktører vokser frem. Norske virksomheter som handler raskt kan sikre seg markedsandeler før konkurransen tiltar.
Ta kontakt for en lederbrief eller last ned rapporten.
Store verdier vil forflytte seg i år
– Forskjellen på 12 prosentpoeng i gjennomsnittlig vekst utgjør nærmere 659 milliarder kroner i årlig verdiskaping i 2035. Det er prisen norsk økonomi betaler for dårlig koordinert omstilling.
5 nøkkelfunn
- Matvareproduksjon, bygg og anlegg, og industri har størst vekstpotensial i Norge.
- Kunstig intelligens er den sterkeste enkeltdriveren for vekst, på tvers av alle næringer.
- Norge har Europas beste forutsetninger for å realisere AI-gevinster.
- Ren energi gir norsk industri et tidsbegrenset, men betydelig konkurransefortrinn.
- Ingen enkeltnæring kan erstatte olje og gass – veksten må komme bredt.
Om rapporten
Value in motion, Norges neste vekstkapittel, viser hvor vekstpotensialet i norsk økonomi ligger og hva som kreves for å realisere det. Analysen bygger på PwCs globale Value in Motion-analyse, som beskriver hvordan fem globale megatrender flytter verdier på tvers av næringer og land frem mot 2035. Ved hjelp av omfattende økonomisk modellering, er analysen tilpasset norske forhold. Den gir estimater for utviklingen i ulike næringer og to mulige scenarioer: det tillitsbaserte transformasjonsscenarioet og turbulente tider- scenarioet. Hvilket scenario som vil utspille seg og hvilken vekst vi vil lykkes med å skape det neste tiåret, avgjøres av veivalgene som tas de neste to til tre årene.
Utforsk hvilke områder som byr på muligheter for din virksomhet – velg bransje/sektor og region, eller klikk deg videre i grafikken under:
Feed‑domenet har det høyeste samlede vekstpotensialet i norsk økonomi
I det tillitsbaserte transformasjon‑scenarioet viser analysen at bruttoverdiskapingen i Feed kan øke med 27 prosent frem mot 2035. AI kan gi en vekst i verdiskapingen i Feed på 18 prosent.
Ren energi gir et forsprang få kan matche
Make‑domenet viser også sterk vekst frem mot 2035, drevet av kombinasjonen av teknologi og klimaomstilling. Analysen indikerer at AI‑drevet produktivitetsvekst kan bidra med 15 prosent, mens klimarelaterte vekstimpulser bidrar med ytterligere rundt 8 prosent i det tillitsbaserte transformasjon‑scenarioet.
Norge kan få størst AI-potensial i Vest-Europa
AI kan bli Norges viktigste katalysator for vekst det neste tiåret. Dette er fordi teknologien kan løfte produktiviteten i hele økonomien, samtidig. Vi ser at ansvarlig og bred adopsjon av kunstig intelligens kan øke norsk bruttoverdiskaping med 20 % innen 2035, men at gevinsten avhenger av veivalg: bruker vi AI til effektivisering alene, blir effekten lavere. Bruker vi AI til nyskaping og strategisk omstilling, blir effekten bredere og betydelig større.
PwCs CEO Survey viser at selskaper som bruker AI til å fornye forretningsmodellen ikke bare effektiviserer drift, men oppnår høyere marginer. Til tross for dette har bare 25 % av topplederne tatt fatt på de mest krevende omstillingene de siste fem årene, og kun 7 % av inntektene kommer fra helt nye forretningsområder.
For norske virksomheter er dette både en advarsel og en mulighet. De som handler nå, bygger et forsprang som blir stadig vanskeligere å innhente.
Tillit er en forutsetning for å realisere AI‑gevinster
Manglende styring kan svekke legitimitet og bremse adopsjon, mens frykt for erstatning av arbeidsplasser uten reell satsing på omskolering kan skape motstand internt. Uklare rammer og regulatorisk usikkerhet bidrar ytterligere til å hindre skalering. Samlet gjør dette manglende tillit til en reell forretningsrisiko som kan begrense verdiskapingen, selv der teknologien er tilgjengelig.
Risiko for strategisk feilallokering av AI‑investeringer
AI‑effekten varierer betydelig mellom domener. I noen er den transformativ, i andre mer støttende. En sentral risiko er derfor at virksomheter investerer tungt i AI der verdipotensialet er begrenset, samtidig som de undervurderer behovet for parallelle endringer i forretningsmodell og organisering. AI‑risikoen her handler dermed mindre om underinvestering og mer om feil investering, der teknologi ikke kobles tydelig nok til reell verdiskaping.
Feed: Teknologi avgjør veksten i norsk mat og sjømat
Norsk sjømatindustri eksporterte for over 181,5 milliarder kroner i 2025. Likevel skjer mye av verdiskapingen utenfor Norge. Vi eksporterer i stor grad råvarer, hel laks, fryst hvitfisk og ubearbeidet pelagisk fisk, og overlater foredling, merkevarebygging og marginer til andre land. Kun rundt 30 % av norsk sjømat bearbeides i Norge før eksport.
Frem mot 2035 peker tallene mot en fornyelse eller "reinvention" av verdikjeden, men omveltningen er i stor grad teknologidrevet. AI-basert kvalitetssortering, robotisert foredling og digital sporbarhet gjør det mulig å flytte verdiskaping tilbake til Norge, til tross for høyt lønnsnivå. Samtidig forsterker rammebetingelsene dagens verdilekkasje: EU-toll på bearbeidet sjømat er høyere enn på råvare, og infrastrukturetterslep langs kysten begrenser foredlingskapasiteten. Uten tilpasning risikerer næringen å forbli råvareleverandør mens andre fanger marginene.
Nøkkeltall Feed:
- Over 20 % mulig økning i brutto verdiskaping i det tillitsbaserte scenarioet innen 2035.
- 18 % mulig økning i verdiskaping fra kunstig intelligens og robotisering.
- Tollstrukturer, regulering og manglende infrastruktur langs kysten begrenser i dag norsk foredlingsandel – og må adresseres for å snu verdistrømmen.
– Norge er verdens nest største sjømateksportør, men fremtiden er ikke gitt. Mot 2035 ligger nesten hele veksten i Feed-domenet i vår evne til å ta i bruk kunstig intelligens og automatisering.
Make: Sterk samlet vekstimpuls i norsk industri
Make‑domenet representerer ikke bare industriell videreføring, men en ny fase i norsk verdiskaping. Der tidligere vekst var drevet av råvareuttak og volum, ligger fremtidens vekst i kombinasjonen av teknologi, lavutslippsproduksjon og høy industriell kvalitet.
Lykkes Norge med å utnytte dette mulighetsrommet, kan Make bli en av bærebjelkene i norsk økonomi etter olje og gass. Mislykkes vi, risikerer vi å tape både markedsandeler og konkurransekraft i et globalt kappløp som allerede er i gang.
Nøkkeltall Make:
15 % AI‑drevet produktivitetsvekst
Kunstig intelligens er den største enkeltbidragsyteren til vekst i Make‑domenet, gjennom automatisering, bedre ressursutnyttelse og mer presis produksjon.10 % klimadrevet vekstimpuls
Økt etterspørsel etter lavutslippsmaterialer og grønne industriløsninger gir norsk industri en tydelig oppside – særlig i markeder med strengere klimakrav.30 % samlet vekstimpuls (i det tillitsbaserte transformasjon‑scenarioet)
AI og klima virker forsterkende i Make‑domenet og gir klart høyere oppside enn i turbulent scenario.Klart største forskjell mellom scenarioer
Make er blant domenene med høyest gap mellom det tillitsbaserte transformasjon‑scenarioet og turbulente tider-scenarioet, avhengig av tempo i omstilling og teknologiadopsjon.300+ norske forsvars‑ og høyteknologibedrifter
Geopolitikk og økte europeiske forsvarsinvesteringer forsterker veksten i avansert manufacturing og dual‑use‑teknologi.
Les mer: Norwegian Oilfield Services report
Care: Helse kan bli et eksportområde for Norge
Globalt vokser behovene raskt, drevet av aldrende befolkning. Dette skaper etterspørsel etter løsninger som kan gjøre helsetjenester mer effektive, presise og skalerbare.
Norge trekkes frem som særlig godt posisjonert fordi vi har unike helsedata. Nasjonale helseregistre, biobanker og pasientdata gir et datagrunnlag som svært få land har. Dette er avgjørende for å utvikle og ta i bruk kunstig intelligens innen diagnostikk, behandling og persontilpasset medisin.
AI er helt avgjørende for å snu kostnadsvekst til produktivitetsvekst. Norge har et unikt fortrinn gjennom store helseregistre og datagrunnlag, som kan brukes både til bedre tjenester og nye eksportmuligheter.
Nøkkeltall Care:
- 20 prosent verdiskapingsbidrag fra kunstig intelligens
- Under 2 prosent negativ effekt fra klimaomstilling
– Helse er ikke bare en utgift som må kontrolleres. Det er et område der teknologi kan avgjøre om vi får et bærekraftig velferdssystem, og om Norge kan bidra med løsninger også utenfor egne grenser.
Move: Tidlige veivalg avgjør hvor mye som er igjen å hente
Få domener er like følsomme for politiske beslutninger som transport og mobilitet. Forskjellen mellom de to scenarioene rapporten skisserer er nesten dobbelt: 26,9 prosent samlet vekst dersom omstillingen lykkes, mot 15,3 prosent i et mer turbulent forløp. Det er sjelden et domene viser så tydelig hvor mye tempoet i omstillingen faktisk betyr.
For aktører i transportsektoren er signalet klart. Elektrifisering bør fremskyndes, ikke utsettes. Lavutslippsløsninger bør prioriteres i investeringsbeslutninger som tas nå, ikke i neste strategiperiode. Og markedet bør leses som det er i ferd med å bli – ikke som det har vært. Stadig flere kunder, både offentlige og private, belønner utslippsfri transport med kontrakter, marginer og langsiktige relasjoner.
De som venter, taper på to måter samtidig. Eksisterende fossildrevne eiendeler synker raskere i verdi enn mange budsjetter forutsetter, og posisjonene i nye verdikjeder blir tatt av andre mens man fortsatt utreder. Norge har en god utgangsposisjon her – lav fysisk klimarisiko gjør oss til en attraktiv leverandør i internasjonale logistikknettverk – men fortrinnet må omsettes i handling før det forvitrer.
Møt fremtiden er ikke et alternativ. Spørsmålet er bare om man gjør det først eller sist.
Move i tall:
- Samlet vekstpotensiale: 26,9 %
- Bidrag fra klimaomstilling i tillitsbasert transformasjon: 2 %
- Bidrag fra klimaomstilling i turbulente tider: 1 %
Build: Lav produktivitet gir stort forbedringsrom
Build dekker bygg, anlegg og eiendomsdrift. Dette er et domene med mange manuelle prosesser og lav produktivitetsvekst over tid. Nettopp derfor er potensialet stort.
Kunstig intelligens kan automatisere planlegging, drift og vedlikehold. Samtidig øker investeringsbehovet fordi klimaendringer fører til mer slitasje på infrastruktur og strengere krav til utslipp i bygging og drift.
Nøkkeltall Build:
- AI er den klart største vekstdriveren – kunstig intelligens kan automatisere planlegging, drift og vedlikehold, og gi et produktivitetsløft på nær 27 %.
- Lav historisk produktivitet = stort potensial. Build har hatt mange manuelle prosesser og svak produktivitetsvekst over tid, noe som gir uforholdsmessig stor oppside ved teknologiadopsjon.
- Økt investeringsbehov drevet av klima. Klimaendringer fører til mer slitasje på infrastruktur og strengere utslippskrav i bygging og drift, noe som krever store investeringer i vedlikehold, energieffektive bygg og grønn infrastruktur.
- Fortsatt fossilavhengig. Maskiner og anlegg i sektoren er fortsatt i stor grad avhengig av fossil energi, noe som gir både omstillingsrisiko og muligheter.
- Build er ett av tre domener (sammen med Feed og Make) trukket frem som å ha størst vekstpotensial i Norge.
- Når produktiviteten er lav, er forbedringspotensialet størst. Build-sektoren bør gripe muligheten kunstig intelligens gir til å automatisere planlegging, drift og vedlikehold og samtidig bruke omstillingen til å redusere avhengigheten av fossil energi.
Fuel and Power: Størst risiko i omstillingen
Dette domenet har størst nedsiderisiko i begge scenarioer. Etterspørselen etter olje og gass faller når klimaomstillingen lykkes. Samtidig øker investeringene i fornybar energi, men ikke raskt nok til å veie opp fullt ut.
For virksomheter og kapital i dette domenet er timing avgjørende. Sen omstilling gir større verdifall.
Nøkkelfunn:
- Størst negativ effekt av klimaomstilling
- Raskere verdifall i et scenario med ambisiøs klimapolitikk
- Omstilling skjer uansett, spørsmålet er tempo
– Energiselskaper må planlegge for lavere etterspørsel etter fossil energi og raskere verdifall i eksisterende eiendeler. Kapital må flyttes mot løsninger som er lønnsomme også i et strengere klimaregime
Govern and Serve: Styring og gjennomføring avgjør om omstilling lykkes
Govern and Serve omfatter offentlig styring, forvaltning og leveranse av fellestjenester. Domenet i seg selv er ikke en vekstmotor i modellen, men det spiller en avgjørende rolle for om resten av økonomien faktisk klarer å omstille seg.
Rapporten viser små direkte utslag i verdiskaping innen dette domenet. Likevel er effekten indirekte stor. Tempoet i regulering, planprosesser og gjennomføring påvirker hvor raskt investeringer kan realiseres i industri, energi, transport, helse og bygg. Når beslutninger tar lang tid eller rammer er uklare, øker risikoen og kostnadene i hele økonomien.
Govern and Serve avgjør derfor om klimaomstilling og teknologibruk skjer koordinert og kontrollert, eller fragmentert og dyrt. God styring gir fart. Svak styring skaper flaskehalser.
Nøkkeltall Govern and Serve:
- Stor indirekte betydning for alle andre domener
- Offentlig styring påvirker tempoet i investeringer, energiutbygging, infrastruktur og teknologiadopsjon.
- Selv med små modellutslag kan svake beslutningsprosesser få store konsekvenser for samlede kostnader og verdiskaping.
- Govern and Serve er en sentral forklaring på hvorfor tillitsbasert transformasjon gir høyere samlet verdiskaping enn et turbulent forløp.
– Aktører som leverer eller samhandler med offentlig sektor må forholde seg til at tempo i beslutninger og gjennomføring blir avgjørende. Lang saksbehandling og utydelige rammer er i seg selv en økonomisk risiko.
Fund and Insure: Risiko flyttes via finansielle porteføljer
Finans og forsikring påvirkes indirekte av klima og teknologi. Risikoen ligger i porteføljer med eksponering mot fossil og utslippsintensiv virksomhet.
Effektene er moderate i modellen, men avgjørende for kapitalflyt og stabilitet.
Nøkkelpunkter Fund and Insure:
- Indirekte klima og overgangsrisiko
- Verdifall i porteføljer slår direkte på balanse og soliditet
– Finansaktører må forstå hvordan klima og omstilling endrer risiko i porteføljene. Kapital som fortsatt vurderes etter historisk avkastning alene vil få større tap enn nødvendig.
Connect and Compute: Stabil høy betydning uavhengig av scenario
Dette domenet fungerer som en muliggjører for resten av økonomien. Effekten er høy både i et optimistisk og et mer turbulent scenario.
- Samlet vekst i tillitsbasert transformasjon: 26,6 %
- Samlet vekst i turbulente tider: 13,9 %
- Andel norske virksomheter med en KI-strategi i dag: 30 %
Les mer: Vekst i telecom-bransjen
– Digital infrastruktur er en forutsetning for at resten av økonomien i det hele tatt kan fungere og omstilles.
Omstillingsrisiko knyttet til klima krever raskere og tydeligere ledervalg
Klimarelatert omstillingsrisiko innebærer et tydelig krav om tidligere og mer aktive strategiske valg for norske virksomheter. Verdifall knyttet til strandede eiendeler og økte investeringsbehov oppstår raskere for virksomheter som venter med å tilpasse kapital, drift og forretningsmodell til en lavutslippsøkonomi.
Ledere bør derfor aktivt vurdere hvordan klimaomstilling påvirker kjerneverdikjeden, balansen og fremtidig inntjening, og bruke dette som grunnlag for kapitalallokering, porteføljevalg og investeringsprioriteringer. Det innebærer å fase ut eller omstille aktiviteter med høy klimapolitisk og markedsmessig risiko, samtidig som det investeres i løsninger og markeder der etterspørselen drives av lavutslippskrav. Tempo er avgjørende. Virksomheter som handler tidlig kan redusere risiko, styrke lønnsomhet og bygge varige konkurransefortrinn, mens de som avventer risikerer raskt verdifall, svekket finansierbarhet og tap av strategisk handlingsrom.
– For deg som sitter i ledergruppen innebærer dette et behov for dobbel strategi: å forsvare lønnsomhet mot økende omstillingskrav og samtidig angripe nye vekstmuligheter før fortrinnene utlignes internasjonalt.
Rundt halvparten av energibruken i Norge er fortsatt fossil
Selv om kraftsystemet er dominert av fornybar energi, er om lag 50 prosent av Norges samlede energiforbruk fortsatt fossilt, særlig innen industri og transport. Full klimaomstilling vil derfor kreve omfattende investeringer i elektrifisering, ny teknologi og infrastruktur.
Omstillingsrisikoen er størst i scenarioet der klimapolitikken lykkes
Et sentralt funn er at omstillingsrisikoen faktisk er høyest når klimaomstillingen lykkes. Grunnen er raskere utfasing av fossil virksomhet, høyere CO₂‑priser og rask reprising av kapital og eiendeler. For norske virksomheter betyr dette at verdifall og investeringsbehov kan komme raskere enn mange er forberedt på, særlig i utslippsintensive deler av økonomien.
Innsikt
Hvordan sikre fremtidens inntektsstrømmer?
Skal dere optimalisere det dere har, eller posisjonere dere for nye inntektsstrømmer dere ennå ikke helt ser konturene av? De som treffer riktig nå, vil ta en uforholdsmessig stor del av veksten.
Les mer
Innsikt
Tech endrer verden i en rasende fart
Teknologi påvirker alt. Fra hva vi spiser til hvordan vi bygger tillit hos kundene. Er du rask nok til å henge med på veksten?
Les mer
Tjenester
Vi leverer ikke bare teknologi. Vi leverer resultater.
KI‑løsninger som øker forretningsverdien.
Les mer
