Blockchain - teknologi som vil revolusjonere verden

Blockchain 

Blockchain er vurdert som en teknologi som vil revolusjonere verden. Teknologien har potensialet til å revolusjonere alt fra hvordan pengetransaksjoner, lån, forsikringsbevis, personlig identifisering, skjøter, lisenser og beviser blir distribuert og anvendt. Innen finans er blockchain spådd til å bli den store “bankdødaren” ved å etablere banking uten å trenge en bank

I 2009 ble artikkelen “Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System” publisert av en forfatter under pseudonymet Satoshi Nakamoto, hvor teknologien bak Bitcoin - Blockchain - ble beskrevet i detalj. Siden den tid har interessen for, og potensialet med, blockchain eksplodert. I løpet av det siste året har Bitcoin sett en dramatisk økning i etterspørsel med påfølgende prisøkning. Nettverkseffekten er soleklar - stadig flere investerer i Bitcoins, uten nødvendigvis å forstå underliggende teknologiske begrensninger, risiko eller anvendelse.

Les mer her om du ønsker fyldigere introduksjon til hva blockchain er, og mulighetene som ligger i teknologien.

I takt med oppmerksomheten rundt Bitcoin er investeres det store summer i blockchain løsninger. Det teknologiske hinderet for å sette opp en blockchain er heller ikke spesielt kostbart eller krevende. Store aktører som Microsoft og IBM tilbyr blockchain som en tjeneste (Blockchain-as-a-Service). Blockchain-plattformer som Hyperledger og Ethereum er åpen kildekode, og kan dermed anvendes og tilpasses uten lisenskostnader eller proprietære begrensninger.

Så hvorfor ser vi fortsatt såpass få vellykkede og virksomhetskritiske implementeringer av blockchain i drift, enda mindre viser finansbransjen tegn til disrupsjon som følge av blockchain. Er det hele en hype? En løsning som ikke har et reelt problem?

Hele saken leser du her

Vi kan trekke frem flere faktorer som begrenser anvendelsen av blockchains:

1. Blockchain er infrastruktur: 
   Det vil si at blockchain i seg selv ikke har noen verdi før du bygger en tjeneste på toppen. Lik et strømnett, vil du ikke oppleve mye verdi før du kobler til en lyspære. Men hvem er villig til å investere i infrastrukturen, før løsningene kommer på plass? God forståelse av teknologiens muligheter og begrensninger er nødvendig for å se verdien som kan tilføres og deretter løsningene.
   
   
2. Blockchain er et nettverk: 
   Blockchain er ofte sammenlignet med internett. Og i likhet med internett, har det begrenset verdi for ett enkelt selskap å utvikle en egen blockchain-løsning, om den ikke kan deles med noen flere aktører. For å sikre verdi, må man hensynta nettverkseffekten, der intensjonen er å oppnå kritisk masse av aktører som anvender nettverket. Konkurrerende nettverk kan derfor kansellere hverandre ut slik at ingen av dem oppnår den verdien som kreves gjennom kritisk masse. Å ta all kostnad for å etablere en blockchain-løsning kan medføre stor forretningsmessig risiko. Dette er kanskje den største begrensende faktoren for nyetableringer som satser på blockchain-teknologi.
   
   
3. Blockchain kan være i konflikt med regulatoriske krav: 
   Blockchain demokratiserer og distribuerer data. Dersom dataen i en blockchain vurderes som personsensitiv (noe betaling- og transaksjonsdata fort kan bli), og alle aktører i et nettverk får en kopi av alle data, bør hver aktør vurdere hvorvidt dataen er oppbevart på forsvarlig måte, og i henhold til formålet for datainnsamlingen. Videre tydeliggjør GDPR kravet om “right to be forgotten”, hvor en person kan kreve sine tilhørende data slettet, er ikke dette i utgangspunktet mulig i en blockchain, da hele sikkerheten ligger i kryptering og beregning av at historisk data ikke er blitt endret. I en slik distribuert modell kan gjøre det komplisert å skille mellom databehandleransvarlig og databehandler, og det finnes ingen sentral enhet man kan plassere ansvaret på.
   
   
4. Forsinkelse ved transaksjoner: 
   Gjennom erfaring med Bitcoin vet vi at det tar tid å verifisere hver enkelt transaksjon. Bitcoin for eksempel verifiserer rundt 7 transaksjoner i sekundet. Med stadig økende mengde transaksjoner og data, vil dette over tid bli enda tregere å få verifisert en enkelt transaksjon. I praksis vil det si at en tilsvarende blockchainplattform ikke er egnet til betaling f.eks. i butikk eller nettbetaling, da brukerne forventer langt raskere verifisering av betalingen basert på dagens teknologi for kortbetaling, enn det et blockchain-basert betalingsmiddel kan levere.
   
   
5. Banker og finansinstitusjoner har insentiver til å holde på dagens modell:
   Å være en trust part som kunder kommer til fordi man må ha en bank, og stoler på en bank, er grunn nok til ikke å rokke med det omdømmet. Å flytte trust fra en instans (banken) til majoriteten i et nettverk (tilgjengeliggjort ved blockchain) er som å forrykke hele balansen i bransjen. Den endringen skjer nok ikke fra innsiden.