– Bergen har på en måte levd og fungert innenfor sin egen høye borg, de syv fjell. Om vi mener alvor av å bli en ledende aktør på verdenskartet, om vi skal være senter for utvikling og innovasjon og et attraktivt valg for fremtiden - da må vi rive ned denne muren og tenke større, forteller Hallvard Aarø, regionsleder for PwC i Vest.
– Vi har et stort og uforløst potensial her i Bergen. Om vi vil nok, kan vi fort bli en internasjonal spydspiss i arbeidet med omstillingen verden står foran, forteller Hallvard, regionsleder for PwC i Vest.
Hallvard Aarø er bergenseren med Møre og Romsdal i blodårene. Barndomsårene ble tilbrakt i Elnesvågen, rett utenfor Molde, men veksten har stort sett foregått i Bergen. I dag leder han PwC på Vestlandet, og han tenker på fremtiden.
– Fremtiden? Den er åpen. Og da mener jeg veldig åpen. Vi kan snakke lenge om endringene som skjer så raskt, om at vi løper heseblesende bak teknologien og sette scenarier opp mot hverandre. Men, det tar oss ingen steder.
Vi må ta grep og vi må skape bevegelse. Vi må tilrettelegge, gjennomføre og utvinne potensialet Bergen og Vestlandet sitter på. Det starter med å dele kunnskap om alle mulighetene som allerede finnes i denne byen. Bidra til fremveksten av innovasjon, utvikling av nye forretningsmuligheter og sørge for at vi får et pulserende næringsliv hvor endring skjer. Da blir Bergen en interessant by for talentene - og da er vi i gang, forteller Aarø.
Vi har et stort og uforløst potensial her i Bergen. Om vi vil nok, kan vi fort bli en internasjonal spydspiss i arbeidet med omstillingen verden står foran.
– Bergensere er kjent for å være høylytte, men pussig nok snakker næringslivet med innestemme om alle mulighetene som finnes her. Vi er nok ikke gode nok til å vise oss frem, sier Hallvard.
– Som student ved Norges Handelshøyskole, tilbake på tidlig nittitall, var jeg veldig sikker på hva jeg ville å jobbe med. Jeg skulle bli revisor, og aller helst jobbe innenfor sjømatbransjen.
Men, om det var i Bergen jeg skulle jobbe og bo, det var jeg veldig usikker på. Var det jobb til meg her? Hadde selskapene behov for meg og var oppgavene spennende og utviklende nok? Fantes det et dynamisk, utfordrende og ambisiøst næringsliv i denne byen?
Jeg hadde ikke peiling.
Faktisk var det Tone som bestemte dette. Tone, som jeg nå har vært gift med i 24 år. Heldigvis var hun veldig tydelig på både mulighetene og ønskene hun hadde for oss - og jeg er veldig glad det også innebar et liv i Bergen, og i PwC, forteller Aarø.
Poenget mitt er at næringslivet, den gang, ikke ga lyd fra seg eller lokket oss med mulighetene som fantes. Den dag i dag er dette også tilbakemeldingen fra kommende generasjon - de vil bli overbevist om at Bergen er svaret. Hvordan kan vi forvente at de velger å bosette seg her, om de ikke ser potensialet som finnes?
– Er det én ting Bergen og næringslivet mangler, så er det folk. Vi kan ikke konkurrere på det. Foreløpig! Men, om selskaper og aktører snakker sammen, samarbeider og opparbeider tillit til hverandre - ja, da står vi sterkt i enhver konkurranse der ute. Da er kompetansen bredspektret, og rommet for utvikling og innovasjon åpnes opp. Da får vi bevegelse og utvikling og vi skaper positive ringvirkninger som gjør Bergen til et spennende valg, fortsetter Aarø.
– Vi har akademia og vi har forskningsinstitusjoner. Vi er verdensledende på hav- og sjømatnæringen. Vi har shipping, kraft, energi og vi har en sterk finansnæring. I tillegg er vi en levende og skapende kulturby. Den største muskelen vår er variasjonen, og nøkkelen ligger i samarbeid og samspill. Vi har et vanvittig uforløst potensial her i Bergen. Om vi vil nok, kan vi fort bli en internasjonal spydspiss i arbeidet med omstillingen verden står foran, forteller Hallvard.
– Næringslivet har en plikt til å oppdage og utvikle de nye talentene. Vi må gi dem muligheter og spillerom. Like viktig er det at vi bidrar til å gjøre Bergen til et attraktiv valg for dem - at vi tiltrekker dem og at de blir værende.
Velger talentene å bli i Bergen etter endt studie, jobber sammen på tvers av bransjer og utvikler “kunnskapsbyen” - da blir vi en viktig pil på verdenskartet
I dag befinner de viktigste klyngemiljøene seg i Bergen, og dette arbeidet åpner opp muligheter og vil gi resultater, i følge Hallvard.
– Klyngene på Vestlandet spiller en viktig rolle i arbeidet med å posisjonere og forsterke konkurranseevnen til norske bedrifter på det internasjonale markedet. Her møtes etablert næringsliv, gründere, investorer, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. Aktører, som ellers ikke snakker sammen, ser plutselig nytten av hverandre.
Et godt eksempel er Mongstad - Norges største forsyningsbase. Norges største industrielle klynge med 59 bedrifter og 2400 ansatte. Dette er Norges travleste havn med 2400 årlige skipsanløp og Nord-Europas største raffineri. Her jobbes det nå med et svært sirkulærprosjekt hvor målet er å omstille Norges største punktutslipp for CO2 - dette ved å sette sammen aktører som kan dekke en hel verdikjede, hvor alle aktørene er avhengige av hverandre.
Næringslivet står overfor komplekse og utfordrende omstillinger, og jeg tror ikke det er mange virksomheter som klarer denne oppgaven alene. Her har vi alt å vinne sammen!
Hva skjer feks med all overskuddsvarmen fra det enorme raffineriet? Hva kan vi gjøre med avfallet? Skal det gå til spille eller kan det brukes til noe?
Landbasert oppdrett er på trappene i denne industriparken, og da vil overskuddsvarmen komme til sin rett, ved bl.a. oppvarming av vann. Det planlegges også å etablere enorme drivhus i samme park - for fremvekst av mat - også disse aktørene vil kunne bruke overskuddsvarmen som stammer fra raffineriet.
Equinor, termisk varme og landbasert oppdrett - i utgangspunktet et utopisk trekløver.
– Men det er det ikke. Her settes aktører sammen i en industripark. Tre helt ulike selskap som aldri har tenkt tanken at de trenger hverandre - og plutselig finnes det mange muligheter til å drive mer miljøeffektivt og mer sirkulært.
I slike prosjekter spiller PwC en viktig rolle. Med våre over 360 000 ansatte og med et enormt nettverk, kjenner vi mange aktører. Vi kan sette de ulike aktørene i samme rom - som fasilitator og tilrettelegge for samarbeid som ellers ikke ville funnet sted uten at noen tar initiativet, sier Hallvard.
I januar 2025 flytter PwC inn i ikoniske Sundt, og blir byggets største leietaker. De aller fleste kjenner til Sundt, men færre kjenner den unike historien. De store vyene fra 1938 om å ta «Verden til Bergen» er like aktuell i dag, og helt i tråd med Aarøs visjon for Bergen som næringslivsby. – Dette er et grep jeg gjør for å utvikle både PwC og alle våre ansatte, men det vil også være et viktig bidrag på veien mot et mer levende og dynamisk næringsliv i Bergen. (Foto:DNB Eiendom)
– Det er viktig for meg å påse at PwC forblir en sentral aktør som bidrar til utvikling og verdiskaping. Det handler om å gjøre seg tilgjengelig både som arbeidsgiver, som samarbeidspartner og for kundene våre.
Nå ligger PwC-kontoret i Bergen nydelig til allerede i Sandviken. Men vi skal være enda tettere på! I januar 2025 flytter jeg hele kontoret til hjertet av Bergen og inn i Sundt-bygget. Dette vil være med å løfte oss som selskap, og jeg er sikker på at det vil føre til et mer levende bybilde hvor møteplassene blir bedre og mer frekvente.
I tillegg vil PwC bli en enda mer attraktiv arbeidsgiver for de kommende talentene - med en så sentral beliggenhet, midt i kjernen av der verdiskapingen skjer. Dette er et grep jeg gjør for å utvikle både PwC og alle våre ansatte, men det vil også være et viktig bidrag på veien mot et mer levende og dynamisk næringsliv i Bergen.
Jeg håper at flere gjør som oss. At vi i nær fremtid vil få et sentrum som inspirerer og tilrettelegger for tettere samarbeid og samspill.
Bergen er en god og trygg gammel venn - men hen har ikke spilt ut sitt reelle potensial ennå, avslutter Hallvard.