Beste praksis for effektiv krisehåndtering

30/03/20

- Mange ledere har virkelig fått teste virksomhetens krise- og beredskapsplaner, og deres evne til å respondere på en akutt krise, sier Mats Ruge Holte, direktør i PwC og fagansvarlig samfunnssikkerhet og beredskap.

- Mange ledere har virkelig fått teste virksomhetens krise- og beredskapsplaner, og deres evne til å respondere på en akutt krise, sier Mats Ruge Holte, direktør i PwC og fagansvarlig samfunnssikkerhet og beredskap.

Korona setter krisehåndteringen på prøve

Som direkte følge av COVID-19 har norske myndigheter valgt å iverksette en rekke inngripende tiltak. Endringene påvirker alle deler av samfunnet, og har ført til lock down av aktiviteter og delvis isolasjon av innbyggere. 

- Mange ledere har virkelig fått teste virksomhetens krise- og beredskapsplaner, og deres evne til å respondere på en akutt krise, sier Mats Ruge Holte, direktør i PwC og fagansvarlig samfunnssikkerhet og beredskap. - Kriseledelse og krisehåndtering er noe av det mest krevende en leder vil stå overfor. Det er i motgang og kriser at vi viser hvem vi er, og dette synliggjøres gjennom hva vi gjør. Eller hva vi ikke gjør, sier Holte. 

Her er hans råd til god krisehåndtering

Organiser et kriseteam for å koordinere respons

- Første steg er å etablere et kriseteam med klare ansvarsområder og en struktur for arbeidsstrømmer og kriserespons, sier Holte.  

Hva gjør du når krisen inntreffer? 

  • Etabler klare roller, ansvarsområder og mål.
  • Lag en struktur for kriserespons med etablerte arbeidsstrømmer
  • Bli enige om hyppighet og format på møter og hvordan gruppen skal jobbe sammen.
  • Lag en kommunikasjonsstrategi for å engasjere viktige interessenter som kunder, leverandører og interne ansatte.
  • Etabler en plattform for å rapportere hendelser som påvirker dere.

Kartlegg sannsynlige og worst-case scenarioer 

- Scenarioplanlegging er et godt verktøy i en krise. - Det gir ledelsen bedre oversikt over tilgjengelige ressurser og synliggjør hvilke grep de kan ta for å møte alternative fremtider på kort og lang sikt, sier Holte. Scenarioplanlegging gir bedre og sikrere beslutningsgrunnlag, og bidrar på denne måten til å redusere risiko. 

- Når man jobber med scenariobygging tegner man opp ulike alternative fremtider basert på fakta, tilgjengelig informasjon og kunnskap fra et bredt spekter av kilder og tidligere erfaringer, sier Holte. 

Slik går du frem

Lag sannsynlige og worst-case scenarier ved å vurdere hvordan ulike faktorer påvirker virksomheten din. 

1. Hva er risikoene?

Her er det relevant å vurdere virkningen av faktorer som: 

  • Nedstengning av skoler, universiteter, restauranter, hoteller og stopp i reisevirksomhet
  • Stans i egen produksjon grunnet nedstengning 
  • Permitteringer av ansatte
  • Forstyrrelser i forsyningskjedene og redusert økonomisk aktivitet
  • Oljeprisfall og/eller ekstreme bevegelser i kronekursen
  • Pengepolitisk stimuli og regjeringens krisepakker
  • Økt etterspørsel etter enkelte varer og endret produktmiks
  • Reforhandling av avtaler med leverandører/tredjeparter
  • Utsettelse av større innkjøp/ investeringer
2. Hva er konsekvensene?

Kartlegg hva de ulike risikoene vil betyr for ditt selskap. Hva er den  potensielle innvirkningen på områder som:

  • Omdømme: Hvordan vil håndteringen påvirke virksomhetens omdømme?
  • Økonomi: Hvordan vil det påvirke likviditetssituasjonen på kort og lang sikt? 
  • Operativ evne: Hvordan vil krisen påvirke virksomheten evne til å levere tjenester og produkter til samfunnet? Hvem er de mest kritiske nøkkelpersonene internt i virksomheten? Hva er de mest sentrale arbeidsprosessene?
  • Liv og helse: Hvordan vil virksomhetens egne ansatte bli påvirket av COVID-19? Hvordan sikrer virksomheten at man følger retningslinjer knyttet til smittereduksjon fra myndighetene? Hvilket nivå kreves av beredskap? 
3. Hvilke tiltak skal iverksettes?

I lys av konsekvensene vurderer man:

  • Hvilke tiltak kan motvirke de potensielle konsekvensene?
  • Hvilke handlinger bør prioriteres?
  • Hvem skal gjøre hva?
  • Hvordan skal ledelsen kommunisere? 

Løpende justeringer underveis 

- Når den mest akutte fasen av krisen er over, bør virksomheten gjøre løpende vurderinger av krisehåndteringen, og justere etter behov, sier Holte. 

Evaluer følgende punkter:

  • Ta en gjennomgang av krisehåndteringen så langt. Adresser svakheter i beredskapsarbeidet og juster plan og tiltak etter behov. 
  • Gjennomfør en ny risikovurdering basert på den nye fasen selskapet befinner seg i.
  • Evaluer og gjør en tilpasning av virksomhetens krisekommunikasjonsplan.

Gjenopprettelsesfasen: I etterkant av krisen 

- I etterkant av en krise, sitter ledelsen med en unik mulighet til å justere og gjøre forbedringer i virksomhetens sikkerhets- og beredskapsarbeid - en mulighet man absolutt bør benytte seg av, sier Holte. 

Ledelsen bør se nærmere på: 

  • Hvorledes eksisterende ordninger egentlig fungerte. Gjør en mer omfattende evaluering av hendelsen og virksomhetens respons.
  • Basert på en vurdering av hva som har fungert og ikke, justeres og oppdateres tiltak og planer, eksempelvis: forebyggende tiltak, krise- og øvelsesplan, andre relevante planverk, plan for tilgang på spesifikke ressurser osv.  

 

PwC tilbyr en rekke sikkerhetstjenester

Har din virksomhet behov for å gjøre en enkel «helsesjekk» av egen beredskap? Kartlegge risiko og etablere en sikkerhetsstrategi for å verne dine viktigste verdier?

Få på plass kontinuitets- og beredskapsplaner, lede beredskapsøvelser eller bistå i krisehåndtering?

Ta gjerne kontakt med oss i PwC for en uforpliktende prat.

PwCs rådgivere har omfattende erfaring med beredskapsrådgivning fra alle sektorer, og innenfor både privat og offentlig sektor.

 

Kontakt oss

Mats  Ruge Holte

Mats Ruge Holte

Direktør, Leder for sikkerhet, beredskap og krisehåndtering, PwC Norway

Tlf: 952 60 122