CBAM - en oppdatering om karbontoll på import til EU

EU har jobbet med lovforslaget i over to år, og i slutten av april vedtok medlemslandene å godkjenne avtalen med Europaparlamentet. Ordningen har oppstart med en testperiode fra oktober 2023 og innføres fullt etter testperiodens utløp fra 1. januar 2026.

Økt karbonpris ved import for å unngå karbonlekkasje

Innføringen av karbontollen er en av de viktigste reformene som ligger i den omfattende «Fit for 55»-pakken som Kommisjonen la frem i juli i fjor.

CBAM-ordningen vil pålegge en karbonpris på import av et målrettet utvalg produkter. Dette vil gjelde produkter innen segmenter som elektrisitet, gjødsel, jern, stål og aluminium. Formålet er å sikre at ambisiøse klimatiltak i Europa ikke fører til «karbonlekkasje», dvs. at produksjon flyttes til land med mindre etablert klimapolitikk.  

Manglende initiativ fra Norge?

Finansdepartementet har bekreftet at Norge ikke kommer til å innføre tilsvarende regler ved import av slike varer fra 3. land, når startskuddet går i EU i oktober. Norge har i lengre tid vært i en posisjon der det utredes om CBAM er EØS-relevant eller ikke. Utenriksdepartementet har nå konkludert med at ordningen ikke er EØS-relevant, men at det kan være i Norges interesse å slutte seg til ordningen likevel. En vurdering som man må kunne si det har blitt brukt i overkant lang tid på. 

Myndighetenes mangel på initiativ i denne saken har nå blitt satt under press, og i et felles brev fra LO, NHO, Norsk Industri, Industri og Energi og Fellesforbundet ber de regjeringen å slutte seg til EUs karbontoll så fort som mulig.

Riktignok har Norge noen særinteresser knyttet til ønske om å fortsette å støtte kraftkrevende industri, men i denne saken virker Norges forhold til EU's klimamål veldig bakpå. CBAM henger sammen med EU sitt kvotemarked ETS (Emission Trading System), som Norge allerede er en del av, så det spørs om det har vært konstruktivt å bruke tiden på å diskutere om det formelt sett er "EØS-relevant".

Neste steg er at Efta-landene (Norge, Island og Liechtenstein) på selvstendig grunnlag skal vurdere om de mener lovene skal inn i EØS-avtalen. Deretter skal dette avklares med EU. Det pågår nå en prosess med EU hvor partene skal møtes i juni 2023.

Rammes norske virksomheter?

CBAM vil påvirke norske selskaper som importerer CBAM-varer som er produsert utenfor EØS til EU. Dette gjelder for eksempel varer som skal bearbeides i EU og varer som norske bedrifter kjøper og videreselger. Innførsel av varer til EU med norsk opprinnelse, omfattes ikke av CBAM-reglene.

Finansdepartementet mener at  CBAM-reglene ikke vil påvirke norsk næringsliv før  utfasingen av gratiskvoter begynner i 2026. 

Flere store norske aktører innenfor bransjen er ikke like avslappet. Blant annet uttalte aluminiums-giganten Hydro, i et intervju med Tekniske Ukeblad i 2022, at de fryktet økt karbonlekkasje med EUs opplegg for karbontoll 

Etter dagens regelverk benyttes en Co2-kompensasjonsordning for kraftkrevende industri som et virkemiddel for å hindre karbonlekkasje i Norge. Å erstatte eksisterende ordning med CBAM kan potensielt ha store konsekvenser. En av endringene vil være at dagens kostnadsfordel ved å benytte norsk vann- og vindkraft forsvinner. 

Å bedrive produksjon i Europa er en kostnadsutfordring, og i mange tilfeller er høye kraftkostnader og andre kostnadsulemper vanskeligere å håndtere enn selve CO2-fotavtrykket. Det er i CBAM-systemet ikke signalisert at økte produksjonskostnader i Europa, som følge av bortfall av frikvoter og CO2-kompensasjon, vil kompenseres. 

I verste fall vil dette kunne føre til ytterligere karbonlekkasje, og skyve industriproduksjon ut av Norge. Prøveperioden for CBAM starter opp i oktober i år, og skal løpe ut 2025. Etter endt prøveperiode skal EU-kommisjonen utarbeide en rapport , der blant annet momentene over skal med i vurderingen.