{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
Denne saken handler om en person som bodde i Norge fra 2014 til 2018, men flyttet til Tyskland 1. januar 2019. Skatteetaten anså vedkommende som fullt skattepliktig for formue i Norge for 2018, og la til en tilleggsskatt på 20 %. Skatteklagenemnda måtte avgjøre hvilket tidspunkt som var avgjørende for formuesskatteplikt: 31. desember 2018 eller 1. januar 2019.
Nemnda konkluderte med at formuesskatteplikten avhenger av om skattyteren var bosatt i Norge 1. januar i fastsettingsåret, i tråd med lovens klare ordlyd. Dette ga skattyteren fullt medhold, og vedkommende ble ikke ansett som skattepliktig for 2018.
Avgjørelsen kan føre til en endring i praksis fem år tilbake, og berørte enkeltpersoner kan kreve feilaktige skattefastsettinger endret. Om dette blir siste ord i saken, avhenger av om noen utfordrer avgjørelsen innen seks måneder.
Her er en oppsummering av de viktigste problemstillingene i vedtaket og hva det betyr for de som er berørt.
Skattyter bodde i Tyskland 1. januar 2019, og fylte derfor ikke inn informasjon om formue i sin norske skattemelding for 2018
Saksforholdet
Saken gjaldt en person som hadde bodd og jobbet i Norge i perioden 2014-2018. Skattyter bodde i Tyskland 1. januar 2019, og fylte derfor ikke inn informasjon om formue i sin norske skattemelding for 2018. Da skattyter ikke fremla opplysninger om global formue, fattet skattekontoret vedtak hvor skattyter ble ansett for å være fullt ut skattepliktig for formue til Norge. Vedkommende ble også ilagt tilleggsskatt på 20%.
Spørsmålet for Skatteklagenemnda
Spørsmålet var hvilket tidspunkt som var avgjørende for vurderingen av om en personlig skattyter er formuesskattepliktig til Norge etter skatteloven (sktl.) § 2-1 (7). Bestemmelsen innebærer at skatteplikten avgjøres basert på skattyters tilknytning til Norge på et konkret tidspunkt, og Skattetaten hadde lagt til grunn 31. desember 2018. Skattyter anførte på sin side at 1. januar 2019 var det korrekte tidspunktet.
Skattyters syn har klar støtte i ordlyden i sktl. § 2-1 (7), som klart sier at formuesskatteplikt er betinget av at skattyter er bosatt i Norge "1. januar i det år skatten fastsettes", og det var nettopp den klare ordlyden som skapte hodebry for Skatteklagenemnda. I en tidligere tingrettsdom fra 2012 som gjaldt et sammenlignbart tilfelle, UTV-2012-1777, var ordlyden fraveket til fordel for forvaltningspraksis og juridisk teori.
Skatteklagenemda sluttet seg til sekretariatets innstilling, der det ble foretatt en nøye gjennomgang av relevante lovbestemmelser, forarbeider, den nevnte tingrettsdommen, juridisk teori og Skatte-ABC. Nemnda fant at det siden 1989 har vært en praksis med å tolke sktl. § 2-1 (7) utvidende til at 31. desember i inntektsåret er det relevante tidspunktet. Det er denne praksisen som tingretten i 2012 bygget sin avgjørelse på, og som Skatteetaten i 2021 baserte sitt vedtak på. Nemnda landet likevel på motsatt konklusjon.
Hovedargumentene for kursendringen
I motsetning til tingretten fant ikke nemnda tilstrekkelige rettskildemessige holdepunkter for å fravike den klare ordlyden i sktl. § 2-1 (7). Hverken lovforarbeider, juridisk teori eller rettspraksis kunne legitimere et annet tolkningsresultat enn 1. januar i fastsettingsåret.
At det forelå en sammenlignbar rettskraftig dom på området ble ikke avgjørende for konklusjonen. Tingrettsdommen ble ilagt begrenset vekt av flere årsaker:
- Tingretten foretok ingen drøftelse av betydningen av at sktl. § 2-1 (7) har en klar ordlyd. Nemnda mente dette burde vært gjort, særlig ettersom ileggelse av skatteforpliktelser er innenfor legalitetsprinsippets område, der det er særlige tolkningsprinsipper.
- Nemnda var uenig i hva som kan utledes av de forarbeidene som tingretten baserer sin vurdering på. Nemnda var av den oppfatning at lovgiver mente å foreta en realitetsendring da tidspunktet for vurdering av skatteplikt for formue ble flyttet til første dag i skatteåret.
- Nemnda fant tingrettens fremstilling av teori som mangelfull, og mente at rettskildebildet er mer nyansert enn hva som fremkommer i dommen.
Ved gjennomgangen av de relevante lovforarbeider fant nemnda at de ulike forarbeidene som det er referert til i rettspraksis og forvaltningspraksis tar opp flere ulike problemstillinger, men at tidligere praksis har medført en sammenblanding av ulike rettslige problemstillinger. Dette knytter seg særlig til forholdet mellom formuesberegningen og formuesskatteplikten. Beregningen av formue gjennomføres teknisk sett den 1. januar året etter inntektsåret (ved midnatt mellom 31/12 og 1/1) med virkning for foregående inntektsår, og det er forholdet mellom dette tidspunktet og tidspunktet vurdering av skatteplikt som etter nemndas syn har vært blandet sammen i tidligere praksis. Nemnda fant imidlertid at forarbeidene ikke kunne underbygge at ordlyden i sktl. § 2-1 (7) skal forstås som “ved kalenderårets utgang", særlig sett hen til den klare ordlyden.
Nemnda la for øvrig vekt på at uttalelser i etterarbeider og juridisk teori, som Skatteetatens tolkningspraksis i stor grad bygger på og som det refereres til i vedtaket, i seg selv har liten rettskildemessig vekt og i en viss grad har vært preget av gjensidige henvisninger.
Skatteklagenemda kom til at formuesskatteplikten er betinget av at skattyter i saken var bosatt 1. januar i fastsettingsåret.
Skatteklagenemndas konklusjon
Nemnda var enig i at den lange og faste forvaltningspraksisen, tingrettsdommen fra 2012 og uttalelser i juridisk teori fører tvil inn i saken. Samtidig vurderte nemnda det slik at tvilen var skapt av forvaltningspraksis, den nevnte tingrettsdommen og juridisk teori, og ikke av selve lovteksten. For å underbygge resonnementet viste nemnda til at lovteksten gir lite rom for tolkninger, noe som blir tydelig dersom ordlyden leses i sammenheng med sktl. § 2-1 (3), som gjelder emigrasjon.
Skatteklagenemda kom til at formuesskatteplikten er betinget av at skattyter i saken var bosatt 1. januar i fastsettingsåret. Skattyter fikk dermed fullt ut medhold, og ble ansett for å ikke være formuesskattepliktig til Norge for inntektsåret 2018.
Om dette er siste ord i saken, vet vi først om seks måneder når søksmålsfristen utløper.
Veien videre - hva nå?
Denne kursendringen vil trolig gi grunnlag for en endring av praksis fem år tilbake i tid. Dette innebærer at enkeltpersoner vil kunne kreve feilaktige fastsettinger endret, ved å sende inn nye skattemeldinger, fortrinnsvis med et skriv med henvisning til utviklingen som har skjedd.
Vi i PwC har kompetanse på området og kan bistå med å kreve endring av formuesskatten tilbake i tid, og rådgi på andre spørsmål knyttet til personbeskatning. Det er bare å ta kontakt med oss for en uforpliktende prat.
Kontakt oss
Hold deg faglig oppdatert
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om forretningsjus rett i din mailboks.
Våre eksperter bistår deg
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}