PwC | Norge

– Det blir definitivt lettere å investere grønt

05/12/19

EU vil gjøre det enklere for en bank å gi finansiering og forsikring til en bærekraftig virksomhet, som for eksempel et solcelle-selskap. Motsatt ønsker de å gjøre det dyrere for banken å låne ut penger til brune prosjekter.

I 2020 blir det enklere å investere i selskaper som gjør verden til et bedre sted, og vanskeligere å drive grønnvasking.

Aldri før har interessen for bærekraftige finansprodukter vært større. Ifølge tall fra finansbransjens globale organisasjon Institute of International Finance (IIF) har investeringer definert som «bærekraftige» hatt en økning på rekordhøye 30 prosent det siste året.

Men hvor trygge kan vi være på at investeringene faktisk er bærekraftige? Og hvor sikre er finansbransjen selv på at virksomhetene de grønnstempler faktisk er grønne?

Endelig en felles definisjon på hva som er «bærekraftig»

Uklare kriterier har gjort at flere har etterlyst standarder og omforente begreper for hva som er grønt. De siste ukene har også mediene varslet ved å sette røde flagg på enkelte såkalte bærekraftige fond.

– I dag ser vi noen ganger at investeringer stopper opp, fordi vi ikke har en felles definisjon på hva som er bærekraftig. For en vanlig kunde er det veldig krevende å finne ut hva man egentlig investerer i, sier Daniel Næsse, advokat og direktør i PwC.

Med ny handlingsplan for finansiering av bærekraftig vekst, håper EU-kommisjonen å få på plass en felles grønn forståelse i bransjen.

– Kort forklart blir det enklere for finanssektoren å måle og gjøre gode vurderinger av hva som er bærekraftig. Vi vil gå fra overordnede politiske målsetninger til konkrete lover for å nå bærekraftsmålene. Flere kort må på bordet og vi får et felles sett med begreper, standarder og metoder, sier Næsse.

- Det diskuteres nå å utvide klassifiseringen til å gjelde samtlige finansielle produkter, ikke bare de som markedsføres som bærekraftige. Etterhvert vil det også komme nye kategorier med lavkarbon-referanseindekser, standardisering av grønne obligasjoner og EU-miljømerke for grønne finansielle produkter, sier Daniel Næsse, advokat og direktør i PwC.

Flere tvinges til god bærekraftsrapportering og vurdering av klimarisiko

- Bankene vil være helt avhengige av at selskapene de investerer i er åpne og rapporterer på en presis måte, sier Næsse.

For det er ikke bare bank og finansbransjen som pålegges strengere krav til bærekraftsrapportering og risikovurdering. Reglene treffer finansiering, og dermed også investeringer - sånn sett gjelder reglene for alle selskaper det investeres i.

- Det er et smart trekk av EU å fokusere på finansiering. EUs finansielle sektor forvalter mer enn 100 billioner euro. Endringer i regelverk vil derfor ha stor innvirkning på hvordan penger forvaltes og hva det investeres i. Ved å bruke finansiering som gulrot og pisk, overføres reguleringene for bærekraft til alle andre bransjer på en utrolig effektiv måte, sier Hanne Løvstad, bærekraftsdirektør i PwC.

Med den nye handlingsplanen vil aktører som tilbyr bærekraftige produkter og investeringer pålegges å opplyse om bærekraftsrisiko, og hvordan og i hvilken grad de benytter klassifiseringssystemet. - Det vil igjen hjelpe investorer til å gjøre mer bevisste investeringsvalg, sier Næsse.

Det blir definitivt lettere å investere grønt, sier Hanne Løvstad, bærekraftsdirektør i PwC. Hun leder PwCs bærekraftsteam, som til daglig jobber tett med advokater, teknologer og finansielle rådgivere.

Blir vanskeligere å låne penger til brune prosjekter

- Det kommer nye kapitalkrav knyttet til virksomheter som enten bidrar til eller er særlig utsatt for klimaendringer. I praksis blir det dyrere for bankene å låne ut penger til brune prosjekter, som for eksempel et kullkraftverk, og mindre attraktivt for investorene å investere i brune selskaper. Dette vil ha en betydelig påvirkning på kapitalforvaltere og fondsbransjen, sier Næsse.

Ved å bruke finansiering som gulrot og pisk, overføres reguleringene for bærekraft til alle andre bransjer på en effektiv måte.

Hanne Løvstad, bærekraftsdirektør i PwC

Dette bør du tenke på allerede nå

Kartlegg hvilke krav som vil gjelde for de ulike delene av virksomheten

– Det kommer egne krav for bank, forsikring og kapitalforvaltning. Er du DNB, treffes du av alt. Er du derimot en mindre bank, må du kanskje bare forholde deg til deler av regelverket, sier Løvstad. Under finner du en oversikt over hvordan ulike type foretak vil påvirkes av de reglene som det allerede finnes konkrete forslag på.

Fastsett foretakets strategi og ambisjonsnivå på området for bærekraft og bærekraftsrisiko

– Om man ikke allerede har stilt seg dette spørsmålet, er det på høy tid. Ønsker dere å følge regelverkets minimumsnivå, eller å ta en ledende posisjon for å utnytte mulighetene? Jeg tror det absolutt smarteste er å etterstrebe en ledende posisjon. Det kan gi et konkurransefortrinn, også når bærekraft etterhvert blir mer mainstream. Kunder med tydelige bærekraftspreferanser vil velge den virksomheten med sterkest profil, sier Løvstad.

Kartlegge gap mellom dagens status og regelverkskrav eller foretakets ambisjon, og legg en plan for arbeidet fremover

– Fordi det frem til i dag ikke har eksistert et felles klassifiseringssystem, må bransjen starte fra scratch med å klassifisere hvert enkelt produkt, tjeneste eller investeringsobjekt. Her gjelder det å starte tidlig med å legge en langsiktig plan for hvordan virksomheten over tid skal skaffe seg en fullstendig oversikt, sier Løvstad.

Hun forsetter: De fleste IT systemer som brukes i dag, har ikke funksjoner til å tagge grønne produkter eller merke kunders virksomhet. En strategi kan være å gå gjennom alt du har og tagge på nytt. Alternativt beslutte at alle nye prosjekter fra 2020 skal tagges. Da vil du kanskje ha oversikt over alt etter ti år.

– Banker er allerede pålagt å forstå kundens risikoprofil. Med de nye bærekraftsreglene fra EU, pålegges de også å forstå kundens bærekraftspreferanser. Det betyr at du som rådgiver i en bank skal vite om kunden er villig til å investere i olje, eller bare i fornybare fond. Dersom dere ønsker å ta en ledende posisjon på bærekraft, er dette et tiltak det er smart å implementere allerede nå. På tjenestedesignspråket er dette et klassisk eksempel på å «dulte» kundene i riktig retning. Sannsynligheten for at flere vil velge grønt, hvis de alltid får spørsmål om det, er høy.

Bærekraftsarbeid bør ikke være et isolert område, men integreres i foretakets beslutninger fra toppnivå og nedover

– Det blir viktig å bygge en kultur for bærekraft, der absolutt alle i virksomheten kjenner sin rolle i bærekraftsarbeidet. Og så må du ha god kommunikasjonsflyt opp til ledelsen og styre, og tilbake ut i organisasjonen, sier Løvstad.

Taksonomien er bare startskuddet

På nyåret kommer det et klassifiseringssystem (se faktaboks om taksonomi) som skal gjøre det tydeligere hva som er en bærekraftig aktivitet.

- Det viktigste å ta inn over seg er at klassifiseringssystemet kun er startskuddet. Fra nyåret kommer det tre nye forordninger (se faktaboks om de første endringene), og de neste 2–3–4 årene kommer det nye EU-regler og -direktiver på løpende bånd, sier Næsse.

Vi kan forvente at EU vil inkludere bærekraftskrav i kapitalkrav, kredittrating og regnskapsregler. Regler for selskapsstyring vil bli påvirket i større og større grad.

En fellesnevner i forhold til klimaendringer er at foretakene skal vurdere både

hvordan foretakets virksomhet og investeringer påvirker klimaet og
hvordan klimaendringene vil påvirke foretaket og foretakets investeringer

De første endringene kommer på nyåret

PwC-advokat Næsse forteller at det i første omgang kommer tre forordninger fra EU:

Referanseverdiforordning: Den vil være todelt med en for virksomheter med lave karbonutslipp og en som omhandler virksomheter med positivt karbonavtrykk.
Forordning for offentliggjøring av bærekraftsrisiko: denne vil «avsløre» hvilke virksomheter som er utsatte for klimaendringer (for eksempel vintersportsteder/skianlegg) og hvilke virksomheter bidrar negativt til klimaendringer (kullkraftindustri/-verk)
Taksonomiforordningen: Definering av begreper av hva som er bærekraftig.

Hva defineres som en økonomisk bærekraftig aktivitet (EUs taksonomi)?

En del av EU-kommisjonens handlingsplan for finansiell bærekraft er å etablere et klassifiseringssystem (taksonomi) for hva som kan kalles bærekraftige aktiviteter.

En økonomisk aktivitet er bærekraftig om den i stor grad bidrar til å oppfylle et av seks definerte miljømål, og samtidig ikke i betydelig grad skader et annet av disse målene. Aktiviteten kan heller ikke bryte med grunnleggende arbeidsrettslige konvensjoner (ILO-konvensjoner). Miljømålene vil bli spesifisert i ulike etapper gjennom utfyllende forskrifter.

Først ut er miljømål 1: Begrense klimaforandringene og 2: Tilpasning til klimaforandringene, som begge kommer sommeren 2020.

Tiltak i EU-kommisjonens handlingsplan for finansiell bærekraft

Etablere et EU-klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter (taksonomi)
Utvikle standarder og merkeordninger for grønne finansielle produkter (EU Ecolabel)
Fremme investeringer i bærekraftige prosjekter
Fremme bærekraft ved finansiell rådgivning
Utvikle referanseindekser for investering i bærekraftig virksomhet
Bedre integrering av bærekraft i kredittvurderinger og markedsanalyser
Tydeliggjøre investorers og kapitalforvalteres plikter rundt bærekraft
Inkludere bærekraft i regelverk om kapitalkrav
Styrke krav knyttet til bærekraft til regnskaps- og rapporteringsregler for selskaper
Fremme bærekraftig selskapsstyring og dempe kortsiktighet i kapitalmarkedene