{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.title}}
{{item.text}}
12/05/20
- Dette er bare startskuddet, sier bærekraftsdirektør Hanne Løvstad og kollega Daniel Næsse om EUs regelendringer.
Interessen for bærekraftige finansprodukter har vokst kraftig. Ifølge tall fra finansbransjens globale organisasjon Institute of International Finance (IIF) vokste kreditt til bærekraftige formål med 30 prosent i 2019. Samtidig advarer IFF at fragmenterte rammeverk og reguleringer bremser veksten i bærekraftig finans.
I møte med en mulighet til å akselerere arbeidet med å skape en ny, bærekraftig økonomi og samfunnsutvikling etter COVID-19 er diskusjonen om bærekraft reaktualisert.
Men hvordan kan vi vurdere hvilke investeringer som faktisk er bærekraftige? Og hvor sikre er finansbransjen selv på at virksomhetene de grønnstempler faktisk er grønne?
Uklare kriterier har gjort at flere har etterlyst standarder og omforente begreper for hva som er grønt. Mangelen på standardisering har gjort det vanskelig å vurdere om for eksempel fond er så grønne eller bærekraftige som de hevder, og har senket terskelen for grønnvasking hos enkelte aktører.
– Vi har sett eksempler på at investeringer stopper opp, fordi vi ikke har en felles definisjon på hva som er bærekraftig. For en vanlig kunde er det veldig krevende å finne ut hva man egentlig investerer i, sier Daniel Næsse, advokat og direktør i PwC.
9. mars publiserte EU-kommisjonens ekspertgruppe sin endelige rapport om et klassifiseringssystem (se faktaboks om taksonomi) som skal gjøre det tydeligere hva som er en bærekraftig aktivitet.
- Det viktigste å ta inn over seg er at klassifiseringssystemet kun er startskuddet. De neste 2–3 årene kommer det nye EU-regler og -direktiver på løpende bånd, sier Næsse (se faktaboks om kommende endringer).
På nyåret kommer det et klassifiseringssystem (se faktaboks om taksonomi) som skal gjøre det tydeligere hva som er en bærekraftig aktivitet.
- Det viktigste å ta inn over seg er at klassifiseringssystemet kun er startskuddet. Fra nyåret kommer det tre nye forordninger (se faktaboks om de første endringene), og de neste 2–3–4 årene kommer det nye EU-regler og -direktiver på løpende bånd, sier Næsse.
Vi kan forvente at EU vil inkludere bærekraftskrav i kapitalkrav, kredittrating og regnskapsregler. Regler for selskapsstyring vil bli påvirket i større og større grad.
En fellesnevner i forhold til klimaendringer er at foretakene skal vurdere både
I første omgang kommer tre forordninger fra EU:
Referanseverdiforordning: Den vil være todelt med en for virksomheter med lave karbonutslipp og en som omhandler virksomheter med positivt karbonavtrykk.
Forordning for offentliggjøring av bærekraftsrisiko: denne vil «avsløre» hvilke virksomheter som er utsatte for klimaendringer (for eksempel vintersportsteder/skianlegg) og hvilke virksomheter bidrar negativt til klimaendringer (kullkraftindustri/-verk)
Taksonomiforordningen: Definering av begreper av hva som er bærekraftig.
En del av EU-kommisjonens handlingsplan for finansiell bærekraft er å etablere et klassifiseringssystem (taksonomi) for hva som kan kalles bærekraftige aktiviteter.
En økonomisk aktivitet er bærekraftig om den i stor grad bidrar til å oppfylle et av seks definerte miljømål, og samtidig ikke i betydelig grad skader et annet av disse målene. Aktiviteten kan heller ikke bryte med grunnleggende arbeidsrettslige konvensjoner (ILO-konvensjoner). Miljømålene vil bli spesifisert i ulike etapper gjennom utfyllende forskrifter.
De foreslåtte kriteriene for miljømål 1: Begrense klimaforandringene og 2: Tilpasning til klimaforandringene, ble publisert 9. Mars, og vil implementeres gjennom EU-lovgivning innen utgangen av 2020.
Kriteriene for de resterende fire målene publiseres i 2021 og vil implementeres i 2022.
Advokat | Direktør | Leder finansjuridiske tjenester, PwC Norway
Tlf: 971 75 717