Grønne investeringer i den nye normalen

12/05/20

Hanne Løvstad, bærekraftsdirektør i PwC. Hun leder PwCs bærekraftsteam, som til daglig jobber tett med advokater, teknologer og finansielle rådgivere.

- Dette er bare startskuddet, sier bærekraftsdirektør Hanne Løvstad og kollega Daniel Næsse om EUs regelendringer.

Fremover blir det enklere å investere i selskaper som gjør verden til et bedre sted, og vanskeligere å drive grønnvasking

Interessen for bærekraftige finansprodukter har vokst kraftig. Ifølge tall fra finansbransjens globale organisasjon Institute of International Finance (IIF) vokste kreditt til bærekraftige formål med 30 prosent i 2019. Samtidig advarer IFF at fragmenterte rammeverk og reguleringer bremser veksten i bærekraftig finans.

I møte med en mulighet til å akselerere arbeidet med å skape en ny, bærekraftig økonomi og samfunnsutvikling etter COVID-19 er diskusjonen om bærekraft reaktualisert.

Men hvordan kan vi vurdere hvilke investeringer som faktisk er bærekraftige? Og hvor sikre er finansbransjen selv på at virksomhetene de grønnstempler faktisk er grønne?

Behov for definisjon på hva som er bærekraftig 

Uklare kriterier har gjort at flere har etterlyst standarder og omforente begreper for hva som er grønt. Mangelen på standardisering har gjort det vanskelig å vurdere om for eksempel fond er så grønne eller bærekraftige som de hevder, og har senket terskelen for grønnvasking hos enkelte aktører. 

– Vi har sett eksempler på at investeringer stopper opp, fordi vi ikke har en felles definisjon på hva som er bærekraftig. For en vanlig kunde er det veldig krevende å finne ut hva man egentlig investerer i, sier Daniel Næsse, advokat og direktør i PwC.

9. mars publiserte EU-kommisjonens ekspertgruppe sin endelige rapport om et klassifiseringssystem (se faktaboks om taksonomi) som skal gjøre det tydeligere hva som er en bærekraftig aktivitet. 

- Det viktigste å ta inn over seg er at klassifiseringssystemet kun er startskuddet. De neste 2–3 årene kommer det nye EU-regler og -direktiver på løpende bånd, sier Næsse (se faktaboks om kommende endringer).

Dette bør du gjøre nå

Kartlegg hvilke krav som vil gjelde for de ulike delene av virksomheten

– Det kommer egne krav for bank, forsikring og kapitalforvaltning. Er du DNB, treffes du av alt. Er du derimot en mindre bank, må du kanskje bare forholde deg til deler av regelverket, sier Løvstad. Under finner du en oversikt over hvordan ulike type foretak vil påvirkes av de reglene som det allerede finnes konkrete forslag på.

Fastsett foretakets strategi og ambisjonsnivå på området for bærekraft og bærekraftsrisiko

– Om man ikke allerede har stilt seg dette spørsmålet, er det på høy tid. Ønsker dere å følge regelverkets minimumsnivå, eller å ta en ledende posisjon for å utnytte mulighetene? Jeg tror det absolutt smarteste er å etterstrebe en ledende posisjon. Det kan gi et konkurransefortrinn, også når bærekraft etterhvert blir mer mainstream. Kunder med tydelige bærekraftspreferanser vil velge den virksomheten med sterkest profil, sier Løvstad.

Kartlegge gap mellom dagens status og regelverkskrav eller foretakets ambisjon, og legg en plan for arbeidet fremover

– Fordi det frem til i dag ikke har eksistert et felles klassifiseringssystem, må bransjen starte fra scratch med å klassifisere hvert enkelt produkt, tjeneste eller investeringsobjekt. Her gjelder det å starte tidlig med å legge en langsiktig plan for hvordan virksomheten over tid skal skaffe seg en fullstendig oversikt, sier Løvstad.

Hun forsetter: De fleste IT systemer som brukes i dag, har ikke funksjoner til å tagge grønne produkter eller merke kunders virksomhet. En strategi kan være å gå gjennom alt du har og tagge på nytt. Alternativt beslutte at alle nye prosjekter fra 2020 skal tagges. Da vil du kanskje ha oversikt over alt etter ti år.

– Banker er allerede pålagt å forstå kundens risikoprofil. Med de nye bærekraftsreglene fra EU, pålegges de også å forstå kundens bærekraftspreferanser. Det betyr at du som rådgiver i en bank skal vite om kunden er villig til å investere i olje, eller bare i fornybare fond. Dersom dere ønsker å ta en ledende posisjon på bærekraft, er dette et tiltak det er smart å implementere allerede nå. På tjenestedesignspråket er dette et klassisk eksempel på å «dulte» kundene i riktig retning. Sannsynligheten for at flere vil velge grønt, hvis de alltid får spørsmål om det, er høy.

Bærekraftsarbeid bør ikke være et isolert område, men integreres i foretakets beslutninger fra toppnivå og nedover

– Det blir viktig å bygge en kultur for bærekraft, der absolutt alle i virksomheten kjenner sin rolle i bærekraftsarbeidet. Og så må du ha god kommunikasjonsflyt opp til ledelsen og styre, og tilbake ut i organisasjonen, sier Løvstad. 

Ny taksonomi

På nyåret kommer det et klassifiseringssystem (se faktaboks om taksonomi) som skal gjøre det tydeligere hva som er en bærekraftig aktivitet. 

- Det viktigste å ta inn over seg er at klassifiseringssystemet kun er startskuddet. Fra nyåret kommer det tre nye forordninger (se faktaboks om de første endringene), og de neste 2–3–4 årene kommer det nye EU-regler og -direktiver på løpende bånd, sier Næsse.

Vi kan forvente at EU vil inkludere bærekraftskrav i kapitalkrav, kredittrating og regnskapsregler. Regler for selskapsstyring vil bli påvirket i større og større grad. 

En fellesnevner i forhold til klimaendringer er at foretakene skal vurdere både 

  • hvordan foretakets virksomhet og investeringer påvirker klimaet og
  • hvordan klimaendringene vil påvirke foretaket og foretakets investeringer 
Her er en oversikt over hvilke type foretak som påvirkes direkte

Kommende endringer

I første omgang kommer tre forordninger fra EU:

  • Referanseverdiforordning: Den vil være todelt med en for virksomheter med lave karbonutslipp og en som omhandler virksomheter med positivt karbonavtrykk.

  • Forordning for offentliggjøring av bærekraftsrisiko: denne vil «avsløre» hvilke virksomheter som er utsatte for klimaendringer (for eksempel vintersportsteder/skianlegg) og hvilke virksomheter bidrar negativt til klimaendringer (kullkraftindustri/-verk)

  • Taksonomiforordningen: Definering av begreper av hva som er bærekraftig. 

Hva defineres som en økonomisk bærekraftig aktivitet (EUs taksonomi)? 

En del av EU-kommisjonens handlingsplan for finansiell bærekraft er å etablere et klassifiseringssystem (taksonomi) for hva som kan kalles bærekraftige aktiviteter. 

En økonomisk aktivitet er bærekraftig om den i stor grad bidrar til å oppfylle et av seks definerte miljømål, og samtidig ikke i betydelig grad skader et annet av disse målene. Aktiviteten kan heller ikke bryte med grunnleggende arbeidsrettslige konvensjoner (ILO-konvensjoner). Miljømålene vil bli spesifisert i ulike etapper gjennom utfyllende forskrifter. 

De foreslåtte kriteriene for miljømål 1: Begrense klimaforandringene og 2: Tilpasning til klimaforandringene, ble publisert 9. Mars, og vil implementeres gjennom EU-lovgivning innen utgangen av 2020.

Kriteriene for de resterende fire målene publiseres i 2021 og vil implementeres i 2022.

 

Tiltak i EU-kommisjonens handlingsplan for finansiell bærekraft 

  • Etablere et EU-klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter (taksonomi)
  • Utvikle standarder og merkeordninger for grønne finansielle produkter (EU Ecolabel)
  • Fremme investeringer i bærekraftige prosjekter
  • Fremme bærekraft ved finansiell rådgivning
  • Utvikle referanseindekser for investering i bærekraftig virksomhet 
  • Bedre integrering av bærekraft i kredittvurderinger og markedsanalyser
  • Tydeliggjøre investorers og kapitalforvalteres plikter rundt bærekraft
  • Inkludere bærekraft i regelverk om kapitalkrav
  • Styrke krav knyttet til bærekraft til regnskaps- og rapporteringsregler for selskaper 
  • Fremme bærekraftig selskapsstyring og dempe kortsiktighet i kapitalmarkedene

 

 

 

{{filterContent.facetedTitle}}

Kontakt oss

Hanne Løvstad

Hanne Løvstad

Direktør | Bærekraft & klimarisiko | Risk Advisory Services, PwC Norway

Lars Erik Fjørtoft

Lars Erik Fjørtoft

Partner | Leder IT Risk, PwC Norway

Tlf: 974 74 469

Daniel Næsse

Daniel Næsse

Advokat | Direktør, PwC Norway

Tlf: 971 75 717