{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
Vi ser imidlertid at finansskatten er et av skatteetatens fokusområder hvor de også har igangsatt flere kontroller, slik at vi anbefaler de holdingselskaper som ikke har foretatt en vurdering av om de omfattes, å ha det på agendaen snarlig.
Finansskatten - et alternativ til merverdiavgift på finansielle tjenester
Omsetning og formidling av finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift. Dette innebærer at det ikke skal beregnes utgående mva ved omsetning av slike tjenester. Bakgrunnen for unntaket er først og fremst knyttet til at det tradisjonelt har vært vanskelig å fastsette et egnet grunnlag for å beregne avgift, for eksempel for bankenes rentemarginer.
Det ble i en lengre periode argumentert (fra flere hold) for at finanssektoren bør avgiftsbelegges som andre næringer. Bakgrunnen for dette er at unntaket for finansielle tjenester er uheldig ved at det vrir produksjon og forbruk mot finansielle tjenester og bort fra relativt sett dyrere, avgiftsbelagte varer og tjenester.
For å avhjelpe på dette ble finansskatten innført i 2017.
En skatt på lønn og overskudd
Finansskatten består av to elementer:
- Arbeidsgivere i finanssektoren ilegges en ekstraskatt på lønnsgrunnlaget på 5 %
- Forhøyet selskapsskatt for finansforetak (25 % og ikke 22 % (2020)), altså en høyere beskatning på overskudd
Den ekstra arbeidsgiveravgiften har vært særlig kritisert fra både politiske og finansielle aktører, da det i realiteten er kundene og de ansatte som sitter igjen med regningen. Argumentasjonen bygger på at det er dyrere å ha ansatte i finansnæringen, og presset på å outsource og nedbemanne vil øke.
Hvem omfattes av finansskatten?
Formålet med finansskatten er å korrigere for manglende merverdiavgift på finansielle tjenester. Virkeområdet for finansskatten går imidlertid lenger enn merverdiavgiftsfritaket. Det skal svares finansskatt for arbeidsgivere som utøver aktiviteter som omfattes av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» (kode 64-66) i SSBs standard for næringsgruppering. I næringsområde K finner vi også «holdingselskaper».
Men hva menes med «holdingselskaper» ifht finansskatten?
Utfordringen er at lovgiver nok har vært litt lettvint i sin utarbeidelse av lovforarbeidene, da SSBs næringsområde K ikke er ment å fungere som en kilde eller definisjon for lovgivningsformål, men for næringsformål, primært for å dekke statistiske behov for SSB. Dette har skapt unødvendig usikkerhet.
I forarbeidene er det presisert at det ikke er avgjørende hvilken næringskode virksomheten er registrert under, men hva slags virksomhet som faktisk utøves. Man må da allikevel gå tilbake til næringskodene for å se om de gir tilstrekkelig svar.
En ekstra utfordring er at det ikke bare er gjeldende næringskoder som er tilgjengelig på SSBs hjemmesider, men også tidligere versjoner. Basert på lovgivningsteknikken må imidlertid gjeldende næringskode legges til grunn.
Næringskode K – hvilke holdingselskaper omfattes?
For holdingselskapene er det naturlig å ta utgangspunkt i kode 64 «Finansieringsvirksomhet» - med underkoder. I underkode 64.20 er holdingselskapers virksomhet definert slik:
Holdingselskapers virksomhet inkluderer:
«Omfatter holdingselskapers virksomhet, dvs. enheter som gjennom eierforhold kontrollerer andre selskaper, dvs. datterselskap eller en gruppe datterselskaper og hovedvirksomheten er å eie gruppen av datterselskaper.
Holdingselskapene i denne næringsgruppen leverer ingen andre tjenester til datterselskapene, dvs. de forvalter eller styrer ikke andre enheter.»
Samtidig unntas holdingselskaper som driver følgende virksomhet:
«Aktiv forvaltning av foretak, foretakets planlegging og beslutningstaking grupperes under: 70.10 Hovedkontortjenester.»
Kode 70 (altså hovedkontortjenestene) er ikke en del av næringskode K, men næringskode M! Dersom virksomheten faller inn under denne koden er man altså utenfor finansskatten.
I underkode 70.10 «Hovedkontor tjenester» finner vi følgende definisjon:
«Omfatter tilsyn med og styring av andre enheter i selskapet eller foretaket, ivaretakelse av den strategiske og organisatoriske planleggingen og beslutningstakingen i selskapet eller foretaket. Enheter i denne næringsgruppen utøver operasjonell kontroll og styrer den daglige driften i de tilknyttede enhetene, medregnet virksomheten til hovedkontorer og sentraliserte administrasjonskontorer, felleskontorer og distrikts- og regionskontorer»
I fortsettelsen av dette unntar SSB følgende aktiviteter:
«Aktiviteter som utøves av holdingselskaper og som ikke ivaretar styring grupperes under: 64.20 Holdingselskaper»
Dette er en sirkeldefinisjon det ikke er så lett å bli klok på, men noe veiledning finner vi også i underkodene til kode 64:
«Kode 64.201 – «Finansielle holdingselskaper»
Omfatter morselskap i eller deler av et finanskonsern i hht. Finansieringsvirksomhetsloven (finansforetaksloven fra 2016)
Kode 64.202 – «Spesielle holdingselskaper»
Omfatter norske holdingselskaper som inngår i konsern hvor all virksomhet foregår i utlandet. Eksempler er morselskaper i konsern hvor alle andre konsernselskaper er utenlandske og morselskapet selv ikke utøver egen virksomhet, samt mellomliggende holdingselskaper som utelukkende kanaliserer pengestrømmer mellom de utenlandske konsernselskapene»
Hvilke selskaper som omfattes av finansforetaksloven finner vi i definisjonen i finansieringsvirksomhetslovens § 1-3: Det omfatter banker, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak og holdingselskap i finanskonsern.
Skal man forholde seg til næringskode K vil derfor gruppen holdingselskap som faller innenfor finansskatten begrense seg til:
- Holdingselskaper som ikke forvalter eller styrer andre enheter
- Finansielle holdingselskaper (som definert i finansforetaksloven)
- Spesielle holdingselskaper (hvor all virksomhet foregår i utlandet)
Nærmere avgrensninger
Da et fåtall av norske holdingselskaper vil anses som «finansielle holdingselskaper» eller «spesielle holdingselskaper» står man igjen med en liten gruppe selskaper som ikke forvalter eller styrer andre enheter. Dette vil være typiske «investeringsselskaper», dvs selskaper som investerer i f.eks. aksjer og verdipapirer, men uten å forvalte eller styre andre enheter. Disse vil kunne falle inn under reglene om finansskatt.
Det er imidlertid ikke fullt så enkelt – og noen ytterligere avgrensninger for holdingselskapenes vedkommende er derfor nødvendig.
Holdingselskaper uten ansatte mm.
Rene holdingselskaper som ikke har ansatte og ikke utbetaler lønn vil ikke omfattes av finansskatten. Dette gjelder også den forhøyede selskapsskattesatsen på 25 %. Det er viktig å merke seg at utbetaling av ordinære styrehonorar ikke anses som lønn, da ordinært styrearbeid ikke skal regnes som finansiell aktivitet. Videre anses ikke holdingselskapers kjøp av tjenester som en lønnskostnad heller arbeidsgodtgjørelse i deltakerlignede selskaper, da dette anses som virksomhetsinntekt.
Holdingselskaper som yter hovedkontortjenester
Holdingselskaper som kun yter ordinære hovedkontortjenester overfor datterselskaper – eksempelvis gjennom aktiv styring, strategisk og organisatorisk planlegging, budsjettering osv. – omfattes som nevnt ikke av næringskode K, men næringskode M (kode 70.10).
Men; hvis holdingselskapet også yter finansielle tjenester i form av f.eks. finansiering, internbank eller lignende, omfattes disse delene (eller hele) virksomheten av finansskatt.
Holdingselskaper som kun er «investeringsselskaper»
«Investeringsselskaper» vil som nevnt ovenfor omfattes av næringsområde K. Dette gjelder selskap som på vegne av en eller en begrenset krets av aksjonærer investerer i f.eks. aksjer og verdipapirer med formål om avkastning og ikke varig innflytelse over den som har utstedt verdipapiret, typisk vil dette være minoritetsposter i børsnoterte selskaper, men er ikke begrenset til dette.
Unntak fra finansskatten
Det er altså en begrenset gruppe holdingselskap som relativt klart faller innenfor finansskatten. For de holdingselskapene som ikke driver rendyrket virksomhet innenfor eller utenfor finansskatten må man se hen til de tre unntakene fra plikten til å beregne finansskatt og vurdere om man faller innenfor, noe som vil være tilfelle:
- Dersom andelen av arbeidsgivers lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter utgjør mindre enn 30 % av arbeidsgivers totale lønnskostnader.
- Dersom lønn knyttet til merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet utgjør mer enn 70 % av arbeidsgivers samlede lønn.
- Dersom arbeidsgiver driver ikke-økonomisk aktivitet kan arbeidsgiver unnlate å beregne finansskatt på denne delen av lønnskostnadene. (Med mindre holdingselskapet har ikke-økonomisk virksomhet som formål er dette unntaket lite praktisk for de fleste privateiede holdingselskapene).
Dokumentasjon for unntak?
Man må kunne dokumentere overfor skattemyndighetene at ett av vilkårene for unntak er oppfylt. Et godt utgangspunkt er da at regnskap og timelister, fakturering osv. er ført på en slik måte at dette kan dokumenteres. Dette vil for mange føles som et byråkratisk onde, men kan i en del tilfeller være nødvendig.
Hvordan redusere risikoen?
- Eiere av holdingselskaper som kun driver «investeringsvirksomhet» bør ikke ta ut lønn fra holdingselskapet.
- Dersom holdingselskapet som driver «investeringsvirksomhet» også har investeringer i selskap man styrer og forvalter, bør holdingselskapet fakturere disse selskapene for de tjenester man utøver. Dersom mindre enn 30 % av lønnskostnadene relaterer seg til forvaltningen av verdipapirporteføljen faller man innenfor det førstnevnte unntaket ovenfor. (Merk at tjenester til datterselskapene normalt vil være merverdiavgiftspliktige, men eier holdingselskapet mer enn 85 % av slike datterselskaper kan man vurdere fellesregistrering for merverdiavgift, det kan gi avgiftsmessige fordeler – men også noen ulemper.)
- For holdingselskaper som driver hovedkontorvirksomhet – sørg for riktig registrering av næringskode.
- Holdingselskap som driver hovedkontorvirksomhet bør fakturere tjenestene som ytes til selskapene man styrer/forvalter. Dette underbygger dokumentasjonskravene og er normalt fornuftig ut i fra selskaps- og andre skatterettslige regler. Tjenestene er normalt merverdiavgiftspliktige slik at selskapet da ikke rammes av finansskatten r.
- Holdingselskap som driver hovedkontorvirksomhet, men som samtidig organiserer finansiering for konsernet – for eksempel gjennom konsernkontoordninger – eller som forvalter en verdipapirportefølje, bør sørge for tilstrekkelig dokumentasjon for tjenestene som faktureres datterselskapene og tidsbruken knyttet til disse tjenestene, slik at 30 % kravet dokumenteres oppfylt.
- Vurder hvor de ansatte i holdingselskapet egentlig hører hjemme – burde de i stedet vært flyttet til et datterselskap?
Kontakt oss
Ingen søkeresultat funnet
Hold deg faglig oppdatert
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Våre eksperter bistår deg
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}