Flere ubesvarte spørsmål kan nå krysses av, blant annet tidslinje for de ulike selskapenes rapportering. Og ja, selskapene som skal først ut av startblokken må rapportere allerede for 2024.
De viktigste punktene i lovforslaget
- Tidslinjen blir som forventet.
- Terskelverdiene for store foretak blir høyere enn tidligere foreslått. Dette innebærer at det er noen færre selskaper som får rapporteringsplikt.
- Statsforetak vil også omfattes av kravet om bærekraftsrapportering.
- Departementet kan fastsette i forskrift at også andre regnskapspliktige skal få rapporteringsplikt, og de varsler allerede nå at det kan bli aktuelt for store samvirkeforetak og boligbyggelag.
- Foretak med verdipapirer notert på regulert marked, får krav til bærekraftsrapportering uavhengig av foretaksform, gitt at de er over størrelsesgrensene for å bli rapporteringspliktige.
- Det foreslås ingen endringer i kravene til innhold til bærekraftsrapporten.
- På nåværende tidspunkt foreslås ikke regler om at uavhengige tilbydere av attestasjonstjenester (IASP-er) skal kunne attestere på bærekraftsinformasjonen.
- Selv om grensene for små foretak økes betydelig i regnskapsloven, forblir grensene etter åpenhetsloven uendret.
Det er tydelig at norske myndigheter ønsker å følge EUs tidsplan. Vi forventer derfor at lovendringene blir vedtatt før sommeren.
Når omfattes ditt selskap av kravene?
Rapporteringsplikten etter CSRD vil gjelde for store foretak/konsern og små og mellomstore børsnoterte foretak, unntatt mikroforetak. Rapporteringsplikten foreslås innført trinnvis, og etter samme modell som i CSRD.
- Minst 500 ansatte (årsverk i snitt) og
- Salgsinntekter > 580 MNOK eller
- Balansesum > 290 MNOK
- Salgsinntekter > 580 MNOK
- Balansesum > 290 MNOK
- Antall ansatte (årsverk i snitt) > 250
Børsnoterte SME** er foretak som tilfredsstiller minst to av tre vilkår:
- Salgsinntekter: 10 - 580 MNOK
- Balansesum: 5- 290 MNOK
- Antall ansatte (årsverk i snitt): 10-250
*Foretak som har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked i EU (i Norge: Oslo Børs og Euronext Expand)** Børsnoterte SME kan velge å vente med bærekraftsrapportering frem til regnskapsåret 2028, men må da oppgi i styrets årsberetning hvorfor bærekraftsinformasjonen ikke er gitt.
I tillegg vil foretak utenfor EØS som har minst ett stort eller børsnotert datterforetak eller en filial i EØS med salgsinntekter over 40 millioner euro, og som genererer salgsinntekter (net turnover) på mer enn 150 millioner euro i EØS, vil bli rapporteringspliktige fra 2028.
Endring i størrelseskategorier
Ved innføringen av CSRD får vi fire størrelseskategorier, store-, mellomstore-, små- og mikroforetak i regnskapsloven, og hvor alle kategorier er definert gjennom terskelverdier for balansesum, salgsinntekter og antall ansatte. Terskelverdiene for alle størrelseskategorier er økt betydelig sammenlignet med forslaget som lå i NOUen (NOU 2023: 15).
Hvilke foretak som omfattes av åpenhetsloven er definert gjennom gjeldende størrelseskategorier i regnskapsloven. Alle virksomheter som ikke er definert som små foretak, er omfattet. Ved innføring av CSRD får vi som nevnt ovenfor nye størrelseskategorier i regnskapsloven, og det ble reist spørsmål om dette skulle påvirke åpenhetsloven. Barne- og familiedepartementet har varslet en evaluering av åpenhetslovens effekt og det gjøres ikke endringer i hvilke foretak som skal rapportere per nå.
Hvilke foretakstyper omfattes av rapporteringskravene
Foretakstypene som omfattes av rapporteringsplikt etter forslaget er nå:
| Aksjeselskap |
| Allmennaksjeselskaper |
| Partrederier, ANS og KS hvor alle deltakerne som har ubegrenset ansvar, er selskaper med begrenset ansvar |
| Banker |
| Kredittforetak |
| Forsikringsforetak |
| Statsforetak |
| Norsk filial av et foretak utenfor EØS med rapporteringsplikt etter CSRD |
Foretak over terskelverdiene som har utstedt verdipapirer som er notert på regulert marked i Norge og med Norge som hjemstat, uavhengig av foretaksform. |
De ovennevnte foretakstypene tilsvarer EUs minimumskrav, men i tillegg har Norge foreslått at statsforetak skal omfattes av rapporteringsplikten. Det er videre foreslått at andre foretakstyper kan bli omfattet av rapporteringskravene etterhvert. Store samvirkeforetak og boligbyggelag er løftet frem som særlig aktuelle i første omgang. Begrunnelsen for en utvidelse er at foretakets størrelse, virksomhet og rolle i kapitalmarkedet bør være avgjørende for krav om bærekraftsinformasjon, ikke selskapsform. Eventuell utvidelse utover statsforetak avventes frem til man har vunnet mer erfaring med bærekraftsrapportering.
Alternative investeringsfond (AIF) og UCITS-fond er unntatt fra kravene om bærekraftsrapportering.
En viktig avklaring er at foretak over terskelverdiene som har utstedt verdipapirer som er notert på et regulert marked i Norge og med Norge som hjemstat, blir omfattet av rapporteringskravene, uavhengig av foretaksform. Det betyr at for eksempel et stort samvirkeforetak med en notert obligasjon på Oslo Børs kan bli rapporteringspliktig allerede for 2024.
Om og når krav til rapportering inntreffer for foretak er avhengig av foretakstype, størrelseskategori, om foretaket er børsnotert og av bærekraftsrapportering for øvrig i konsernet. Vurderingen av om man er rapporteringspliktig kan være kompleks.
Ingen endringer i krav til innhold
Kravet til innhold i bærekraftsrapporten er uendret. Bærekraftsrapporteringen skal skje i samsvar med EU-standarder for slik rapportering (European Sustainability Reporting Standards - ESRS). I norsk lovgivning vil standardene fastsettes i form av forskrifter.
Bærekraftsrapporten skal inkludere rapportering i tråd med EU-taksonomien.
— Rapportert informasjon skal være sammenlignbar, pålitelig og lett for brukerne å finne. Nye krav skal både gi klarhet i hvilken bærekraftsinformasjon som skal rapporteres og gjøre det lettere for bedriftene å få den informasjonen de trenger for selv å rapportere, opplyser Moe-Helgesen.
Ut med grønnvasking - inn med transparens og relevans
Bærekraftsrapporten skal attesteres av foretakets valgte revisor for finansiell rapportering eller av en annen statsautorisert revisor som velges for å attestere bærekraftsrapporten. I motsetning til lovutvalget, åpner ikke departementet for at alternative tilbydere av attestasjonstjenester, såkalte IASPer, kan attestere. Departementet foreslår at det gis en hjemmel i forskrift som åpner for eventuell attestasjon i regi av IASPer på et senere tidspunkt.
I første omgang skal rapporten attesteres med moderat grad av sikkerhet, men planen er på sikt å gå over til betryggende sikkerhet, det vil si samme sikkerhetsnivå som ved revisjon av finansiell informasjon.
Krav til attestasjon er et resultat av ønske fra investorer og andre brukere om mer pålitelig bærekraftsinformasjon.
— Innføring av CSRD er den største endringen vi har hatt innen selskapsrapportering på mange tiår, og et viktig virkemiddel for å lykkes med grønn omstilling i Europa og Norge, sier Moe-Helgesen.
CSRD kort oppsummert
- Formål
- Hvem
- Når
- Hvordan
- Hva
- Attestasjon
- Revisjonsutvalget
Formål
EUs bærekraftsdirektiv, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), skal bidra til overgangen mot et bærekraftig og inkluderende økonomisk og finansielt system, i samsvar med European Green Deal og FNs bærekraftsmål. I Norge er dagens rapporteringskrav gitt gjennom regnskapslovens krav til redegjørelse om samfunnsansvar (§ 3-3 c) for enkelte foretak. Disse reglene erstattes nå av CSRD og vil omfatte langt flere foretak enn ved dagens krav.
Hvem
CSRD gjelder for alle store foretak/konsern innenfor de definerte foretakstypene og alle foretak med verdipapirer notert på regulert marked i EØS med mindre foretaket er et børsnoterte mikroforetak.
Når
Rapporteringspliktene innføres trinnvis:
- Regnskapsåret 2024 (rapportering i 2025): Foretak av allmenn interesse med over 500 ansatte, og enten balansesum på 290 millioner kr eller salgsinntekter på 580 millioner kr.
- Regnskapsåret 2025 (rapportering i 2026): Store foretak, som definert i proposisjonen.
- Regnskapsåret 2026 (rapportering i 2027): Små og mellomstore noterte foretak (SME), og store foretak definert som “mindre og ikke-komplekse finansforetak” og visse forsikringsforetak.
Hvordan
Bærekraftsinformasjonen skal gis i en egen dedikert del i styrets årsberetning. Foretakene plikter å utarbeide årsberetningen i et maskinlesbart format (XHTML-format). Bærekraftsinformasjonen, herunder nøkkeltallene som kreves opplyst i henhold til taksonomien, skal merkes (tagges) digitalt. Ved digital merking (ESEF-format) kan informasjonen leses av både maskiner og mennesker.
Hva
Foretakene skal rapportere på vesentlig bærekraftsinformasjon. Det vil si den informasjonen som er nødvendig for at brukerne av informasjonen skal forstå både hvordan bærekraftsforhold påvirker foretaket, og informasjon som er nødvendig for å forstå hvordan foretaket påvirker mennesker og miljøet. Eksempel på bærekraftsforhold kan være klima, forurensing, arbeidsforhold, overholdelse av menneskerettigheter, anti-korrupsjon og bekjempelse av bestikkelser, samt styringselementer. For å identifisere hva som skal anses å være vesentlig bærekraftsinformasjon, skal foretaket gjøre en dobbel vesentlighetsanalyse i tråd med kravene som er beskrevet i ESRS.
Miljø/klima: Foretakene skal rapportere vesentlig informasjon knyttet til miljøspørsmål, inkludert tiltak for å hindre klimaendringer, tilpasning til klimaendringer, vann- og marine ressurser, bruk av ressurser og sirkulær økonomi, forurensning, biologisk mangfold og økosystemer. Merk at miljøforholdene som kreves rapportert etter CSRD, tilsvarer de seks miljømålene i taksonomien.
Sosiale forhold: Foretakene skal rapportere vesentlig informasjon knyttet til sosiale forhold inkluderer blant annet arbeidsforhold, respekt for menneskerettigheter, like muligheter uavhengig av kjønn, urfolks rettigheter og forbrukerrettigheter.
Governance: Foretakene skal gi vesentlig informasjon knyttet til virksomhetsstyring, herunder rollen til foretakets administrasjon, ledelse og tilsynsfunksjoner knyttet til bærekraftsforhold, forretningsetikk og bedriftskultur, inkludert anti-korrupsjon og -bestikkelser, intern kontroll og risikostyringssystemer, for å nevne noe.
Attestasjon
Tillit til bærekraftsinformasjonen skal sikres gjennom krav om attestasjon fra revisor. Attestasjonen skal i en innledende fase gis med moderat sikkerhet (limited assurance). Det er EUs intensjon at attestasjonen på sikt skal gis med betryggende sikkerhet.
Revisjonsutvalget
Revisjonsutvalget får blant annet ansvar for å informere styret om revisjon av bærekraftsrapporteringen samt overvåke prosessene knyttet til bærekraftsrapportering, selskapets interne kvalitetskontroll- og risikostyringssystemer knyttet til bærekraftsrapporteringen og revisjonen av bærekraftsrapporten.
Er din bedrift rigget for CSRD?
Vi hjelper deg å legge en plan, navigere i kravene og se etter nye forretningsmuligheter.
Vær i forkant!
Vi gir deg oversikt over det regulatoriske landskapet.