Skip to content Skip to footer
Søk

Loading Results

ESA gjør det enklere å gi grønn statsstøtte

Nye retningslinjer åpner for statlig støtte til flere typer investeringer og teknologier som kan bidra til at målsettingen om et bærekraftig samfunn nås.

I februar i år vedtok ESA - EFTAs overvåkningsorgan - reviderte retningslinjer for statsstøtte til klima-, miljø-, eller energirelaterte prosjekter (CEEAG). Retningslinjene erstatter tidligere retningslinjer for støtte til miljøvern- og energi-relaterte prosjekter som gjaldt for perioden 2014-2021 (EEAG).

De nye retningslinjene åpner for statlig støtte til flere typer investeringer og teknologier som kan bidra til at målsettingen om et bærekraftig samfunn nås. CEEAG åpner også for at staten kan gi støtte som dekker en større andel av mottakernes kostnader. I tillegg innfører CEEAG en enklere prosess for vurdering av notifisering av statsstøtte til klima-, miljø- eller energirelaterte prosjekter.

Overgangen til et mer bærekraftig samfunn krever grønne investeringer

De nye retningslinjene må ses i lys av EUs grønne giv (åpnes i nytt vindu) (the European Green Deal) som ble lagt fram av Europakommisjonen i 2019 og fastsatte ambisiøse målsettinger om å gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinentet før 2050.

Allerede ved publiseringen av EUs grønne giv ble det uttalt at statsstøtteregeleverket ville bli revidert for å bidra til en effektiv og sosialt inkluderende omstilling til klimanøytralitet uten at det oppstår konkurransevridninger.


Hva er statsstøtte?

Statsstøtte er økonomisk støtte fra stat og kommuner til virksomheter som er aktive i et marked.  Et vilkår for at noe skal anses som statsstøtte i EØS-forstand er at foretak mottar støtte fra et offentlig organ som innebærer en selektiv fordel man ikke ville fått under normale markedsforhold.

Støtte kan komme i mange former, herunder lån, statsgarantier, tilskudd, skattefritak etc. En åpenbar form for statsstøtte er tilskudd til foretak for å hjelpe til med kapitalinvesteringer.

Forbudet mot statsstøtte

For Norge er statsstøtte er regulert av EØS-avtalen. Reguleringen er harmonisert med resten av EØS-området, og tilsvarer EU-traktatens bestemmelser om statsstøtte.

Offentlig støtte er i utgangspunktet forbudt etter EØS-avtalen artikkel 61. Nye støtteordninger eller utvidelse av eksisterende kan ikke iverksettes før de er notifisert til ESA og godkjent. Støtte som utbetales i strid med iverksettelsesforbudet skal tilbakeføres.

Unntak fra forbudet mot statsstøtte

Selv om hovedregelen er at offentlig støtte ikke er tillatt, finnes det en rekke unntak som kan gjøre at støtten likevel anses som forenlig med det indre markedet. 

CEEAG (PDF, 1MB) gir retningslinjer for når ESA vil finne “grønn støtte” som forenlig med unntaket for støtte som har til formål å lette utviklingen av enkelte næringsgrener eller på enkelte økonomiske områder i artikkel 61 (3) c i EØS avtalen.

Tiltak som omfattes av CEEAG vil godkjennes av ESA. Klima, miljø og energitiltak som faller utenfor CEEAG kan også godkjennes av ESA. Siden det ikke er gitt forhåndsuttalelse om hvordan ESA vil utøve skjønn for slike tilfeller krever dette en mer omfattende og mindre forutsigbar notifikasjon prosess.

Det alminnelige gruppeunntaket (GBER) inneholder en oversikt over tiltak som er forhåndsgodkjent av ESA, og som derfor anses som forenlig støtte. Støtte som oppfyller vilkårene i GBER kan dermed tildeles uten notifikasjon. ESA vil bare vurdere statsstøtte etter CEEAG dersom støtten ikke faller inn under det alminnelige gruppeunntaket GBER. 

Det er også verdt å merke seg at GBER nå er under revisjon for å tilpasses EUs bærekraftsmålsetninger og komplementere CEEAG. . 

Hva er nytt?

CEEAG erstatter de tidligere retningslinjer for støtte til miljøvern- og energi-relaterte prosjekter som gjaldt for perioden 2014-2021. Det er gjort flere endringer for at statsstøtte kan bidra til flere grønne investeringer i fremtiden. 

For det første åpner CEEAG for statsstøtte til nye områder og teknologi (f.eks. miljøvennlig transport, biologisk mangfold og nye fornybare energikilder som hydrogen). 

For det andre blir det tillatt med støtte som dekker en større andel av mottakernes kostnader (opptil 100 %) og nye støtteinstrumenter som CO2-differansekontrakter. (PDF, 1,6MB)

For det tredje gjør CCEAG notifikasjonsprosessen mer fleksibel og enklere blant annet ved at kravet om individuelle meldinger for store grønne prosjekter som omfattes av støtteordninger som allerede er godkjent av ESA fjernes.

13 kategorier statsstøtte

CEEAG omfatter 13 ulike kategorier statsstøtte, blant annet støtte til/i form av: 

  • Reduksjon og fjerning av drivhusgasser, herunder støtte til fornybar energi og energieffektivitet (avsnitt 4.1).

  • Energieffektivisering av bygninger (avsnitt 4.2).

  • Investeringer som reduserer utslipp av CO2 fra luft-, vei-, jernbane-, vann- og sjøtransportsektoren (avsnitt 4.3).

  • Omstilling til sirkulærøkonomi (avsnitt 4.4).

  • Reduksjon av annen forurensning enn drivhusgasser (avsnitt 4.5).

  • Utbedring av miljøskader, gjenoppretting av naturtyper og økosystemer samt beskyttelse og gjenoppretting av biodiversitet (avsnitt 4.6).

  • Nedsettelse av skatter og avgifter for å gi insentiver til mer miljøvennlige forbruk og deltakelse i miljøvennlige prosjekter eller aktiviteter (avsnitt 4.7).

  • Elforsyningssikkerhet (avsnitt 4.8).

  • Energinfrastruktur for  (avsnitt 4.9).

  • Fjernvarme og fjernkjøling (avsnitt 4.10).

  • Nedsettelse av elavgifter til energiintensive brukere (avsnitt 4.11).

  • Støtte til ekstraordinære kostnader knyttet til lukking av kull-, i relation til lukningen af kul-, torv- og oljeskiferaktiviteter, som ikke er konkurransedyktige (avsnitt 4.12).

  • Undersøkelser og konsulentbistand vedrørende klima, miljøbeskyttelse og energi (avsnitt 4.13).

Ingen begrensninger for støtteintensitet

De tidligere retningslinjene EEAG, la begrensninger på hvor stor andel av den nødvendige finansiering til et prosjekt som kunne bli utbetalt i statsstøtte - den maksimale støtteintensiteten - for flere miljøtiltak.  

CEEAG opprettholder prinsippet om at statsstøtte må begrenses til det som er nødvendig for å utføre aktiviteten eller prosjektet som mottar statsstøtte. Kravet er oppfylt dersom støtten ikke overstiger de netto ekstra kostnadene som er nødvendige for å oppfylle støttens mål, sammenlignet med en kontrafaktisk situasjon uten støtte (avsnitt 3.2.1.3). Dermed kan støttemottaker oppnå inntil 100 prosent støtte etter CEEAG.

Det er videre ikke nødvendig å beregne netto ekstra kostnader hvis støtten fastsettes etter en åpen anbudsprosess basert på objektive kriterier som oppfyller krav til tydelighet, gjennomsiktighet, ikke-diskriminering, publisering og antall deltakere (punkt 48).

Denne typen anbudsprosess er i utgangspunktet påkrevd for flere typer støtte, herunder støtte til reduksjon og fjerning av drivhusgasser, kjøp og leasing av miljøvennlige kjøretøy, etablering av ladeinfrastruktur samt elforsyningsinfrastruktur.

Enklere notifisering

Før var statsstøttereglene slik at store prosjekter måtte ha egen notifisering til og godkjenning fra ESA, selv om støtte ble gitt innenfor allerede godkjente ordninger.

Dette kravet videreføres ikke i CEEAG. Dermed kan for eksempel Enova innenfor støtteprogrammer som de har fått godkjent av ESA tildele støtte uten å legge hvert enkelt prosjekt fram for ESA. Dermed blir saksbehandlingen raskere og mer effektiv.

Oppsummering

Med CEEAG har Kommisjonen lagt til rette for finansiering av det grønne skiftet gjennom mer fleksible retningslinjer som omfatter et bredt utvalg av klima-, miljø og energirelaterte investeringer og teknologier. Det at statsstøtte bli tilgjengelig for flere bedrifter, kan gi hardere konkurranse som igjen kan føre til økt innovasjon.

Anbudsprosesser kan gi mer effektiv gjennomføring av prosjekter, begrense overkompensasjon og gi deltakerne i prosessen insentiver til kostnadseffektivitet. Det gjenstår imidlertid å se hvor fleksible ESA vil være i anbudsprosesser hvor betingelsene for konkurranse ikke er tilstede, for eksempel fordi antallet deltakere ikke er tilstrekkelig

Kombinasjonen av vide støttekategorier som reduksjon og fjerning av drivhusgasser og anbudsprosesser kan åpne for konkurranse mellom ulike klimatiltak. For eksempel har Nederland en ordning som støtter utslippskutt direkte (PDF, 1,6MB). Måten dette gjøres på er at konkurransekriteriet for anbudsprosessen er euro per tonn CO2 reduserte utslipp slik at det er mulig for ulike klimavennlige teknologier å konkurrere om samme støtte.

Samlet sett synes dermed CEEAG å gjøre det enklere for flere klima-, miljø- eller energirelaterte prosjekter å få tildelt støtte, og gjøre mer kapital tilgjengelig for investeringer som er nødvendige for at man kan nå målsettingen om et bærekraftig samfunn, samtidig som hensynet til konkurranse ivaretas.

Kontakt oss

Even  Tukun

Even Tukun

Advokat, Siviløkonom | Senior Manager, PwC Norway

Tlf: 934 17 735